EUs felles fiskeripolitikk

EUs økonomiske sone er den største i verden

EUs felles fiskeripolitikk (engelsk: Common Fisheries Policy, CFP, dansk: Den fælles fiskeripolitik (FFP)) er et av EUs politikkområder med regler for forvaltning av Europas fiskeflåter og bevaring av fiskebestandene. Formålet er å forvalte en felles ressurs, og gi alle medlemslandenes fiskeflåter samme adgang til EUs farvann og fiskeområder.

EU-landene kan bestemme i fiskeripolitikken, i den grad EU ikke har utøvet sin kompetanse (delt kompetanse). Spørsmål knyttet til ressursforvaltningen er likevel EUs enekompetanse (TEUV artikkel 3). Ressursspørsmålene avgjøres dermed på overnasjonalt nivå. Fiskeripolitikken ble vedtatt første gang av Rådet 19. og 20. oktober 1970.

Den felles fiskeripolitikken ble innført av de seks opprinnelige landene i 1970, for å dele fiskeressursene med hverandre. Det skjedde da fire land med store fiskeressurser søkte medlemskap i EF, nemlig Danmark (med Færøyene og Grønland), Norge, Irland og Storbritannia.

Fiskeripolitikken inneholder fire politikkområder:

• fiskeriforvaltning
• internasjonal politikk
• markeds- og handelspolitikk
• finansiering av politikken

Den felles fiskeripolitikken og den felles landbrukspolitikken er ikke omfattet av EØS-avtalen, og gjelder følgelig ikke i Norge. Norge har i over 40 år forhandlet med EU om en årlig fiskeriavtale.

Fiskeripolitikken i EU omfatter ca. 6,4 milliarder euro, hvorav 11 % disponeres av Europakommisjonen, og 89 % av medlemslandene.

Eksterne lenker

• Den fælles fiskeripolitik (FFP)