Eddie Chapman

Eddie Chapman
Eddie Chapman, fotografert av MI5, desember 1942
Født		16. nov. 1914 Burnopfield (England)
Død		11. des. 1997 (83 år) St. Albans (England)
Beskjeftigelse		Spion, dobbeltagent
Ektefelle		Betty Farmer (gift 1938–1997)
Barn		Diane Chapman (f. 1939) Suzanne Chapman (f. 1954)
Nasjonalitet		Engelsk
Eddie Chapman på Commons

Edward Arnold «Eddie» Chapman (født 16. november 1914, død 11. desember 1997) var en britisk kriminell og skapsprenger som ble rekruttert som dobbeltagent under den andre verdenskrig. Britisk etterretning ga ham kodenavnet ZigZag («sikksakk»). Han hadde en rekke kriminelle dekknavn som var kjent av britisk politi, blant dem Edward Edwards, Arnold Thompson og Edward Simpson. Hans tyske kallenavn var «Fritz» eller «Fritzchen». Chapman hadde et forhold til den norske agenten Dagmar Lahlum, som også var hemmelig agent for det britiske MI5 under krigen.

Liv og virke

Chapman ble født den 16. november 1914 i Burnopfield, County Durham, i nordlige England. Hans far var en tidligere maskinist i marinen som hadde endt opp som pubeier i Roker i Sunderland. Familien, hvor Chapman var den eldste av tre barn, hadde et omdømme for ulydighet og Chapman fikk selv dårlig veiledning fra sine foreldre. Til tross for at han var flink skulket han skolen for å gå på kino eller henge rundt på stranden.

Sytten år gammel sluttet Chapman seg til Coldstream Guards, hvor hans plikter blant annet var å vokte Tower of London. Chapman ble snart lei og etter ni måneder i hæren stakk han av under en seks dager lang permisjon sammen med en jente han hadde møtt i Soho. Etter to måneder ble han arrestert og dømt til 84 dager i militært fengsel i Aldershot. Da han ble løslatt, ble Chapman dimittert i vanære fra hæren. Chapman reiste deretter tilbake til Soho hvor han tok forskjellige strøjobber. Han startet en kriminell karriere, og ble arrestert i Skottland og siktet for å ha sprengt en safe i hovedkvarteret til Edinburgh Co-operative Society. Han betalte kausjon og reiste straks til Kanaløyene.

Chapman, fotografert av MI5 etter at han kom tilbake fra Tyskland.

Chapman skal ha sittet fengslet på en av Kanaløyene da de ble invadert av tyskerne. Det var i dette fengselet at han møtte den britiske statsborgeren Eric Pleasants som senere vervet seg til Waffen-SS, og de to ble venner i fengselet. De ble senere overført, sammen med skuespiller Anthony Faramus, til Paris, Frankrike der Chapman tilbød sine tjenester til tyskerne og begynte som hemmelig agent for dem. Under ledelse av det tyske Abwehr i Paris, ble Chapman blant annet opplært i sprengstoff, radiokommunikasjon, fallskjermhopping og spionasje før han ble sendt til England for å begå sabotasje-aksjoner. 16. desember 1942 ble Chapman fløyet til England og fikk blant annet i oppdrag å ødelegge en fly-fabrikk. Da han skulle hoppe i fallskjerm over England ble han sittende fast i luken da han prøvde å hoppe ut av flyet. Da han omsider fikk kommet løs og hoppet ut hadde flyet kommet et godt stykke fra det opprinnelige målet.

Da Chapman landet i England meldte han seg ved den lokale politistasjonen, og fortalte at han var en tysk spion som ville gi all sin informasjon til det britiske MI5. De britiske hemmelige tjenester hadde vært klar over Chapmans eksistens en god stund, via dekrypterte tyske kodemeldinger, og han fikk oppnevnt agent Ronnie Reed som sin kontakt i MI5. I januar 1943 forfalsket Chapman sammen med MI5 og Jasper Maskelyne et falskt sabotasjeangrep på en flyfabrikk i Hertfordshire. Da tyske rekognoseringsfly senere fotograferte området og de fiktive skadene ble tyskerne overbevist om at angrepet hadde vært vellykket.[1]

