E (språk)

E
Kjang e
Brukt i		Kina
Region		Guangxi
Antall brukere		9 000 (2008)
Lingvistisk klassifikasjon		Blandingsspråk E
Språkkoder
ISO 639-3		eee
Glottolog		eeee1240

E (forenklet kinesisk: 诶话; tradisjonell kinesisk: 誒話; pinyin: Ē huà) eller wuse/wusehua (forenklet kinesisk: 五色话; tradisjonell kinesisk: 五色話; pinyin: Wŭsè huà; bokstavelig «farget språk») er et blandingsspråk som er en blanding mellom tai-språk og kinesisk som snakkes primært i det autonome fylket Rongshui i Guangxi i Kina. E inneholder trekk fra både kinesisk og tai-språk, hovedsakelig der kinesiske ord tilpasses grammatikken til tai-språkene. E er et tonespråk med sju toner og inneholder noen sjeldne fonemer: ustemte versjoner av nasale konsonanter og alveolar lateral approksimant.

Etymologi

Es uvanlige korte navn skrevet med pinyin, som også er dets autonym, består av enkeltbokstaven e. Tegnet, som skrives «诶» i forenklet kinesisk og «誒» i tradisjonell kinesisk, uttrykker vanligvis bekreftelse. Språkets brukere refererer også til språket som kjang e. wusehua er et annet, nedlatende navn på e.

Geografisk utbredelse

I 1992 ble e snakket av rundt 30 000 mennesker, men innen 2008 hadde dette tallet sunket til 9 000. De fleste etalende klassifiseres som zhuanger av den kinesiske regjeringen. Etalere bor primært i Guangxi, mer spesifikt i det autonome fylket Rongshui og tilgrensende områder i Luocheng Mulao. Etnlogoue klassifiserer e som rang 6b (truet). Andre språk etalere bruker er kantonesisk og guiliu-varianten av sørvestmandarin.

Fonologi

Konsonantene og vokalene i e er for det meste de samme som i foreldrespråkene. Det har imidlertid noen uvanlige konsonanter: de ustemte nasale konsonantene [n̥], [ŋ̥] og [m̥], og den ustemte alveolare laterale approksimanten [l̥]. Alle er ustemte varianter av konsonanter som i de fleste andre språk nesten alltid er stemte. E tillater stavingsbærende konsonanter og diftonger.

Konsonanter

		Labial	Alveolar		Alveo- palatal	Velar		Glottal
			vanlig	sib.		vanlig	lab.
Nasal		m m̥	n n̥			ŋ ŋ̥
Plosiv	vanlig	p	t	t͡s		k	kʷ
	aspirert	pʰ	tʰ	t͡sʰ		kʰ
Frikativ		f		s	ɕ			h
Approksimant			l l̥		j		w

Vokaler

	Fremre	Bakre
	urundet	urundet	rundet
Trang	i y		u
Halvtrang	e		o
Sentral		ə
Halvåpen	ɛ
Åpen		a

I likhet med de fleste andre språk i Sørøst-Asia, inkludert tai-språkene og variantene av kinesisk, er e et tonespråk. Det beskrives at språket har sju toner, der den sjuende varierer allofonisk med lengden på vokalen den tilhører. Med numre fra 1 til 5, der 1 er den laveste og 5 er den høyeste tonen, er konturene til de forskjellige tonene i e som følger.

Tonekonturer

Tone		Kontur	Tonebokstav
1.		42	˦˨
2.		231	˨˧˩
3.		44	˦
4.		35	˧˥
5.		24	˨˦
6.		55	˥
7.	Kort	24	˨˦
	Lang	22	˨

Grammatikk og ordforråd

E klassifiseres vanligvis som et blandingsspråk som blander tai-kadai-språk og sinotibetanske språk, som begge har utbredelse i Kina og Sørøst-Asia. Noen ikke-kinesiske akademikere regner det imidlertid som et tai-kadai-språk med innflytelse fra kinesisk. Uansett hvordan man klassifiserer det er grammatikken lik den i tai-grenen av tai-kadai-språkene. Mer spesifikt regnes grammatikken som en blanding av grammatikken i zhuang, mulam og kam. Språket caolan i Vietnam har mange likhetstrekk med e.

Ordforrådet er imidlertid for det meste kinesisk, basert på guiliu- og tuguai-variantene av pinghua. Av de 2 000 vanligste ordene i e har bare 200 tai-kadai-opphav. E arver også elementer av disse kinesiske variantenes fonologi og hvordan sammensatte ord dannes. Es morfologi er primært analytisk, der konsepter som nektingsord uttrykkes med hjelpeord (pat₆, m₂), og ingen pronominal samsvarsbøyning.

I pronomenene skiller e mellom første, andre og tredje person, mellom entall og flertall; og, i andre person flertall, mellom inklusiv og eksklusiv «vi». E har ikke noen grammatiske kjønn.

Pronomen

Person	Entall	Flertall
1.	ku1	lau2 (inkl.) kju1 (ekskl.)
2.	ŋ2	su1
3.	mo5	mo5 kjau1

Tall

Nr.	E
1	je:t6
2	soŋ1 ŋ̥i5
3	sam1
4	si4
5	ŋ̥a3 ŋo3
6	l̥ok6 lok7
7	tshat6
8	pe:t6
9	kjəu3
10	tɕəp7 ɕəp7