Hopp til innhold

Douglasgran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Douglasgran
Nomenklatur
Pseudotsuga menziesii
(Mirb.) Franco
Populærnavn
douglasgran[1]
(kyst-douglasgran)
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieFurufamilien
SlektPseudotsuga
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

PH — Potensielt høy risiko 2023

Økologi
Habitat: i halvskygge på litt sur sandjord; på steder med lite frost
Utbredelse: vestlige Nord-Amerika, Sentral-Europa, også på Sør- og Vestlandet i Norge
Inndelt i
Kongle av kyst-douglasgran.
Pseudotsuga menziesii
Pseudotsuga menziesii

Douglasgran (Pseudotsuga menziesii) eller kystdouglasgran tilhører douglasgranslekten innenfor furufamilien (Pinaceae).

Skudd av kyst-douglasgran.
Skudd av Rocky Mountains-douglasgran.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Douglasgran er et nåletre som kan bli opptil 120 meter høyt. I Europa rundt 50 meter og i Norge (Vestlandet) over 30 meter høyt. Den finnes også i plantet i andre deler av landet, blant annet rundt Trondheim.

Douglasgran er varmekjær og vokser helst i halvskygge. Douglasgran tåler ikke sterk frost. Den trives best litt sur, leirholdig sandjord, på dypt jordsmonn. Den er ofte plantet i parker.

Barken er glatt og mørkebrun. Nålene er 15 – 30 (40) mm lange og 1 – 1.5 med mer vide, gul-grønne til mørke eller blågrønne (med to grønn-kvite bånd, spalteåpninger, på undersiden). Konglene er 9-17 cm lange og 3-4 cm brede, med 150-200 skjell, og som har tre-flikede dekkskjell som stikker ut fra kongleskjellene. Frø er 5 – 6 mm, med vinger som er lengre enn frøkroppen (opptil 2.5 cm, 70 – 88 frø per gram)[3].

Naturlig utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Nordvest-Amerika, hovedsakelig provinsene Britisk Columbia og Alberta i Kanada, og statene langs Rocky Mountains fra Washington, Oregon – og ned til Arizona, New Mexico og Texas sør i USA. Varianten menziesii forekommer fra sentral Britisk Columbia sørover langs stillehavskysten, mens innlandsvarianten glauca vokser langs Rocky Mountains til Arizona og New Mexico.

Douglasgran er nasjonaltreet i staten Oregon i USA. Engelske navn i bruk i USA omfatter «Douglas-fir», «Common Douglas-fir» og noe mer sjeldent «Oregon Douglas-fir», «Douglas Tree», eller «Oregon Pine». I Chile kalles det «Piño Oregon».

Det vitenskapelige tilnavnet menziesii kommer av «Archibald Menzies», en skotsk lege og naturviter som først dokumenterte arten på Vancouver Island i Canada i 1791.

Douglasekorn spiser mye kongler av arten. Flekkugle (Strix occidentalis) og arter av skoghøns er også hyppige bofaste i eller rundt treet, sistnevnte spiser nålene. Om vinteren spiser trepinnsvin barken av unge individer.

Utplantet utbredelse og bestand

[rediger | rediger kilde]

Douglasgran er et av de trearter som er blitt utplantet mest av i verden, bl.a. New Zealand og Sør-Amerika. I Danmark, Tyskland og Storbritannia er dette treslaget mye brukt.

I Norge er den plantet ut på Sør- og Vestlandet, hvor treet kan nå høyder over 30 meter. Totalt estimert areal i Norge ligger på ca. 2000 dekar, men på grunn av treslagets relativt høye krav til temperatur og næring er omfanget lavere enn mange andre utenlandske treslag. Det forekommer også spredt utplantet i parker og langs kysten nordover til Nordland.

Fremmed art: Spredning og økologisk effekt

[rediger | rediger kilde]

Treslaget setter frø relativt tidlig, og har hyppige frøsettinger og har rikelig med kongler. Likevel øker produksjonen av frø først ved 20 – 30 årsalderen. Frøproduksjonen er irregulær med noen gode og noen mindre gode år. Frøene har dessuten vinger noe som gjør at de lett sprer seg med vinden. Treet vokser raskt, er mer skyggetålende enn vanlig gran og kan derfor lettere etablere seg under glissen skjerm[4]. I lavlandet i Vest-Norge sprer den seg ut av plantefelt.

