Douglas DC-3

Douglas DC-3
	Informasjon
Rolle	Kort- og mellomdistanse passasjerfly
Produsent	Douglas
Produsert	1935-1946
Passasjerer	21-32
Mannskap	3-5
Utviklet fra	Douglas DC-2
Varianter	Douglas C-47 Skytrain / C-53 ; Showa L2D; Lisunov Li-2
	Spesifikasjoner
Lengde	19,65 m
Høyde	6,16 m
Vingespenn	28,96 m
Vingeareal	91,70 m²
Egenvekt	7.967 kg
Vekt (lastet)	12.500 kg
Motorer	2 × Pratt & Whitney Twin Wasp S1C3G
Topphastighet	370 km/t
Marsjfart	274 km/t
	7.315 m
Rekkevidde	1.650 km
Klatrefart	344 m/min

Douglas DC-3 – Douglas Dakota eller C-47 er et av verdens mest produserte transportfly. Prototypen fløy første gang den 22. desember 1935. Flyet ble utviklet av Douglas Aircraft Corporation og er en videreutvikling av DC-2 som er et passasjer- og postfly.

Historie

Flyet kom første gang til Skandinavia da det svenske ABA kjøpte flyet i 1937 for å sette det inn på sine internasjonale ruter.

Det var under den andre verdenskrigen at flyet virkelig ble kjent som DC-3 da behovet for rask lufttransport økte voldsomt og den amerikanske hærens luftforsvar USAAF rekvirerte nesten alle sivile DC-3-fly og alle fly som var i produksjon på bestilling fra sivile selskaper. En militær versjon med større dør for lasting av militære kjøretøyer og med forsterket gulv, forsterkede vinger og en øket lastekapasitet fikk betegnelsen C-47. Det var denne utgaven som ble produsert i flest eksemplarer. Den militære passasjerversjonen fikk betegnelsen C-53. Det britiske flyvåpen RAF og det kanadiske RCAF gav flyet betegnelsen «Dakota».

Alle disse variantene av DC-3 ble brukt av de allierte på samtlige krigsskueplasser under andre verdenskrig. Det ble også brukt av Japan som før krigen hadde fått lisens til å bygge flyet, og hadde gitt det navnet Showa L2D. I Sovjet ble flyet lisensprodusert, men med russiske motorer i stedet for de amerikanske Pratt & Whitneyene, og fikk betegnelsen Lisunov Li-2. Senere granskning i sovjetiske arkiver viser at det er blitt produsert mellom 7 000 og 8 000 Li-2.

Under invasjonen i Normandie den 6. juni 1944 ble C- 47 brukt til å slepe lasteglideflyet Airspeed Horsa. En C-47 kunne om nødvendig slepe opp til tre fullastede glidefly samtidig.

Totalt ble det produsert 455 sivile DC-3 og ytterligere 10 174 i forskjellige militære utgaver i USA, og ved krigens slutt i 1945 var ca. 1 000 planlagt bygget. Disse ble ferdigstilt i sivil versjon.

Eksakt antall DC-3 i alle varianter, inklusive de russisk- og japanskebygde versjonene, er i en artikkel i Airliner World for juni 2007 oppgitt til 16 079.

Bruk i Norge

Etter krigen ble et stort antall DC-3 lagt ut for salg til sivile flyselskaper.

Også norsk luftfart benyttet DC-3 lenge. Både Det norske Luftfartsselskap (som senere ble en del av SAS), Braathens SAFE, Widerøes flyveselskap og Fred. Olsens flyselskap brukte DC-3-ere på 1940- og 50-tallet.^{[trenger referanse]} Siste operatør av DC-3 i Norge var Bergen Air transport på Sola, som benyttet flyet i 1972 og 1973. Siste tur i ervervsmessig luftfart i Norge fant sted 12. desember 1973 fra Sola til East Midland og retur.^{[trenger referanse]} Flyet ble i 1974 solgt til USA/Canada.

RCAFs C-47 Dakota ODM-F (KN413) styrtet 18. desember 1945 i Voksenkollen ved Oslo. Sytten av de nitten ombord omkom.

Hurum-ulykken var en flyulykke som inntraff da et Douglas C-47A-25-DK fly PH-TFA fra flyselskapet Aero Holland den 20. november 1949 kl. 16.56 under innflyvning til Fornebu lufthavn krasjet i skogen på Hurum. Ombord var 31 jødiske barn og en besetning på fire. Samtlige ombord med unntak av ett av barna omkom i ulykken.

Norskregistrerte DC-3

DC-3 i Norges luftfartøyregister:^[1]

Bergen Air Transport

LN-TVA

Braathens S·A·F·E

LN-PAS Norse Carrier
LN-SUK Bilde

Dakota Norway

LN-WND

DNL/SAS^[2]

LN-IAF Fridtjof Viking
LN-IAG Guttorm Viking
LN-IAH Hallvard Viking
LN-IAI DNL: Nordis – SAS: Einar Viking
LN-IAK DNL: Nordkyn – SAS: Knut Viking
LN-IAL DNL: Nordlys – SAS: Erling Viking
LN-IAM DNL: Nordvard – SAS: Gudmund Viking
LN-IAN Gunnar Viking
LN-IAO Arve Viking
LN-IAP DNL: Nordpol – SAS: Halfdan Viking
LN-IAR Roald Viking
LN-IAS Steinar Viking
LN-IAT Terje Viking
LN-LMR^[3]

Fred. Olsens Flyselskap

LN-IAS
LN-LMK (2)
LN-LMR
LN-NAB
LN-NAD (Forulykket i Drangedal den 5. mai 1952)
LN-NAE (Forulykket i Departement Landes, Frankrike, den 2. april 1952)^[4]

Mey-Air

LN-RTW

Nor Flyselskap

LN-KLV

Polaris Air Transport

LN-RTE
LN-RTO
SE-BSN

Riis Flyrederi

LN-LMR
LN-LMK (1)
LN-PAS (overtatt fra Braathens)
LN-RTA
LN-RTE

Stellar Air Freighter

LN-LMK (2)

Widerøes Flyveselskap

LN-LMP
LN-IAS
LN-IAK

Museums- og veteranfly

Forsvarets flysamling, Gardermoen har én C-47 i sine samlinger.
Foreningen Dakota Norway har én flyvedyktig DC-3 (opprinnelig bygget som C-53 med slepekrok).

