Donald Rumsfeld
Donald Rumsfeld | |||
---|---|---|---|
Født | 9. juli 1932[1][2][3][4] Chicago (Illinois) | ||
Død | 29. juni 2021[5] (88 år) Taos (New Mexico)[6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser, diplomat, forfatter, forretningsdrivende, offentlig tjenesteperson, forsvarsminister | ||
Utdannet ved | Princeton University Georgetown University Law Center | ||
Ektefelle | Joyce Pierson | ||
Mor | Jeannette Husted[7] | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje (1977)
Stjerneordenen Storbånd av Den oppadstigende sols orden (2015)[8] Storkors av republikken Polens fortjenstorden Den strålende stjernes orden Det gylne skinns orden Distinguished Eagle Scout Award | ||
Nettsted | rumsfeld | ||
USAs forsvarsminister | |||
2001–2006 | |||
Presidenter | George W. Bush | ||
Forgjenger | William Cohen | ||
Etterfølger | Robert Gates | ||
1975–1977 | |||
Presidenter | Gerald Ford | ||
Forgjenger | James R. Schlesinger | ||
Etterfølger | Harold Brown | ||
Signatur | |||
Donald Henry Rumsfeld (1932–2021) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs forsvarsminister fra 1975 til 1977 og igjen fra 2001 til 2006.[9]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Rumsfeld ble født den 9. juli 1932 i Chicago[10] som sønn av George Donald Rumsfeld og Jeannette Huster. Hans oldefar Johann Heinrich Rumsfeld emigrerte fra Weyhe nær Bremen i Nord-Tyskland i 1876.[11] Rumsfeld vokste opp i Winnetka i Illinois.
Han studerte ved Princeton-universitetet i New Jersey og tok eksamen i statsvitenskap der.
Tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Rumsfeld tjenestegjorde i United States Navy og var marineflyger i perioden 1954–1957. Senere, etter at han var slått inn på sin politiske karrierevei i 1960-årene, fulgte han seminarer ved University of Chicago, og ble en begeistret tilhenger av den innflytelsesrike økonomen Milton Friedman, som utviklet den såkalte Chicagoskolen. Mange tiår etter skulle Rumsfeld ytre seg med ærefrykt om sin tidligere mentor.[12]
Han ble i 1958 assistent og valgkampmanager for kongressmedlemmene David S. Dennison og Robert P. Griffin og året etter medlem av Robert Griffins stab. Rumsfeld var deretter i noen år børsmegler.
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Han ble deretter innvalgt i Representantenes hus.
Rumsfeld trådte ut av Kongressen i 1969 — etter fire valgperioder – for å arbeide for Nixon-administrasjonen som direktør for Office of Economic Opportunity, assistent for presidenten og medlem av presidentens kabinett (1969–1970). Han ble utnevnt til rådgiver for presidenten i desember 1970, ble leder for det økonomiske stabiliseringsprogrammet og medlem av presidentens kabinett (1971–72).
Han var USAs NATO-ambassadør fra 1973 til 1974.
I 1974 ble han stabssjef i Det hvite hus og året etter USAs yngste forsvarsminister så langt (43 år gammel), under president Gerald Ford. Rumsfeld engasjerte seg sterkt for amerikansk opprustning, og pekte på at Sovjetunionen bedrev en massiv opprustning som måtte holdes i sjakk. Kort tid hans periode som forsvarsminister var over, den 13. januar 1977, forordnet Rumsfeld produksjonen av Mk12A-sprenghoder for landets Minuteman-interkontinentalraketter.[trenger referanse]
I 1977 mottok han Presidentens frihetsmedalje av president Jimmy Carter.
Rumsfeld ble igjen forsvarsminister under George W. Bush i 2001. Han var da USAs så langt eldste forsvarsminister, 74 år gammel da han tiltrådte. Etter få måneder ble landet i september angrepet av al-Qaida med kaprede passasjerfly. I desember 2001 svarte USA og det amerikanske forsvar under Rumsfeld med å gå til krig i Afghanistan. Rumsfeld var kjent som en av de såkalte haukene i den amerikanske administrasjon og var blant annet en proponent for krigen mot Irak i 2003. Rumsfeld gjorde seg kjent for sin harde linje i USAs krig mot terrorismen.[trenger referanse] Utfordringen med storinnsats på to krigsskueplasser samtidig var ham med på å løse ved tiltak som kunne holde antallet styrker på bakken lavere enn det som ellers ville ha vært forordnet.[trenger referanse] Grepene ble uformelt kalt Rumsfelddoktrinen.[trenger referanse]
Etter torturavsløringene vedrørende Abu Ghraib-fengselet i Bagdad krevde flere i USA hans avgang, og han tilbød også sin avskjedssøknad til president Bush i 2004.[13] Bush bad ham imidlertid om å forbli i regjeringen.
