Det estiske senterpartiet
Det estiske senterpartiet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Estland | ||
| Leder(e) | Mihhail Kõlvart | ||
| Grunnlegger(e) | Edgar Savisaar | ||
| Grunnlagt | 12. oktober 1991 | ||
| Forgjenger | Folkefronten | ||
| Hovedkvarter | Tallinn | ||
| Antall medlemmer | 14 322 (2014) | ||
| Ideologi | Sosialliberalisme populisme | ||
| Politisk posisjon | Sentrum | ||
| Europeisk tilknytning | Alliansen av liberale og demokrater for Europa | ||
| Europaparlamentet | Forny Europa (2019–), Alliansen av liberale og demokrater for Europa (2004–2019) | ||
| Nettsted | keskerakond.ee (et) | ||
| Riigikogu | 16 / 101
| ||
| Europaparlamentet | 1 / 7
| ||
Det estiske senterpartiet (estisk: Eesti Keskerakond) er et politisk parti i Estland. Det er et sentrum–venstreparti med sosialliberale og populistiske trekk. Historisk har partiet vært Det estiske reformpartiets motpol i estisk politikk.
Historie
[rediger | rediger kilde]Partiet ble stiftet like etter Estlands selvstendighet i 1991, for en stor del av medlemmer fra Folkefronten. Partiet het i begynnelsen Det estiske folkets senterparti, men skiftet navn til Det estiske senterpartiet i 1993. Det fantes også et mindre, «landsbygdas senterparti» som gikk opp i Det sosialdemokratiske partiet. Senterpartiet har siden vært utsatt for flere splittelser og avskallinger, ettersom partisystemet i Estland har tatt form.
Partiet sier selv at det har som mål at det blir dannet en sterk middelklasse i Estland. Partiet regner seg selv til den liberale partifamilien og ble medlem av Alliansen av liberale og demokrater for Europa i 2003. Det ble imidlertid avvist som medlem av Den liberale internasjonale i 2001.[1] I navn og symbolbruk er det beslektet med de nordiske bondepartiene, som Senterpartiet i Norge, Centerpartiet i Sverige og Centern i Finland, men henvender seg ikke spesielt til landsbygda. Det estiske senterpartiet var imot EU-medlemskap i 2004, men har senere forlatt sin EU-skepsis og gått inn for å utvide samarbeidet.[2][3]
Partiet har stått sterkt hos den etnisk russiske minoriteten i Estland. Partiet sterke mann fra partidannelsen like etter Sovjetunionens fall i 1991 og frem til 2016, Edgar Savisaar, knyttet det også til det regjerende partiet i Russland, Forent Russland. Savisaars politiske linje har blitt beskrevet som både populistisk og autoritær.[4][5][6] Etter utskiftninger i partiets lederskap i 2016 ble politikken moderert, og samarbeidet med Forent Russland er «hvilende».[7]
Partileder Jüri Ratas var Estlands statsminister fra 2016 til 2021, som den første fra sitt parti siden Edgar Savisaars overgangsregjering.
I 2023 ble Tallinns borgermester Mihhail Kõlvart fra partiets russiskvennlige fløy valgt til ny partileder. Jüri Ratas og mange av hans støttespillere forlot så partiet.[8][9] I april 2024 mistet partiet borgermestervervet i Tallinn, da Kõlvart ble felt ved et mistillitsvotum.[10]
Partiledere
[rediger | rediger kilde]- Edgar Savisaar 1991–2016
- Jüri Ratas 2016–2023
- Mihhail Kõlvart 2023–d.d.
Valghistorikk
[rediger | rediger kilde]|
Parlamentsvalg
|
Europaparlamentsvalg
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Day, Alan John (2002). Political parties of the world (på engelsk). London: John Harper. s. 165. ISBN 978-0-9536278-7-5.
- ^ Sikk, Allan (2011). «The Case of Estonia». I Haughton, Tim. Party Politics in Central and Eastern Europe: Does EU Membership Matter? (på engelsk). Abingdon og New York: Routledge. s. 60.
- ^ «Party platform» (på engelsk). Eesti Keskerakond. Besøkt 26. mars 2019.
- ^ Bakke, Elisabeth (2010). «Central and East European Party Systems since 1989». I Sabrina P. Ramet. Central and East European Party Systems since 1989 (på engelsk). Cambridge University Press. s. 77–79. ISBN 978-1-139-48750-4.
- ^ Bakke, Elisabeth (red.) (2006). Sentral-Europa og Baltikum etter 1989 (2 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6786-1.
- ^ Jeffries, Ian (2004). The Countries of the Former Soviet Union at the Turn of the Twenty-First Century: The Baltic and European States in Transition (på engelsk). Routledge. s. 141.
- ^ Vanajuur, Otto-Kristjan (25. februar 2019). «Estonian Elections: Splits in the Centre Ground» (på engelsk). Europe Elects. Besøkt 25. mars 2019.
- ^ Kramer, Samuel (10. oktober 2023). «Doubling Down: Estonia’s Center Party Gamble on Mihhail Kõlvart» (på engelsk). Foreign Policy Research Institute. Besøkt 14. april 2024.
- ^ Chmielewski, Bartosz (8. februar 2024). «The gradual break-up of the Estonian Centre Party» (på engelsk). Centre for Eastern Studies (OSW). Besøkt 14. april 2024.
- ^ Kramer, Samuel (10. april 2024). «Without Tallinn, What Would the Future Hold for Estonia’s Center Party?» (på engelsk). Foreign Policy Research Institute. Besøkt 14. april 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (et) Offisielt nettsted
- (en) Estonian Centre Party – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (et) Det estiske senterpartiet på Facebook
- (et) Det estiske senterpartiet på YouTube