Dagmar Lahlum

Deretter ville MI5 sende Chapman tilbake til det nasjonalsosialistiske Tyskland for å plukke opp vesentlig informasjon om fienden. Chapman ble ikke sendt direkte til Tyskland, han ble tildelt en falsk identitet og ble med mannskapet på et handelsskip til Lisboa, og han skulle forlate skipet da det stoppet i Portugal. Da han kontaktet tyskerne fra ambassaden i Lisboa, foreslo Chapman et forsøk på å sprenge det britiske handelsskipet som han hadde seilt inn med, ved hjelp av en kamuflert bombe. Dette foreslo han på forespørsel fra britisk etterretning som ba ham få tak i eksempler på tyske sprenglegemer. Chapman fikk to tyske bomber som han ga til skipets kaptein som tok dem med til Storbritannia for videre undersøkelser. Tyskerne fikk ikke vite at skipet ikke ble skadet på reisen hjem. Men for å unngå at tyskerne begynte å tvile på Chapmans engasjement iscenesatte britene en undersøkelse av skipet da det returnerte til Storbritannia og sikret at tyskerne hørte om dette for å få dem til å tro at skipet var skadd. Etter en de-briefing i Tyskland ble Chapman tildelt Jernkorset for sitt arbeid med å tilsynelatende skade den britiske flyfabrikken og handelsskipet, noe som gjorde ham til den første engelskmann til å motta en slik utmerkelse siden Den fransk-prøyssiske krig i 1870-1871. Chapman ble deretter sendt til det okkuperte Norge for å undervise tyske spioner i Oslo.

Etter Operasjon Overlord i juni 1944 ble Chapman sendt til Storbritannia for å rapportere tilbake til tyskerne om nøyaktigheten i deres nye V-våpen. Han rapporterte til tyskerne at bombene hadde truffet det sentrale London selv om dette egentlig ikke var tilfelle. Som et resultat av denne desinformasjonen, korrigerte tyskerne aldri sine mål, med det resultat at de fleste V-bombene landet i Sør-London eller på landsbygda i Kent, og gjorde derfor langt mindre skade enn de ellers ville gjort dersom de hadde truffet den britiske hovedstaden.

Personlig liv

Chapman og hans Rolls-Royce.

Chapman var angivelig forlovet med to kvinner, Freda Stevenson i England og Dagmar Lahlum i Norge. Han forlot begge kvinnene etter krigen, og giftet seg med sin tidligere elsker Betty Farmer som han hadde forlatt i 1938 da han ble sendt i fengsel på Kanaløyene. Chapman returnerte til Storbritannia i 1944, hvor han og Betty Farmer fikk datteren Suzanne i 1954. Hans biografi, The Real Eddie Chapman Story, ble publisert i 1953. Filmen Triple Cross av regissør Christopher Plummer som kom ut i 1966 var løst basert på Chapmans liv under andre verdenskrig.

Chapman døde den 11. desember 1997 av hjertesvikt.

Litteratur

• Chapman, Edward; Owen, Frank (1953): The Eddie Chapman Story, New York City: Pub: Messner, ASIN B0000CIO9B
• Booth, Nicholas (2007): Zigzag – The Incredible Wartime Exploits of Double Agent Eddie Chapman, London: Portrait, ISBN 0749951567
• Macintyre, Ben (2007): Agent Zigzag: The True Wartime Story of Eddie Chapman, Lover, Betrayer, Hero, Spy. London: Bloomsbury. ISBN 0-7475-8794-9.
• Reed, Nicholas (2011): My Father, the Man Who Never Was: Ronnie Reed, The Life and Times of an MI5 Officer, Folkestone: Lilburne Press. ISBN 978-1-901167-21-4. s. 60–92.
• Tallandier, Ed (2011): Eddie Chapman, Ma Fantastique histoire. Texto. ISBN 978-2-84734-822-4.
• Masterman, John Cecil ([1972] 2013): The Double-Cross System. London: Vintage, Random House. ISBN 9780099578239.
• «Eddie Chapman (Agent Zigzag)». MI5.
• NationalArchives (28. mars 1943): «KV 2 The Security Service: Personal (PF Series) Files; World War II; Double Agent Operations; KV 2/461 Edward Arnold Chapman, code-named Zigzag: British». The National Archives.
• Macintyre, Ben (2011): «Double Agent: The Eddie Chapman Story» Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine.. Walkergeorgefilms.co.uk.

Eksterne lenker

• (en) Eddie Chapman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Eddie Chapman, War Hero», nettsted for Eddie Chapman
• «US Defence Intelligence Agency uses Eddie Chapman case as an example» av A Denis Clift, President Joint Military Intelligence, College Harvard University, 20. februar 2003
• Max Arthur, Obituary: Eddie Chapman , The Independent, 6 January 1998