Størrelsen, tettheten og alderen på plantefeltet er i stor grad avgjørende for spredning og effekter. På grunn av langdistansespredning kan douglasgran i likhet med de andre vindspredde treslagene etablere seg langt fra opphavsbestanden[5]. Den raske veksten og foryngelsen vil gjøre at arten raskt utkonkurrerer stedegne arter. Dette vil påvirke det biologiske mangfoldet negativt og spredning vil også potensielt kunne påvirke åpne landskaper, som i kulturbetingede naturtyper, dersom de lokale spredningsforholdene ligger til rette for dette[6].

I Fremmedartslista er douglasgran plassert i kategorien potensielt høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.[2]

Underarter og varianter

[rediger | rediger kilde]

Det er flere underarter og varianter) av douglasgran, som av mange forskere anses som separate arter:

  • Grønn douglasgran eller kystdouglasgran (Pseudotsuga menziesii var. viridis) finnes opprinnelig i den nedbørrike vestkysten langs Stillehavet. Det vokser opp til 1.800 moh. Treet blir inntil 100-120 meter høyt og 515 m³. Eldre individer har greinfri stamme nederst. Barken er først tynn, grå og kvaeholdig, deretter tykk og korkaktig. Skuddene er rødbrune. Nålene er spiralsatt og mørkegrønne uten store lyse partier, men med to tynne, hvite bånd av spalteåpninger på undersiden. Nålene lukter søtt, særlig hvis de knuser. De frøbærende, lysebrune hunnkonglene er inntil 11 cm lange og brede, og åpner seg mye. Treet vokser raskt i USA, saktere i Europa. Treet er blant de beste tømmer-arter i verden, med gode egenskaper som bygningsmateriale.
  • Rocky Mountains-douglasgran (Pseudotsuga menziesii ssp. glauca) finnes i Rocky Mountains innenfor kystdouglasgranen, og vokser så langt østover som til Calgary i Alberta. treet er inntil 45 meter høyt og 1 m i diameter, sjelden opp til 67 meter og 2 meter diameter. bark og skudd er lik som typearten. Nålene har inntil tre hvite bånd av spalteåpninger, og framstår som grågrønne eller hvitgrønne fordi kvistene viser både over- og underside samtidig. Hannkonglene (2-3 cm) sprer pollen i noen uker om våren. Hunnkonglene (4-7 cm) er lysebrune og åpne når de er modne, og har frø med vinge. Alderen kan nå mer enn 1.200 år. Underarten deles inn i to varianter:
    • Blå douglasgran eller Colorado-douglasgran (Pseudotsuga menziesii var. glauca) i de sørlige Rocky Mountains er litt mer kortvokst. Den vokser meget spredt fra 600 til 3 200 moh. nedover mot Mexico, hvor den avløses av meksikansk douglasgran (Pseudotsuga lindleyana). Nålene er blågrønne og har ikke utpreget lukt.
    • Grå douglasgran (Pseudotsuga menziesii var. caesia) i de nordlige Rocky Mountains. Den vokser fra 600 til 2 000 moh. Nålene er grågrønne og har ikke utpreget lukt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for douglasgran Pseudotsuga menziesii som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 17. september 2023. 
  3. ^ The conifer database: http://www.conifers.org/pi/Pseudotsuga_menziesii.php
  4. ^ Øyen, B. H., H. L. Andersen, T. Myking et al. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge, Pages 40. Ås, Norway, Norsk Institutt for skog og landskap.
  5. ^ Sandvik, H. (2012) Kunnskapsstatus for spredning og effekter av fremmede bartrær på biologisk mangfold. Utredning for Direktoratet for naturforvaltning, 10(8), 1–42.
  6. ^ Aarrestad, P.A., Bendiksen, E., Bjerke, J.W., Brandrud, T.E., Hofgaard, A., Rusch, G. & Stabbetorp. O.E. 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. – NINA Rapport 959. 69 s.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Douglasgran&oldid=24459921»