Duncan I av Skottland
Duncan I Konge av Skottland | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1001 Skottland | ||
Død | 15. august 1040 Pitgaveny, nær Elgin, gravlagt på Iona(?) | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Ektefelle | ukjent | ||
Far | Crínán av Dunkeld | ||
Mor | Bethoc av Skottland | ||
Søsken | Maldred | ||
Barn | Malcolm III Donald Bein | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Skottland | ||
Gravlagt | Iona | ||
Annet navn | Donnchad mac Crínáin | ||
Regjeringstid | 1034–1040 | ||
Våpenskjold | |||
Duncan I av Skottland (skotsk-gælisk: Donnchad mac Crínáin;[1] født ca. 1001, død 15. august 1040) var skottenes konge i Alba. Hans tilnavn var An t-Ilgarach, «den syke».[2] Han er det historiske grunnlaget for «kong Duncan» i William Shakespeares drama Macbeth.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Duncan var sønn av Crínán, arvelig sekulærabbed av Dunkeld, og Bethoc, datter av kong Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II). I motsetningen til «kong Duncan» i Shakespeares drama, synes den historiske Duncan å ha vært en ung mann. Han etterfulgte sin bestefar Máel Coluim som konge etter at sistnevnte døde den 25. november 1034, uten åpenbar opposisjon. Han kan ha vært Máel Coluims anerkjente etterfølger, eller tànaiste da etterfølgelsen synes å ha foregått uten hendelser.[3] Eldre historieframstillinger, som følger kronikøren John av Fordun, antok at Duncan hadde vært en konge av kongedømmet Strathclyde i hans bestefars levetid som en apanasje, men moderne historikere har avvist denne framstillingen.[4]
En eldre kilde, en variant av Krønike om kongene av Alba (CK-I), oppgir at Duncans hustru hadde det gæliske navnet Suthen.[5] Hva enn hans hustrus navn kan ha vært, hadde Duncan minst to sønner. Den eldste, Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm III) var konge fra 1058 til 1093. Den nest eldste, Domnall Bán, eller «Donalbane», (Donald III) var konge etterpå. Máel Muire, jarl av Atholl, er en mulig tredje sønn av Duncan, men det er heftet med usikkerhet.[6] Máel Muire ble far til Matad, mormaer av Atholl, og dennes sønn, Harald Maddadsson, halvt norsk på morssiden, styrte senere Orknøyene som norrøn jarl.
Den første perioden i Duncans styre var åpenbart uten hendelser, kanskje som en konsekvens av hans ungdom. Mac Bethad mac Findláich (Macbeth) er nedtegnet som hans dux, en tittel som i dag er gjengitt som hertug i betydning som en rang mellom prins og marki, men den gang hadde fortsatt den romerske betydningen som «hærfører». I kontekst, hertugene av Frankerriket hadde et halv århundre før erstattet de karolingske kongene til frankerne og i angelsaksiske England ble den mektige Godwin av Wessex kalt for dux. Det kan antyde at Macbeth kan ha vært den egentlige makten bak tronen.[7]
I 1039 ledet Duncan en stor skotsk hær sør for å beleire Durham, men hærtoktet endte i katastrofe. Duncan overlevde, men det følgende året ledet han en hær nord og inn i Moray, Macbeths besittelse, tilsynelatende en straffeekspedisjon mot Morey.[8] Han ble drept i et slag ved Bothnagowan, i dag hetende Pitgaveny, i nærheten av Elgin, av en hær fra Morey, ledet av Macbeth, antagelig den 14. august 1040.[9] Det er antatt at han ble gravlagt ved Elgin,[10] før hans levninger siden ble ført til den hellige øya Iona.
Litterære omtaler
[rediger | rediger kilde]William Shakespeare framstilte Duncan som eldre konge i dramaet Macbeth, , skrevet i 1606. Han ble drept mens han sov av stykkets hovedfigur, Macbeth.
I en historiske romanen Macbeth the King fra 1978 av Nigel Tranter, er Duncan framstilt som en intrigemaker og renkesmed som frykter Macbeth som en mulig rival av tronen. Han forsøker å drepe Macbeth ved å forgifte ham, og da den mislyktes, angrep han Macbeths hjem med sin hær. I selvforsvar møter Macbeth ham i et slag og dreper Duncan i en kamp mann-mot-mann.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Donnchadh mac Crìonain i moderne skotsk-gælisk.
- ^ Skene, William Forbes (1867): Chronicles of the Picts, chronicles of the Scots, and other early memorials of Scottish history, s. 101.
- ^ Duncan (2002): Kingship of the Scots, s. 33.
- ^ Duncan (2002): Kingship of the Scots, s. 40.
- ^ Duncan (2002): Kingship of the Scots, s. 37.
- ^ Oram, Richard (2004): David I: The King Who Made Scotland, s. 233, note 26: identifiseringen er fra Orknøyingenes saga, men Máel Muires sønnesønn Máel Coluim, jarl av Atholl er kjent for å ha giftet seg med Donald IIIs barnebarn Hextilda.
- ^ Duncan (2002): Kingship of the Scots, s. 33–34.
- ^ Barrow, G.W.S. (1981): Kingship and Unity: Scotland 1000–1306, Edinburgh University Press, s. 26.
- ^ Broun (2004): «Duncan I (d. 1040)»; datoen er fra Marianus Scotus og drapet er nedtegnet i Tigernach-annalene
- ^ Winn, Christopher (2007): I Never Knew That About Scotland, Ebury Press, s. 165.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Primærlitteratur
- Sekundærlitteratur
- Anderson, Marjorie (2011): Kings and Kingship in Early Scotland, John Donald Short Run Press.
- Anderson, Alan Orr (1990): Early Sources of Scottish History AD 500 to 1286, volume one. Republished with corrections, Paul Watkins, Stamford, ISBN 1-871615-03-8
- Broun, Dauvit (2004): «Duncan I (d. 1040)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press.
- Duncan, A.A.M. (2002): The Kingship of the Scots 842–1292: Succession and Independence. Edinburgh University Press, Edinburgh, ISBN 0-7486-1626-8.
- Oram, Richard (2004): David I: The King Who Made Scotland. Tempus, Stroud, ISBN 0-7524-2825-X.
- Winn, Christopher (2007): I Never Knew That About Scotland, Ebury Press, 1. utg.