Hopp til innhold

Dorothea Tanning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dorothea Tanning
Født25. aug. 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Galesburg[5][4][6]
Død31. jan. 2012[3][7][8][9]Rediger på Wikidata (101 år)
Manhattan
New York[5][10]
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, skribent, grafiker, romanforfatter, lyriker, selvbiograf, litograf, illustratør, designer, scenograf, smykkedesigner, kunstner, produsent Rediger på Wikidata
Utdannet vedKnox College
EktefelleMax Ernst (1946–1976)[10]
NasjonalitetUSA[11][12]
Aktive år1935–2011
Feltmalerkunst
PeriodeSurrealisme[13][14]
Off. nettstedwww.dorotheatanning.org 
Dorothea Tanning på Commons

Dorothea Margaret Tanning (1910–2012) var en amerikansk maler, grafiker, billedhugger, forfatter og poet. Hennes tidlige arbeider var påvirket av surrealismen. Hennes mest kjente verk er maleriet Birthday fra 1942.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Dorothea Tanning var født og oppvokst i Galesburg, Illinois, Usa. Foreldrene var Andrew Peter Tanning (født Andreas Peter Georg Than; 1875–1943) og Amanda Marie Hansen (1879–1967). Dorothea var den nest eldste av tre søstre.

Etter eksamen fra Galesburg Public High School i 1926, arbeidet hun i folkebiblioteket i byen (1927) og studerte ved Knox College (1928–1930). Hun var en kort periode i 1941 gift med forfatteren Homer Shannon, etter et åtte år langt forhold.[15]

Etter to år på college sluttet hun for å satse på en karriere som kunstner, i første omgang i Chicago, og fra 1935 i New York. Mens hun arbeidet med å utvikle seg sin kunst, forsørget hun seg som kommersiell kunstner. Hun tegnet blant annet moteannonser, og den kreative lederen ved Macy’s varehus ble imponert over hennes talent og kreativitet. Han introduserte henne i 1941 for gallerieieren Julien Levy, som tilbød seg å stille ut Tannings arbeider i sitt kunstgalleri. (Det fremgår av brev de utvekslet i 1940-årene at Tanning etter hvert ble god venn med Levy og hans kone, maleren Muriel Streeter.[16]) Tanning hadde to separatutstillinger i Levys galleri (i 1944 og 1948).

Hun hadde oppdaget surrealismen på utstillingen Fantastic Art, Dada and Surrealism ved the Museum of Modern Art i 1936. Levy viste også arbeider av utenlandske surrealister i New York-galleriet sitt. Dette var kunstnere som hadde flyktet fra sine europeiske hjemland. Han introduserte Tanning for flere av dem. En av surrealistene var den tyske maleren Max Ernst.[17]

Tanning møtte Ernst første gang i 1942. Senere kom han til studioet hennes for å vurdere arbeidet hennes for inkludering i utstillingen Exhibition by 31 Women at the Art of This Century gallery i New York.[18] Galleriet var eid av Peggy Guggenheim, Ernsts daværende kone. Tanning skrev i sine memoarer at han var blitt «enchanted» (trollbundet) av hennes ikoniske selvportrett Birthday (1942, Philadelphia Museum Of Art). De to spilte sjakk, ble forelsket, og startet et liv sammen.[19][20] De bodde i New York i flere år før de flyttet til Sedona i Arizona. Der bygde de et hus og var vertskap for besøk fra mange venner som krysset landet, blant andre Henri Cartier-Bresson, Lee Miller, Roland Penrose, Yves Tanguy, Kay Sage, Pavel Tchelitchew, George Balanchine, og Dylan Thomas. Tanning og Ernst giftet seg i 1946 i Hollywood i et dobbeltbryllup med Man Ray og Juliet Browner og var gift i 30 år.[21][22]

