Hopp til innhold

Den Nationale Scene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den Nationale Scene
Teaterbygningen fra 1909 tegnet av Einar Oscar Schou
Foto: 2015
StedBergen
OmrådeBergen kommune
NettsideNettside
Map
Den Nationale Scene
60°23′33″N 5°19′11″Ø

Den Nationale Scene, forkortet DNS, er et teater i Bergen som siden 1993[1] er en av Norges tre nasjonale teaterinstitusjoner. Scenen ble etablert i 1876 som en videreføring av Det norske Theater, som ble opprettet i 1850, men opphørte i 1863. I 1909 flyttet teateret inn i nåværende bygning. DNS er 100 prosent statlig finansiert.[1] Per høsten 2023 er Solrun Toft Iversen ansatt som teatersjef.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Den Nationale Scene i Bergen åpnet i 1850 som Det Norske Theater på initiativ av Ole Bull. I 1909 fikk teatret sin nåværende bygning, tegnet av Einar Oscar Schou.
Det gamle teateret, «Komediehuset på Engen», der Den Nationale Scene holdt til fra starten i 1876 til de flyttet inn i nåværende teaterbygning i 1909. Huset ble bygd 1800 og bombet i 1944.
«Kong Haakon nedlægger Grundstenen til Bergens nye Theater 25. juli 1906»
Postkort: Nasjonalbibliotekets bildesamling
Kveldsbelysning av Den Nationale Scene.
Foto: Svein-Magne Tunli, 2009

Teatret ble startet i 1876 i det samme Komediehuset på Engen hvor Ole Bull sin tid hadde drevet Det norske Theater. Siden 1993 har Den Nationale Scene hatt status som nasjonalt teater. Dagens teatersjef er Stefan Larsson[2] som overtok ledervervet etter Agnete Haaland (2012-19).

Av økonomiske grunner ble det et avbrudd i Bergens faste teatervirksomhet på 13 år, men senere ble det igjen utdannet skuespillere i Bergen som oppnådde nasjonal stjernestatus. Blant disse var Fredrikke Nielsen,[3] som ble værende i Bergen, mens både Fredrik Garmann[4] og Johanne Dybwad - som så mange andre av Bergens dyktigste skuespillere - fortsatte sin karriere ved Christiania Theater.

Teaterbygningen

[rediger | rediger kilde]

I 1909 flyttet Den Nationale Scene inn i teaterbygningen på Engen. Den nåværende teaterbygningen er tegnet av Einar Oscar Schou, og åpnet 19. februar 1909 med forestillingen Erasmus Montanus av Ludvig Holberg. Kong Haakon var blant publikum. I dag blir teatret regnet som et av Norges fremste eksempler på monumentalbygninger i jugendstil. Samtidig ble Teaterparken anlagt. Gjennom årene har bygningen gjennomgått store forandringer, påbygging, ombygging, restaurering og sceneteknisk modernisering. Teaterhuset ble i 1993 fredet av Riksantikvaren. I 2001 ble salongen til hovedscenen tilbakeført til samme stil som da teatret sto ferdig.

Anlegget hadde forbilder fra Wien ut fra den daværende trenden med Gesamtkunstwerk der fasade, interiør og omgivelser utgjør en helhet. Arkitektur ble ansett som et offentlig anliggende som skulle gi forbipasserende en estetisk opplevelse. Innenfor den tradisjonen skal teaterbygningen på Engen betraktes som et frittstående kunstverk som skal kunne betraktes fra alle sider. Einar Schou var nyutdannet da hans utkast til nytt teater i september 1904 vant konkurransen om ett av datidens mest prestisjefylte prosjekter, DNS i Bergen.[5]

Like etterpå dro han på flere måneders studietur til Wien som inspirerte ham til å revidere sitt vinnerutkast. Schou sa at den østerrikske arkitektgruppen Wiener secession[6] var hans forbilde da han skiftet ut eldre stilelementer med et mer moderne formspråk. På DNS' fasade er Wiener secessions innflytelse tydelig i vekselvirkningen mellom geometriske og avrundede former, kontraster som gjenkjennes fra Joseph Maria Olbrichs prosjekter. Olbrich introduserte «kvadratet innenfor kvadratet» i arkitekturen, og dette tok Schou i bruk under baldakinen over DNS' inngangsparti. I 1912 ble han hedret med A.C. Houens diplom for god arkitektur for DNS.[7]

Grunnsteinsnedleggelsen til DNS i 1906 var en av kong Haakon og dronning Mauds første offisielle handlinger.[8] I Teknisk Ugeblad skrev Schou i 1908 om teaterfasadenes ru stofflighet at de var blitt pusset på ulik måte for å gi liv til flatene. Relieffvirkning fra kvadrater i ulike varianter og med skiftende puss-struktur var et virkemiddel han lærte av secessionistene. Teaterparken utformet han i samarbeid med anleggsgartneren Ingolf Eide. De fire almetrærne som flankerer hovedtrappen opp til DNS, ble beskåret for å ligne søyler, men i dag vokser disse almene fritt med vide trekroner.[9]

Teatersjefer

[rediger | rediger kilde]

[10]

Den nationale Scenes første personale 1877. Fotomontasje ved Harald Nielsen.

Oppussing

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon om Den Nationale Scene
  2. ^ Bikset, Lillian (28. desember 2018). «Stefan Larsson». Store norske leksikon. Besøkt 11. april 2021. 
  3. ^ Fredrikke Nielsen, som debuterte på Det norske Theater i 1853, var teaterets stjerne ved reetableringen i 1876, og fortsatte som skuespiller til 1880 da hun ble metodistpredikant.
  4. ^ Losnedahl, Kari Gaarder: «Fredrik Garmann» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 31. desember 2021 fra [1]
  5. ^ Carolyn Ahmer: «DNS - en Unesco-nominasjon verdig», Bergens Tidende 7. mars 2017
  6. ^ «Wiener secession». Arkivert fra originalen 31. desember 2021. Besøkt 31. desember 2021. 
  7. ^ Carolyn Ahmer: «DNS - en Unesco-nominasjon verdig», Bergens Tidende 7. mars 2017
  8. ^ Riksantikvaren om den Nationale Scene
  9. ^ Carolyn Ahmer: «DNS - en Unesco-nominasjon verdig», Bergens Tidende 7. mars 2017
  10. ^ Bergen byleksikon om teatersjefer ved Den Nationale Scene (oversikt)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_Nationale_Scene&oldid=24192589»