Se også

D-dagen

Referanser

^ Jennifer M. Gradidge: The Douglas DC-1/DC-2/DC-3: The First Seventy Years, Volumes One and Two. Tonbridge, Kent, UK: Air-Britain (Historians) Ltd., 2006, ISBN 0-85130-332-3, s. 205.
^ Åke Hall: Luftens Vikingar – en bok om SAS alla flygplan. Air Historic Research, Nässjö 2002, ISBN 91-973892-3-4, s. 40–48.
^ Jennifer M. Gradidge: The Douglas DC-1/DC-2/DC-3: The First Seventy Years, Volumes One and Two. Tonbridge, Kent, UK: Air-Britain (Historians) Ltd., 2006, ISBN 0-85130-332-3, s. 480.
^ DC-3 LN-NAE, Aviation Safety Network, läst 21. November 2020.

Eksterne lenker

Dakota Norway
Video, DC-3. Flyet som forandret verden[1]

[1] Jennifer M. Gradidge: The Douglas DC-1/DC-2/DC-3: The First Seventy Years, Volumes One and Two. Tonbridge, Kent, UK: Air-Britain (Historians) Ltd., 2006, ISBN 0-85130-332-3, s. 205.

[2] Åke Hall: Luftens Vikingar – en bok om SAS alla flygplan. Air Historic Research, Nässjö 2002, ISBN 91-973892-3-4, s. 40–48.

[3] Jennifer M. Gradidge: The Douglas DC-1/DC-2/DC-3: The First Seventy Years, Volumes One and Two. Tonbridge, Kent, UK: Air-Britain (Historians) Ltd., 2006, ISBN 0-85130-332-3, s. 480.

[4] DC-3 LN-NAE, Aviation Safety Network, läst 21. November 2020.

[1]

[2]

[3]

[4]

v d r Passasjerfly fra Douglas & McDonnell Douglas
Propellfly	Dolphin · DC-1 · DC-2 · DC-3 · DC-4 · DC-5 · DC-6 · DC-7
Jetfly	DC-8 · DC-9 · DC-10 · MD-80 · MD-11 · MD-90 · MD-95
Eksperimentelle	MD-94X · MD-12

v d r USAs militære transportfly / tankfly, nummerering i US Army, US Air Force og "Tri-Service"-systemet
US Army/US Air Force nummerering (1925-1962)	C-1 C-2 C-3 C-4 C-5 C-6 C-7 C-8 C-9 C-10 C-11 C-12 C-13¹ C-14 C-15 C-16 C-17 C-18 C-19 C-20 C-21 C-22 C-23 C-24 C-25 C-26 C-27 C-28 C-29 C-30 C-31 C-32 C-33 C-34 C-35 C-36 C-37 C-38 C-39 C-40 C-41/A C-42 C-43 C-44 C-45 C-46 C-47/T C-48 C-49 C-50 C-51 C-52 C-53 C-54 C-55 C-56 C-57 C-58 C-59 C-60 C-61 C-62 C-63 C-64 C-65 C-66 C-67 C-68 C-69 C-70/A/B/C/D C-71 C-72 C-73 C-74 C-75 C-76 C-77/B-D C-78 C-79 C-80 C-81 C-82 C-83 C-84 C-85 C-86 C-87 C-88 C-89 C-90 C-91 C-92 C-93 C-94 C-95 C-96 C-97/KC-97 C-98 C-99 C-100 C-101 C-102 C-103 C-104 C-105 C-106 C-107 C-108 C-109 C-110 C-111 C-112 C-113 C-114 C-115 C-116 C-117 C-118 C-119 C-120 C-121/F C-122 C-123/A C-124 C-125 C-126 C-127 (I) C-127 (II) C-128 C-129 C-130/J C-131 C-132 C-133 C-134 C-135/KC-135 C-136 C-137 C-138¹ C-139¹ C-140 C-141 C-142
Tri-service nummerering (1962-dags dato)	C-1 C-2 C-3 C-4 C-5 C-6 C-7/B C-8 C-9 C-10 C-11 C-12 C-13¹ C-14 C-15 C-16¹ C-17 C-18 C-19 C-20A-D/F-H C-21 C-22 C-23 C-24 C-25 C-26 C-27/J C-28 C-29 C-30¹ C-31 C-32 C-33 C-34¹ C-35 C-36 C-37A/B C-38 C-39¹ C-40 C-41 C-42¹ C-43¹ C-44¹ C-45 C-46
Fortsettelse av gammel nummer-serie (2005-dags dato)	C-143 C-144 C-145 C-146
Ikke-sekvensiell nummerering	C-767 C-880
¹Ikke i bruk Se også: AC-47 AC-119 AC-130 DC-130 EC-130 HC-130 KC-130 LC-130 MC-130 WC-130 CT-39 CT-43