I 1949 flyttet Tanning og Ernst til Frankrike, men i perioder bodde de fortsatt i Sedona, gjennom begynnelsen og midten av 1950-årene. I Frankrike bodde de i Paris og senere Provence frem til Ernsts død i 1976, et år etter at han hadde fått hjerneslag. Tanning bodde deretter i Frankrike noen år før hun flyttet tilbake til New York.[23] Hun fortsatte å male gjennom 1980-årene. Deretter vendte hun oppmerksomheten mot forfatterskapet og poesien i 1990- og 2000-årene. Hun fikk utgitt bøker til slutten av sitt liv. Hun døde 31. januar 2012, i sitt hjem på Manhattan, i en alder av 101 år.[24][25]

I 1997 Ble Dorothea Tanning Foundation etablert. Formålet med stiftelsen var å bevare kunstnerens arv, og fremme en bredere offentlig forståelse av kunstnerens kunst og forfatterskap. Stiftelsen arbeider sammen med Destina Foundation, etablert I New York i 2015, for å forvalte og distribuere kunsten og eiendelene til Dorothea Tannings Eiendom for filantropiske formål.[26]

Utdannelse og kunstnerisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra tre uker ved the Chicago Academy of Fine Art i 1930,[27] var Tanning selvlært som kunstner.[28] Det surrealistiske uttrykket maleriene fra 1940-årene har, og hennes nære vennskap med kunstnere og forfattere i den surrealistiske bevegelsen, har fått mange til å betrakte henne som en surrealistisk maler, men hun utviklet sin egen individuelle stil i løpet av en kunstnerisk karriere som strakte seg over seks tiår.

Hennes tidlige arbeider – malerier som Birthday og [Eine kleine Nachtmusik] (1943, Tate Modern, London)[29] – var presise, figurative gjengivelser av drømmelignende situasjoner. Tanning leste mange gotiske og romantiske romaner fra sitt lokale bibliotek i hjembyen Galesburg. Disse fantastiske historiene, fylt med bilder av det imaginære, påvirket hennes stil og motivvalg sterkt i flere år.[30] Som andre surrealistiske malere var hun nøye med å være oppmerksom på detaljer og bygge opp overflater med nøye dempede penselstrøk. Gjennom slutten av 1940-årene fortsatte hun å male gjengivelser av uvirkelige scener, enkelte av dem kombinerte erotiske emner med gåtefulle symboler og øde rom. I løpet av denne perioden knyttet hun varige vennskap med, blant andre, Marcel Duchamp, Joseph Cornell, og John Cage. Hun designet også kulisser og kostymer for flere av George Balanchines balletter, inkludert The Night Shadow (den opprinnelige versjonen av hans ballett La Sonnambula, som hadde premiere i 1946 i New York), og hun opptrådte i to av Hans Richters avantgarde-filmer, Dreams That Money Can Buy (1947) og 8 x 8: A Chess Sonata in 8 Movements (1957).

I løpet av det neste tiåret utviklet Tannings maleri seg, ble mindre eksplisitt og mer suggererende. Hun arbeidet nå i Paris og Huismes, Frankrike og begynte å bevege seg bort fra surrealismen og utviklet sin egen stil. Arbeidene hennes seg endret seg radikalt i midten av 1950-årene, og bildene ble stadig mer fragmenterte og brokete, eksemplifisert i verk som Insomnias (1957, Moderna Museet, Stockholm). Som hun selv forklarer, «Around 1955 my canvases literally splintered... I broke the mirror, you might say» (Rundt 1955 splintret lerretene mine bokstavelig talt... Jeg knuste speilet, kan du si).

Mot slutten av 1960-årene var Tannings malerier blitt nesten helt abstrakte, men alltid med en antydning av den kvinnelige formen. Fra 1969 til 1973 ga hun seg i kast med det hun beskrev som «an intense five-year adventure in soft sculpture» (=et intenst femårig eventyr i myk skulptur,[21] der hun konsentrertee seg om å skape tredimensjonale verk i stoff. Fem av disse skulpturene utgjør installasjonen Hôtel du Pavot, Chambre 202 (1970-73) som nå er del av den permanente samlingen i Musee National D ' Art Moderne i Centre Georges Pompidou, Paris. I løpet av sin tid i Frankrike i 1950- til 1970-årene ble Tanning også en aktiv grafiker. Hun arbeidet i Georges Visats og Pierre Chaves atelierer og samarbeidet om en rekke kunstnerbøker med begrenset opplag, med diktere som Alain Bosquet, Rene Crevel, Lena Leclerq, og André Pieyre De Mandiargues.[31]

Etter ektemannens død i 1976 fortsatte Tanning å bo i Frankrike i flere år, med en fornyet konsentrasjon om malervirksomheten. Rundt 1980 flyttet hun til New York og gikk inn i en energisk kreativ periode, der hun produserte malerier, tegninger, collager og grafiske trykk.

