Ding Cong
| Ding Cong | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1916 Beijing[1] | ||
| Død | 26. mai 2009[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Far | Ding Song | ||
| Nasjonalitet | Kina[2] | ||
Ding Cong (kinesisk: 丁聪, født i desember 1916 i Shanghai i Kina, død 26. mai 2009 i Beijing) var en kinesisk kunstner, tegneserieskaper og karikaturtegner.[3] Han brukte signaturen Xiao Ding. Med sine arbeider kommenterte han store deler av den kinesiske samfunns historie på 1900-tallet. Han tegnet sin siste karikatur i 2007, to år før han døde.[4]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ding Cong var sønn av den kjente karikaturtegneren Ding Song, som ikke ville lære sin sønn å tegne fordi han ønsket ham et bedre liv enn han selv hadde.[4][5] Til tross for farens motstand var Ding Cong fast bestemt på å bli tegner. Foreldrene hadde svært dårlig råd, og gutten oppsøkte derfor farens venner for å få tilgang på bøker og tegneserier.[4]
Ding Cong fikk publisert sine første tegninger allerede som syttenåring.[4] Han var særlig aktiv i 1930- og 1940-årene, og han ble da publisert primært i Shanghai.
Ved siden av karikaturer tegnet Ding Cong også illustrasjoner til verker av forfattere som Lu Xun (1881–1936) og Lao She (1899–1966).[5] Han skrev også for magasinet Dushu. Under den andre sino-japanske krig virket han som redaktør, scenedesigner og kunstlærer i Kina og i Hongkong.
I 1957 lanserte Mao Zedong en intensivert antihøyrekampanje rettet mot Kinas intellektuelle, etter at mange intellektuelle hadde eksponert sine synspunkter under Hundre blomster-kampanjen. Ding Cong kom i maoistenes søkelys; de anså ham for å være høyrevridd og forviste ham til det nordøstlige Kina.[4] Der ble han i tre år.[6] Det ble om mulig enda vanskeligere å virke som kunstner under kulturrevolusjonen (1966–76). Først i 1979, tre år etter Maos død, fikk Ding Cong lov å begynne som kunstner igjen. Da hadde han ikke fått lov til å tegne eller male på to tiår, men han viste seg å ha behold sine skapende evner. Han bosatte seg i Beijing, og var en betydelig kunstner også på sine eldre dager.[4]
Han var inspirert av vestlig karikaturtegning, ikke minst som den kom til uttrykk i The New Yorker, og møtte utenlandske kunstnere og forfattere. En av hans venner og inspiratorer var den meksikanske kunstneren Miguel Covarrubias.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Marcia R. Ristaino: China's Intrepid Muse: The Cartoons and Arts of Ding Cong, Floating World Editions, 2009, ISBN 978-1891640575[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Nanfang Zhoumo, www.infzm.com, besøkt 26. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 159567971, besøkt 27. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Chinese cartoonist and caricaturist Ding Cong | US-China Institute». china.usc.edu (på engelsk). 20. oktober 2009. Besøkt 6. april 2021.
- ^ a b c d e f «Ding Cong». lambiek.net (på engelsk). Lambiek Comiclopedia. Besøkt 6. april 2021. «Ding Cong was a famous cartoonist and illustrator, born in Shanghai. Desiring an easier life for his son, his father, well-known cartoonist Ding Song, refused to teach him to draw. Ding Cong became a professional cartoonist anyhow. (---) Ding Cong retired in 2007. Two years later he died in Beijing in 2009, aged 93.»
- ^ a b «Ding Cong - Chinese New Art - chinesenewart». www.chinesenewart.com. Besøkt 6. april 2021.
- ^ «Local Hero: Ding Cong: Social satirist whose art lies in discretion». The Independent (på engelsk). 22. oktober 2011. Besøkt 6. april 2021.
- ^ «China's Intrepid Muse The Cartoons and Art of Ding Cong by Marcia R. Ristaino». www.floatingworldeditions.com. Floating World Editions. Besøkt 6. april 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Ding Cong presentert på China Culture
- Google: Tegninger av Ding Cong
- Nekrolog i Folkets Dagblad, 27. mai 2009. Nettsted besøkt 17. mai 2010.