Hopp til innhold

Den tiburtinske sibylle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den tiburtinske sibylle møter Augustus, Meister der Tiburtinischen Sibylle, i Städelsches Kunstinstitut i Frankfurt am Main.

Den tiburtinske sibylle var en profetisk prestinne (sibylle). Hun er ikke med i den klassiske greske oppregning av ni sibyller, men ble tilføyet av romerne. Hennes sete var den gamle sabino-latinske byen Tibur (det moderne Tivoli).

Det fortelles om et mytisk møte der Augustus spurte sibyllen om han burde tilbes som gud. Dette møtet er blitt et yndet motiv i kristen kunst. Nå er det ikke så klart hvorvist den sibyllen det gjelder, var den etruskiske sibylle i Tibur eller den greske i Cumae. Den kristne forfatter Lactantius nøler imidlertid ikke med å identifisere sibyllen med den tiburtinske sibylle. Han skriver en del om de hedenske sibyller, som kan tjene til å skjelne dem fra hverandre, eller forstå hvordan dette ble forstått blant kristne på 300-tallet:

«Den tiburtinske sibylle, Albunea av navn, tilbes i Tibur som en gudinne,nær bredden av Anio, hvori hennes bilde skal ha blitt funnet, med en bok i hånden. Hennes orakulare svar overførte senatet til capitol». (Divine Institutes I.vi)

Det finnes en apokalyptisk psevdoprofeti som ettribueres til den tiburtinnske sibylle, forfattet ca 380 e.Kr., men med revisjoner og interpoleringer lagt til på senere tidspunkter.[1] Frn hevdes å profetere at en siste keise, kalt Constans, skulle komme, og han skulle nedkjempe kristendommens fiender og innvarsle en tid med fred og stor velstand, og han skulle få slutt på hedensommen og omvende jødene. Etter å ha nedkjempet Gog og Magog skulle denne keiseren legge av sin krone og skjenke den til Gud. Dette skulle da utløse antikrists komme.

Ippolito d'Este nybygde Villa d'Este i Tibur/Tivoli fra 1550 og fremover, og forordnet forseggjorte murfresker i villaen som skulle gjenkalle den tiburtinske sibylle som profeterende Jesu fødsel til den klassiske verden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The Latin Tiburtine Sibyl Arkivert 7. april 2005 hos Wayback Machine.. History 3850 Readings. Retrieved on June 20, 2008.