Tannings arbeider har vært vist i en rekke soloutstillinger, både I USA og Europa, blant annet i store retrospektive utstillinger i 1974 i Centre National d ' Art Contemporain i Paris (som ble Pompidou-senteret i 1977); i 1993 på Malmö Konsthall i Sverige og på Camden Arts Centre i London. New York Public Library viste en retrospektiv utstilling av Tannings grafikk i 1992,[32] og Philadelphia Museum Of Art viste en mindre utstilling i 2000, med tittelen Birthday and Beyond, for å markere anskaffelsen av Tannings feirede selvportrett fra 1942, Birthday. I 2018 viste Museo Nacional De Arte Internacional, Madrid, en stor utstilling av kunstnerens arbeid,[33] kuratert Av Alyce Mahon. Utstillingen ble året etter vist i Tate Modern, London.[34]

Litterær karriere

[rediger | rediger kilde]

Tanning skrev historier og dikt gjennom hele livet. Hun fikk sin første novelle publisert i surrealist-tidsskriftet VVV i 1943,[35] og originale dikt fulgte med etsningene hennes i bøkene Demain (1964)[36] og En chair et en or (1973), som ble utgitt i begrensede opplag.[37] Det var imidlertid etter at hun kom tilbake til New York i 1980-årene at hun for alvor begynte å fokusere på sitt forfatterskap. I 1986 ga hun ut sin første memoarbok, med tittelen Birthday. Boken er senere oversatt til flere andre språk. I 2001 skrev hun en utvidet versjon av memoarene med tittelen Between Lives : an artist and her world.

Med støtte fra sin venn og mentor James Merrill (som i mange år var kansler for Academy of American Poets),[38] begynte Tanning å skrive poesi i 1980-årene, og diktene hennes ble publisert regelmessig i litterære magasiner som The Yale Review, Poetry, Paris Review, og The New Yorker så lenge hun levde. Både en diktsamling, A Table of Content, og en kort roman, Chasm: A Weekend ble publisert i 2004. Hennes andre diktsamling, Coming to That, ble utgitt i 2011.

I 1994 opprettet Tanning Wallace Stevens Award, en årlig pris på $100 000 som deles ut av Academy Of American Poets som anerkjennelse til en dikter for fremragende og mestring av poesikunsten.

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Bøker av Dorothea Tanning

[rediger | rediger kilde]

Bøker om Dorothea Tanning

[rediger | rediger kilde]
  • Bosquet, Alain. La Peinture De Dorothea Tanning. Paris: Jean-Jacques Pauvert, 1966.
  • Plazy, Giles. Dorothea Tanning. Paris: Editions Filipacchi, 1976 og (engelsk oversettelse) 1979. ISBN 2850181684
  • Dorothea Tanning: Numéro Spécial de XXe Siècle. Paris: Editions XXe Siècle, 1977.
  • Bailly, Jean Christopher, John Russell og Robert C. Morgan. Dorothea Tanning. New York: George Braziller, 1995. ISBN 0807614025
  • McAra, Catriona. A Surrealist Stratigraphy of Dorothea Tanning’s Chasm. London: Routledge 2017. ISBN 1472463447
  • Carruthers, Victoria. Dorothea Tanning: Transformations. London: Lund Humphries, 2020. ISBN 9781848221741

