Hopp til innhold

Den siste keiseren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den siste keiseren
orig. The Last Emperor
Generell informasjon
GenreDramafilm,[1] film basert på bøker, biografisk film, periodefilm, episk film, drama
Utgivelsesår1987
NasjonalitetKina, Frankrike, Storbritannia, Italia, Britisk Hongkong
Lengde165 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense12 (Norge)
Bak kamera
RegiBernardo Bertolucci[1][2][3][4][5][6][7] Rediger dette på Wikidata
ManusBernardo Bertolucci,[7][8] Enzo Ungari,[8] Mark Peploe[7][8] Rediger dette på Wikidata
TemaPuyi[9]
Basert på
The First Half of My Life[8] Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Jeremy Thomas
MusikkRyuichi Sakamoto, David Byrne[10][11] Rediger dette på Wikidata
FotoVittorio Storaro[7] Rediger dette på Wikidata
KlippGabriella Cristiani[7] Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeJohn Lone,[2] Joan Chen,[2] Peter O'Toole,[2] Ying Ruocheng,[2] Victor Wong,[2] Ryuichi Sakamoto,[2] Vivian Wu,[6] Cary-Hiroyuki Tagawa,[2] Lisa Lu,[6] Dennis Dun,[2] Maggie Han,[2] Ric Young,[2] Chen Kaige,[12] Tao Wu, Henry O,[12] Constantine Gregory,[13] Richard Vuu, Tijger Tsou, Jade Go, Fan Guang, Henry Kyi, Alvin Riley III, Basil Pao, Dong Liang, Hideo Takamatsu, Hajime Tachibana, Chen Shu, Cheng Shuyan, Li Fusheng Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat2,35:1
Farve/s.hvFarger
FilmselskapRecorded Picture Company Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Columbia Pictures
Budsjett23 800 000 USD Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning44 000 000 USD Rediger dette på Wikidata
23. oktober 1987 (Italia)
18. desember 1987 (USA)
21. januar 1988 (Norge)
Utmerkelser
13 oppføringer
Oscar for beste film (1988) (vinner: Jeremy Thomas, tema for: 60th Academy Awards)
David di Donatello for beste film
César for beste utenlandske film
Oscar for beste regi (1986) (vinner: Bernardo Bertolucci, tema for: 60th Academy Awards)
Oscar for beste filmfoto (1986) (vinner: Vittorio Storaro, tema for: 60th Academy Awards)
Oscar for beste klipping (1986) (vinner: Gabriella Cristiani, tema for: 60th Academy Awards)
Oscar for beste filmatisering (1986) (vinner: Mark Peploe, Bernardo Bertolucci, tema for: 60th Academy Awards)
Oscar for beste kostymedesign (1986) (vinner: James Acheson, tema for: 60th Academy Awards)
Oscar for beste scenografi (1986) (vinner: Ferdinando Scarfiotti, Bruno Cesari, Osvaldo Desideri, tema for: 60th Academy Awards)
Oscar for beste originalmusikk (1986) (vinner: Ryuichi Sakamoto, David Byrne, Cong Su, tema for: 60th Academy Awards)
Oscar for beste lydmiks (1986) (vinner: Bill Rowe, Ivan Sharrock, tema for: 60th Academy Awards)
European Film Academy Special Jury Award (1988) (vinner: Bernardo Bertolucci, tema for: 1st European Film Awards)[14]
National Board of Review: Top Ten Films
Eksterne lenker
IMDb

Den siste keiseren (originaltittel: The Last Emperor) er en engelskspråklig biografisk dramafilm fra 1987 som omhandler livet til Pu Yi, som var Kinas siste keiser. Filmen skildrer hans liv fra han ble innsatt som keiser i 1908, bare tre år gammel, og til 1967 da han døde som gartner og tro Mao-tilhenger. Filmen er regissert av Bernardo Bertolucci og var en samproduksjon mellom Italia, Frankrike, Storbritannia og Kina. Dette var den første filmen som regjeringen i Kina tillot å filme i Den forbudte by. Hovedrollen som Keiser Puyi spilles av John Lone, mens sentrale biroller spilles av Joan Chen og Peter O'Toole. Manuset var basert på Pu Yis selvbiografi.

