Dykkeskader

Dykkere risikerer helseskader når de oppholder seg under vann eller bruker pustegasser under høyt trykk.

Skader

Å være under vann uten å kunne puste frisk luft eller stole på begrensete mengder med pustegass og pusteutstyr som kan svikte kan føre til:

Drukning : Død på grunn av at lungene blir fylt med vann.
Nær-drukning : Å overleve et drukningstilfelle som innbefatter bevisstløshet eller inhalering av store mengder vann og som kan føre til sekundære komplikasjoner, inkludert død. Nær-drukninger må derfor alltid undersøkes av medisinsk personell.
Sekundærdrukning : Død som følge av kjemiske eller biologiske forandringer i lungene etter et tilfelle av nær-drukning.
Hypoksi : Hvis en inhalere en pustegass som inneholder for lite oksygen til at vanlige aktiviteter er mulig eller til å opprettholde bevisstheten, vil det føre til oksygenmangel (hypoksi).
Anoksi : Er den ekstreme formen av hypoksia, hvor en inhalerer pustegass som ikke inneholder oksygen i det hele tatt eller at en ikke kan inhalere noe i det hele tatt.
Saltvanns-aspirasjonssyndrom : Dykkeren inhalerer en sammenblanding av sjøvann og pustegass grunnet en feil i ventlilen. Dette fører til en reaksjon i lungene.

Luftrom i kroppen gir ingen beskyttelse mot et økt utsidetrykk:

Skade på trommehinnen som følge av å ikke klare å utligne trykket i det indre øre.
Skade på flere av kroppens luftfylte rom, som for eksempel bihulene.
Skvisskader på vev som følge av luftrom i utstyr, noe som for eksempel kan føre til skader på blodårer rundt øyet som følge av trykkfall i masken.

Luftrom i kroppen utvider seg når utsidetrykket minsker:

Pulmonær barotraume – Kjent som "sprengt lunge" blant dykkere:
- Pneumothorax – Kollapset lunge.
- Interstitial emfyse – Gass blir fanget i brystet etter en pneumothorax.
- Gassemboli – Luft eller andre gassbobler i blodet.
Subcutaneous emfyse – Gass under hudvev.
Skader på andre luftrom, som for eksempel sinuser eller ører.

Dette kan føre til:

Trykkfallsyke ("dykkersyken") er foråsaket av å stige opp for fort til at kroppen kan eliminere overskudd av nitrogen som har blitt absorbert på dypet.
Nitrogennarkose er foråsaket av å bruke pustegass som inneholder nitrogen på dypet.
Oksygenforgiftning er foråsaket av å bruke pustegasser som inneholder oksygen på dypet.
Høytrykks nervesyndrom, High Pressure Nervous Syndrome (HPNS) eller Helium Tremors som er foråsaket av å bruke pustegasser som inneholder helium på dypet.

Karbonmonoksidforgiftning skyldes dårlig kompressorvedlikehold eller innpumping av uren luft i kompressoren.
Karbondioksidforgiftning skyldes ufullstendig eliminering av karbondioksid produsert av dykkerens egen metabolisme.

Vesentlige grunner til dykke- eller undervannsskader omfatter:

Gå tom for pustegass under vannet, av grunner som dårlig dykkedisiplin, utstyrssvikt eller sekundære faktorer som å bli fanget i garn, av steiner eller i huler eller skipsvrak.
Ikke å utligne trykket i kroppens luftfylte rom når vanntrykket forandrer seg, noe som fører til barotraumer. Eksempler:
- Å holde pusten ved oppstigning kan skade dykkerens lunger
- Å miste kontrollen over oppdriften noe som fører til for stor vertikalfart under nedstigning eller oppstigning. Dette leder til skader på luftrom i kroppen.
Å hoppe over dekompresjonsstopp eller å stige opp for fort til at vevsabsorberte gasser blir eliminert kan føre til trykkfallsyke
Puste inn giftige gasser eller ureinheter fra dykkeflasken.
Langtidseksopnering for kaldt vann kan foråske hypotermi
Bit og stikk foråsaket av marine dyr.
Utsatthet for smittsomme sykdommer. I Nord-Europa er dette imidlertid ikke et problem.

Autoritetsdata