Utstillingskataloger

[rediger | rediger kilde]
  • Waldberg, Patrick. Dorothea Tanning, Casino Communal, XXe Festival Belge D’Été. Brussels: André de Rache, 1967.
  • Jouffroy. Alain. Dorothea Tanning: Oeuvre. Paris: Centre National D ' Art Contemporain, 1974.
  • Dorothea Tanning: 10 Recent Paintings and a Biography New York: Gimpel-Weitzenhoffer Galleri, 1979.
  • Dorothea Tanning on Paper, 1948–1986. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1987.
  • Elleve Malerier Av Dorothea Tanning. New York: Kent Fine Art, 1988.
  • Dorothea Tanning: Between Lives--Works on Paper. London: Runkel-Hue-Williams Ltd., 1989.
  • Waddell, Roberta Og Louisa Wood Ruby, red., med tekster Av Donald Kuspit og Dorothea Tanning. Dorothea Tanning: Hail Delirium! A Catalogue Raisonné of the Artist’s Illustrated Books and Prints, 1942-1991. New York: The New York Public Library,, 1992. ISBN 0871044307
  • Nordgren, Sune, John Russell, Alain Jouffroy, Jean-Christophe Bailly, and Lasse Söderberg. Dorothea Tanning: Om Konst Kunde Tala (If Art Could Talk). Malmö, Sweden: Malmö Konsthall, 1993. ISBN 9177040597
  • Dorothea Tanning: Insomnias, Paintings from 1954 to 1965. New York: Kent Fine Art, 2005. ISBN 1878607952
  • Dorothea Tanning: Beyond the Esplanade: Paintings, Drawings and Prints from 1940 to 1965. San Francisco: Frey Norris Gallery, 2009. ISBN 9780982393246
  • Greskovic, Robert, Joanna Kleinberg, and Rachel Liebowitz. Dorothea Tanning: Early Designs for the Stage. New York: The Drawing Center, 2010. ISBN 0942324560
  • Dorothea Tanning: Unknown but Knowable States. San Francisco: Gallery Wendi Norris, 2013. ISBN 0615720900
  • Dorothea Tanning: Web of Dreams. London: Alison Jacques Gallery, 2014. ISBN 0957226942
  • Mahon, Alyce, ed., with Ann Coxon and Idoia Murga Castro. Dorothea Tanning. Madrid: Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía, 2018 ISBN 9788480265751 and London: Tate Publishing, 2018. ISBN 9781849766432
  • Dorothea Tanning: Doesn't the Paint Say It All? New York: Kasmin Gallery, 2022. ISBN 9781947232983

    "Art has always been the raft onto which we climb to save our sanity."[39]