Den ble belønnet med hele ni Oscar, inkluderte for beste film. Den ble også tildelt tre Golden Globes, tre BAFTA og hele ni priser ved italienske David di Donatello.[15]

Den siste keiseren ble en av Bertolucci største filmsuksesser og den filmen hvor han nådde ut til det store publikum.[16]

Handling

[rediger | rediger kilde]

Tre år gammel bestiger Pu Yi dragetronen og er dermed Kinas keiser, et land med flere hundre millioner mennesker. Han var født til å herske i tråd med urgamle tradisjoner, men ingen forberedte ham på en verden i forandring. Hans liv begynner som et eventyr i Den forbudte by med tusenvis av tjenere, prakt og overflod. I løpet av livet bevitner og deltar han i de voldsomme endringer som blåser over Kina på 1900-tallet. I 1924 blir han kastet ut av Den forbudte by av Chiang Kai-sheks nasjonalisttropper, og drar så til Tianjin med sine to hustruer, hvor han lever som en slags "playboy". Han reduseres etterhvert til en marionettkeiser og blir fange hos japanerne under den andre verdenskrigen. Etter krigen utsettes han for Mao Tse Tungs maktovertagelse og kulturrevolusjonens voldsomheter, for til slutt å ende som gartner i en av Beijings parker.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Popularitet og økonomi

[rediger | rediger kilde]

Den siste keiseren innbrakte 44 millioner dollar i USA og havnet på 24. plass over de mest innbringende filmene i USA i 1987.[17] Den ble sett av kvart million i Norge, hvor den innbrakte rundt 6,5 millioner kroner.[18]

Produksjonskostnadene er estimert til $25 millioner.[19]

Anmelderne

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 91 % på Rotten Tomatoes.[20] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den toppkarakter,[21] mens Leonard Maltin gav den 3,5 av 4 stjerner.[22]

Også de norske anmelderne var meget positive. Dagbladet, Dagsavisen og Aftenposten gav den terningkast fem, mens VG gav den terningkast seks.[23]

Innspilling og bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble innspilt i Kina mellom 28. juli 1986 og 30. januar 1987. 19 000 statister ble benyttet, hvorav mange fra den kinesiske hær.

Filmens handling starter med scenen der han blir utlevert til Kina 1950, for deretter å gå tilbake til 1908 og fortelle historien om Pu Yi fra han var 3 år og fram til ca. 1960. Typisk for filmen er også at den underveis har en rekke tilbakeblikk som er med på å holde oppe spenningen. Dette er ikke bare en film om det dramatiske livet til Kinas siste keiser, det er like mye en film om de store omveltningene som Kina gjennomgikk i det 20. århundre, fra et føydalt keiserdømme til et kommunistisk diktatur.

Rollebesetning

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0093389/; besøksdato: 2. mai 2016.
  2. ^ a b c d e f g h i j k http://bbfc.co.uk/releases/last-emperor-1970-6; besøksdato: 2. mai 2016.
  3. ^ http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=2865.html; besøksdato: 2. mai 2016.
  4. ^ http://www.filmaffinity.com/en/film549520.html; besøksdato: 2. mai 2016.
  5. ^ http://stopklatka.pl/film/ostatni-cesarz; besøksdato: 2. mai 2016.
  6. ^ a b c https://filmow.com/o-ultimo-imperador-t1908/; besøksdato: 2. mai 2016.
  7. ^ a b c d e https://europeanfilmawards.eu/en_EN/film/the-last-emperor.4981; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20200323191247/https://europeanfilmawards.eu/en_EN/film/the-last-emperor.4981; besøksdato: 23. mars 2020.
  8. ^ a b c d (på en) Internet Movie Database, IMDb-ID tt0093389, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/ 
  9. ^ europeanfilmawards.eu, European Film Awards ID 4981, Wikidata Q101244563, https://www.europeanfilmawards.eu 
  10. ^ https://cyberleninka.ru/article/n/mir-populyarnoy-yaponskoy-muzyki.
  11. ^ https://www.mk.ru/culture/2021/06/09/darren-aronofski-rasskazal-o-gorode-dlya-130-tysyach-starikov.html; arkiveringsdato: 29. oktober 2021; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20211029171846/https://www.mk.ru/culture/2021/06/09/darren-aronofski-rasskazal-o-gorode-dlya-130-tysyach-starikov.html.
  12. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0093389/fullcredits; besøksdato: 2. mai 2016.
  13. ^ (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  14. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 5. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ IMDb awards
  16. ^ Sence of Cinema – Bernardo Bertolucci «It was a massive worldwide hit»
  17. ^ «Top 1987 Movies at the Domestic Box Office». The Numbers. Besøkt 9. januar 2020. 
  18. ^ Aftenposten Aften – Keiserfeber herjer i Norge (12.4.1988, s.5)
  19. ^ «The Last Emperor (1987) - Financial Information». The Numbers. Besøkt 9. januar 2020. 
  20. ^ «The Last Emperor (C. Fresh)». Rotten Tomatoes (på engelsk). Besøkt 9. januar 2020. 
  21. ^ «Ebert, Roger». Arkivert fra originalen 12. oktober 2012. Besøkt 5. februar 2012. 
  22. ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (på engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612. 
  23. ^ «Den Siste Keiser». www.filmfront.no. Besøkt 7. oktober 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_siste_keiseren&oldid=24321294»