Den franske union
Den franske union (fransk: L'Union française) var mellom 1946 og 1958 betegnelsen på Frankrike og landets oversjøiske besittelser. Unionen ble etablert av den fjerde republikks forfatning av 27. oktober 1946,[1] som endret statusen til de franske koloniene. Disse ble omgjort til oversjøiske departementer og territorier og innbyggerne fikk rettigheter på linje med franske borgere. Den franske union ble ved overgangen til den femte franske republikk i 1958 etterfulgt av Communauté française,[2] et løsere forbund.
Medlemmer av Den franske union
[rediger | rediger kilde]Den franske union omfattet:
- Metropolen
- Oversjøiske departementer
- Oversjøiske territorier
- Algerie: departementene Alger, Oran og Constantine, samt Sørterritoriene
- Fransk Ekvatorial-Afrika
- Fransk India
- Fransk Oseania
- Fransk Somaliland
- Fransk Vest-Afrika
- Komorene
- Madagaskar
- Ny-Caledonia
- Saint-Pierre og Miquelon
- Assosierte territorier (mandatområder)
- Assosierte stater
- Protektoratene Fransk Marokko og Tunisia (selvstendig 1956)
- Det tidligere Fransk Indokina organisert i tre stater: Vietnam (gikk ut i 1954), Laos (selvstendig 1953) og Kambodsja (selvstendig 1949, forble i unionen til 1958)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Constitution de 1946, IVe République, Conseil constitutionnel. Se særlig TITRE VIII - De l'Union française. Besøkt 5. november 2012.
- ^ Constitution du 4 octobre 1958, Journal Officiel de la République Française, 5. oktober 1958. Besøkt 5. november 2012.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Catroux, Georges: «French Union: Concept, Reality and Prospects», International Conciliation, nr. 495, november, 1953, s. 195–256
- Julien, C. A.: «From the French Empire to the French Union», International Affairs, bd. 26, nr. 4, 1950, s. 487–502
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- De la Communauté française à la Francophonie, Site littéraire André Malraux