Den 8. november 2006 ble det kunngjort at han trakk seg som forsvarsminister som følge av det dårlige resultatet for Det republikanske parti ved Kongressvalget. Frustrasjon over forholdene i Irak ble sett på som en medvirkende grunn til den dårlige valgoppslutningen. Han ble etterfulgt av den tidligere CIA-direktøren Robert Gates.
Rumsfeld ble den til da eneste person som hadde innehatt vervet som USAs forsvarsminister i to ikke-sammenhengende perioder. Rumsfeld var også den forsvarsminister med nest lengst tid i embetet, etter Robert McNamara.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Rumsfeld, Donald (1998). Strategic imperatives in East Asia. Heritage lectures, no. 605. Washington, D.C.: Heritage Foundation. Speech given March 3, 1998, in Washington, D.C.
- Rumsfeld, Donald (2011). Known and Unknown: A Memoir. Sentinel. ISBN 978-1-59523-067-6.
- Rumsfeld, Donald (2013). Rumsfeld's Rules. Broadside Books. ISBN 9780062272867.
- Rumsfeld, Donald (2018). When the Center Held: Gerald Ford and the Rescue of the American Presidency. ISBN 978-1501172939.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Ukjente ukjente, et utsagn popularisert av Rumsfeld i 2002
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Donald-Rumsfeld, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013527, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810589158405606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Donald Henry Rumsfeld, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rumsfeld-donald-henry[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, Robert D. McFadden, «Donald Rumsfeld, Defense Secretary During Iraq War, Is Dead at 88», utgitt 30. juni 2021, besøkt 30. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.chicagotribune.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL archive.is[Hentet fra Wikidata]
- ^ McFadden, Robert D. (30. juni 2021). «Donald Rumsfeld, Defense Secretary Under 2 Presidents, Is Dead at 88». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 30. juni 2021.
- ^ Rumsfeld, Donald (11. januar 1946). «My autobiography» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 16. januar 2017. Besøkt 30. juni 2021.
- ^ Biography: Donald Rumsfeld Arkivert 2008-05-27 hos Wayback Machine 9. november 2006
- ^ «PDF på cato.org» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. februar 2008. Besøkt 30. juni 2021.
- ^ "Rumsfeld Offered to Quit After Abu Ghraib". The Washington Post. Lest 4. februar 2005.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wolfgang Büsing: Familie Rumsfeld vor 100 Jahren nach Amerika ausgewandert. Vorfahren des ehem. amerikanischen Verteidigungsministers wohnten in Ofen. I: Wolfgang Büsing: Glück, Heil und Segen angewünschet. Familiengeschichtliche und heimatkundliche Beiträge aus dem Oldenburgischen. Heinz Holzberg, Oldenburg 1988, ISBN 3-87358-305-4, s. 34–37 (Rezension von Gerold Schmidt in: Oldenburgische Familienkunde. Jahrgang 30, Heft 4, 1988, ISSN 0030-2074, d. 766–767).
- Bradley Graham: By His Own Rules: The Ambitions, Successes, and Ultimate Failures of Donald Rumsfeld. PublicAffairs, Perseus Books Group, Juni 2006.[1]
- Andrew Cockburn: Rumsfeld: His Rise, Fall, and Catastrophic Legacy. Thorndike Press, Waterville ME 2007, ISBN 978-0-7862-9704-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Donald Rumsfeld – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Donald Rumsfeld – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Donald Rumsfeld hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- ^ Vorabdruck: Decline and Fall: Donald Rumsfeld’s Dramatic End. I: The Washington Post, 14. juni 2009; Rezension im Deutschlandfunk, 21. september 2009.
- Fødsler i 1932
- Dødsfall i 2021
- USAs forsvarsministre
- Presidentens Frihetsmedalje
- Stabssjefer i Det hvite hus
- Personer fra krigen i Irak
- Personer fra USA av tysk opphav
- Personer fra Evanston i Illinois
- Personer fra Winnetka i Illinois
- Ambassadører fra USA
- USAs ambassadører til NATO
- Personer fra krigen mot terror
- Personer fra krigen i Afghanistan (2001–2021)