Hopp til innhold

Det akkadiske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Det akkadiske imperium»)

Det akkadiske rike var et av de tidligste storrikene i oldtidens Midtøsten og hadde sitt hovedsenter i byen Akkad.

Omkring 2300 f.Kr. ble sumererne beseiret av den akkadiske kongen Sargon, og det akkadiske rike ble til. Sargon og hans etterfølgere erobret det nordlige Mesopotamia, den syriske byen Ebla og landet Elam i øst. Riket overtok antagelig alle bystatene til sumererne. Imperiet ble styrt fra hovedstaden Akkad og besto i et århundre før det ble svekket og falt.

Innskrift som viser Naram-Sin, nå i Louvre i Paris

Mye av det man vet om riket er basert på legendariske beretninger snarere enn nøyaktige historiske opplysninger. Ikke alle erobringer som i senere tid ble tillagt Sargon har blitt støttet av arkeologiske kilder. Det akkadiske imperiet omtales ikke i datidens Egypt og vice versa. Det akkadiske imperiet kan allikevel betraktes som det til da største riket og verdens første imperium.

De akkadiske kongene måtte ikke bare forsvare seg mot de sumeriske bystatenes stadige opprør, men de ledet også felttog mot nabolandene for å sikre handelsveier og krigsbytte og for å få kontrollen over viktige råvarer. De rådde over handel helt til Anatolia.

Sargon ble etterfulgt av sønnen Rimush, deretter av en annen sønn, Manishtushu. Begge ble myrdet. Manishtushu ble etterfulgt av sin sønn Naram-Sin. Han førte en rekke kriger og var på mange måter fremgangsrik, men fordi han hadde ødelagt et betydningsfullt tempel ble det sagt at en forbannelse rammet akkaderne. Han ble etterfulgt av sin sønn Shar-Kali-Sharri. Etter ham fulgte kongene Dudu og Shu-turul. I løpet av denne tiden begynte riket å gå i oppløsning. Sumererne overtok da makten i sine byer i sør, og Akkad ble til slutt underkuet av staten Ur.

I tiden som fulgte dannet det seg legender rundt det akkadiske riket blant folk i Mesopotamia. Sargon ble gjerne sett på som en eksemplarisk konge, mens Naram-Sin ble sett på som en arrogant hersker som førte riket ut i ulykke.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]