Med seks lag slo turneringen ny rekord i antall deltakende lag og man innførte dermed et nytt turneringsformat med gruppespill etterfulgt av en finale mellom gruppevinnerne. Sverige var regjerende europamestere.
Frankrike vant sin første EM-tittel etter å ha slått Sverige 2–1 i finalen. Sveits og Belgia vant begge bronse da det ikke ble spilt en bronsefinale.[1]
På tross av at turneringen ble arrangert samme år som Vinter-OL i Chamonix deltok seks lag i turneringen, noe som var en ny rekord for antall deltakere. Italia og Spania debuterte i EM-sammenheng. Tsjekkoslovakia, som hadde deltatt i OL, valgte ikke å delta i turneringen av økonomiske grunner.[2]
I gruppespillet ble de seks lagene inndelt i to grupper med tre lag i hver pulje. Vinnerne av hver gruppe møttes i en finale om europamesterskapet. Lagene som endte på andreplass i hver gruppe fikk begge bronsemedaljene.
Som i tidligere mesterskap var spilletiden på to perioder à 20 minutter. Ved uavgjort etter ordinær tid kunne kampen forlenges med to perioder à 5 minutters overtid inntil det forelå en avgjørelse.[3][4]
Sverige og Frankrike, som hadde vært de to beste lagene i fjorårets europamesterskap, ble seedet i hver sin gruppe og viste sins dominans i gruppespillet. Sveits vant endelig sin første kamp i EM-sammenheng da de slo debutanten Spania 17–0 i åpningskampen. I løpet av kampen ble to av Spanias syv spillere skadet, og jevnfør reglementet svarte Sveits med å spille resten av kampen med fem spillere. Dagen etter vant Sverige over Sveits med sluttresultatet 6–2. På grunn av skadene valgte Spania å trekke seg fra turneringen selv om at Sverige hadde gått med til å spille kampen med fem spillere. Sverige vant dermed kampen på «walkover». I den andre gruppen vant Frankrike 3–0 over Sveits før de dominerte de italienske vertene 12–0. Som Spania endte italienerne med å gå målløse gjennom turneringen da de tapte 0–4 til Belgia i siste kamp.[5]
I finalen satte Frankrikes Alfred de Rauch inn kampens første mål allerede etter tre minutters spill assistert av Albert Hassler. På tross av intensivt spill klarte ikke svenskene å utligne, som i stedet så Léon Quaglia øke den franske ledelsen til 2–0 med to minutter igjen av perioden. Svenskene fortsatte å dominere kampbildet i andre periode og klare å redusere etter 8 minutter etter et mål av Gunnar Galin. På tross av svensk press holdt Frankrike unna og sikret seg sin første EM-tittel.[5][6]
Miloslav Jenšík (2001). Kronika českého hokeje (på tsjekkisk). Praha: Olympia.
Tomasz Małolepszy (2013). European Ice Hockey Championship Results: Since 1910 (på engelsk). Scarecrow Press, Inc.
Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (på engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand.
Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (på engelsk) (8. utg.). Zurich: International Ice Hockey Federation.
Italia
Frankrike (1. tittel)
Sverige
Sveits
Belgia
Milano
Spania
Frankrike 