Offentlige samlinger

[rediger | rediger kilde]
  • Centre Georges Pompidou / Musée National d'Art Moderne, Paris[40]
  • Hood Museum of Art, Hanover, New Hampshire[41]
  • Los Angeles County Museum of Art[42]
  • The Menil Collection, Houston[43]
  • Moderna Museet, Stockholm[44]
  • Musée d’Art Moderne de la Ville de Paris[45]
  • Museum of Modern Art, New York[46]
  • Nelson-Atkins Museum of Art, Kansas City, Missouri[47]
  • Philadelphia Museum of Art[48]
  • San Francisco Museum of Modern Art[49]
  • Scottish National Gallery of Modern Art, Edinburgh[50]
  • Smithsonian American Art Museum, Washington, D.C.[51]
  • Tate Modern, London[52]
  • Whitney Museum of American Art, New York[53]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dorothea-Tanning[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ CLARA, «Dorothea Tanning», CLARA-ID 8057[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Dorothea Tanning», RKD kunstner-ID 76486[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Tate Gallery, Tate kunstner-ID dorothea-tanning-2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 94811[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 76486[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Dorothea Tanning, Surrealist Painter and Poet, Dies at 101», besøkt 28. oktober 2012[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 94811, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 117552[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b hedendaagsesieraden.nl[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.workwithdata.com, besøkt 29. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 5806, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://www.getty.edu/vow/ULANFullDisplay?find=dorothea tanning&role=&nation=&prev_page=1&subjectid=500000210.
  14. ^ (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500000210, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 
  15. ^ "Artist's Chronology." Bailly, Jean Christopher, et al. Dorothea Tanning. New York: George Braziller, 1995
  16. ^ Tanning, Dorothea (juni 2016). «Beating Around the Bush». Harper's Magazine. ISSN 0017-789X. Besøkt 4. mars 2019. 
  17. ^ Tanning, Dorothea. Between Lives: An Artist and Her World. New York: W.W. Norton, 2001.
  18. ^ Butler, Cornelia H.; Schwartz, Alexandra (2010). Modern Women: Women Artists at The Museum of Modern Art. New York: Museum of Modern Art. s. 45. ISBN 9780870707711. 
  19. ^ Tanning, Dorothea. Birthday. Santa Monica: The Lapis Press, 1986.
  20. ^ Tanning, Between Lives, 2001.
  21. ^ a b «Dorothea Tanning». Besøkt 22. april 2017. 
  22. ^ «Dorothea Tanning». The Daily Telegraph. 5. februar 2012. Besøkt 5. februar 2012. 
  23. ^ "Artist's Chronology." Bailly, Jean Christopher, et al. Dorothea Tanning. New York: George Braziller, 1995.
  24. ^ Glueck, Grace (3. februar 2012). «Dorothea Tanning, Surrealist Painter, Dies at 101». The New York Times. Besøkt 5. februar 2012. 
  25. ^ Needham, Alex (2. februar 2012). «Dorothea Tanning, surrealist artist, dies aged 101». The Guardian. Besøkt 5. februar 2012. 
  26. ^ «About The Dorothea Tanning Foundation». Besøkt 17. april 2019. 
  27. ^ Bailly, 1995, p. 356.
  28. ^ Barnes, Rachel. The 20th-Century art book. (Reprinted utg.). London: Phaidon Press. ISBN 0714835420. 
  29. ^ «'Eine Kleine Nachtmusik', Dorothea Tanning, 1943». Besøkt 16. september 2019. 
  30. ^ «Quiet mystery». Besøkt 24. april 2020. 
  31. ^ Waddell, Roberta, and Ruby, Louisa Wood, eds., Dorothea Tanning: Hail Delirium! A Catalogue Raisonné of the Artist’s Illustrated Books and Prints, 1942-1991. New York: The New York Public Library, 1992.
  32. ^ Waddell, et al., 1992.
  33. ^ «Dorothea Tanning». museoreinasofia.es. Besøkt 18. april 2019. 
  34. ^ «Dorothea Tanning». tate.org.uk. Besøkt 18. april 2019. 
  35. ^ Tanning, Dorothea. "Blind Date". VVV, nos. 2-3 (March 1943), p. 104
  36. ^ Tanning, Dorothea. Demain (Tomorrow). Editions Georges Visat et Cie., Paris, 1964.
  37. ^ Tanning, Dorothea. En chair et en or (In Flesh and Gold). Éditions Georges Visat, Paris, 1973
  38. ^ Poetry Foundation, Dorothea Tanning, 1910-2012, online biography, accessed 18 May 2013.
  39. ^ «Home». www.dorotheatanning.org. Besøkt 22. april 2017. 
  40. ^ «Chambre 202, Hôtel du Pavot - Centre Pompidou». www.centrepompidou.fr. 
  41. ^ «Collections - Hood Museum». hoodmuseum.dartmouth.edu. Arkivert fra originalen 19. mars 2022. Besøkt 17. mars 2023. 
  42. ^ «Dorothea Tanning». www.lacma.org. 
  43. ^ «Collection Close Up The Graphic Work of Dorothea Tanning». The Menil Collection. 
  44. ^ «Dorothea Tanning». www.modernamuseet.se. 
  45. ^ «Dorothea Tanning». www.mam.paris.fr. 
  46. ^ «The Collection - MoMA». The Museum of Modern Art. 
  47. ^ «Dorothea Tanning». www.nationalgalleries.org. 
  48. ^ «Philadelphia Museum of Art - Collections : Search Collections». www.philamuseum.org. 
  49. ^ «Dorothea Tanning». www.sfmoma.org. 
  50. ^ «Dorothea Tanning». www.nationalgalleries.org. 
  51. ^ «Artworks Search Results / American Art». 10. januar 2016. Arkivert fra originalen 10. januar 2016. 
  52. ^ «Dorothea Tanning 1910-2012». Tate. 
  53. ^ «Dorothea Tanning». whitney.org. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dorothea_Tanning&oldid=24572109»