Hopp til innhold

Debora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For kvinnenavnet, se Debora (navn).
Debora framfører sin seiershymne. Illustrasjon av Gustave Doré, 1866

Debora (hebraisk: דְּבֹורָהDĕḇôrâ; Dom 4,14 og 5,15 er skrivemåten דְּבֹרָה «bie») var en profet og den fjerde, og eneste kvinnelige, dommer i det førmonarkiske Israel i Det gamle testamentet (Tanákh). Hennes historie fortelles to ganger, i prosa i kapitel 4, og som et kvad i kapitel 5 av Dommernes bok.

«Debora-kvadet» er blant de eldste tekstene i Det gamle testamentet, og blant de få samtidige tekster. Hun levde i den tiden da et israelittisk samfunn vokste frem i oldtidens Israel, rundt 1200–1030 f.Kr.[1] Dette er en av de eldste tekster som skildrer stridende kvinner. Jael, hustruen til kenitten Heber, en teltmaker, drepte den sovende kanaanitten Sisera ved å slå en teltplugg med en hammer «gjennom tinningen på ham, så den gikk ned i jorden».[2] Både Debora og Jael beskrives som uavhengige og handlekraftige kvinner. Kvadet kan ha vært en del av den tapte Boken om Herrens kriger som nevnes i Fjerde Mosebok 21:14.[3]

Debora-nummer, et dimensjonsløst nummer benyttet reologi, er oppkalt etter henne.[4]

Debora ved palmetreet, som James Jacques Joseph Tissot tenkte seg henne.

Deboras liv

[rediger | rediger kilde]

Dommernes bok beretter at Debora var «Lappidots kone» («Lappidot» betyr «fakkel») og «dommer i Israel», og at hun pleide å «sitte under Debora-palmen mellom Rama og Betel i Efraim-fjellene. Israelittene dro opp til henne for å få dom i rettstvister.»[5] Teksten kommenterer ikke at en kvinne tjente som dommer; men Jefta som også var dommer, var sønn av en prostituert.[6] Debora er blitt kalt «Israels mor» og sier om seg selv i kvadet at «jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.»[7]

Kanaanittenes konge Jabin i Hasor skal ha undertrykt israelittene i tyve år.[8] Til sist sendte Debora bud på Barak («Lynet») fra Naftalis stamme og sa at Herren befalte ham å dra opp på Tabor-fjellet med ti tusen mann. «Så skal jeg få Sisera, Jabins hærfører, til å dra ut mot deg med vogner og tropper ved Kisjon-dalen.» Barak sa seg villig, om hun ble med. Debora sa ja til det, og tilføyde at «Herren skal gi Sisera i hendene på en kvinne.» Så dro de i lag.[9]

Jael viser Barak den drepte Sisera, som Albert Joseph Moore tenkte seg det.

Barak kom ned fra Tabor-fjellet, angivelig fulgt av ti tusen mann. Som Debora hadde forutsett, ga Herren israelittene seier. Kanaanittenes hærfører Sisera ble drept av kvinnen Jael i teltet hennes, da hun slo en teltplugg gjennom hodet hans. Dommerbokens fortelling om Debora avsluttes med Debora-kvadet i kapittel 5.

«Mellom føttene hennes sank han i kne»[10] synges det i kvadet, og kan tolkes som at Jael la an på Sisera da han kom innenfor i teltet hennes; for i Bibelen er «føtter» iblant en evfemisme for kjønnsdeler.[11] Etter slaget var det fred i landet i førti år.[12]

Debora-kvadet

[rediger | rediger kilde]

Debora-kvadet (Dommernes bok 5:2-31) er en seiershymne sunget av Debora og Barak, om kanaanittenes nederlag i møte med en del av Israels stammer. Det regnes som en av de eldste delene av Bibelen, datert til et sted på 1100-tallet f.Kr. ut fra sin grammatikk og kontekst.[13]

Kvadet adskiller seg fra det som fortelles i kapittel 4. Kvadet remser opp seks stammer (Efraim, Benjamin, Makhir, Sebulon, Jissakar og Naftali) som deltakere i slaget, i kontrast til de to som nevnes i kap. 4:6 (Naftali og Sebulon), men nevner ikke Jabins rolle.[14] Kvadet nevner ikke Judas stamme eller Simeons, oppkalt etter Jakob og Leas sønn Simeon. Det tyder på at disse to sørlige stammene ikke var med i israelittenes stammeforbund da, eller hadde noen videre kontakt med de nordlige stammene.[15]

Siseras død beskrives i kapittel 4 slik at hærføreren flyktet til fots fra slagmarken, etter at Gud angivelig hadde slått hans menn med forvirring. Ettersom det rådet fred mellom kong Jabin og kenitten Hebers ætt, takket han ja da Hebers kone Jael ba ham inn i teltet sitt. Kenittene var omreisende smeder og bodde som nomader i telt. Da Sisera falt i søvn, slo Jael teltpluggen gjennom tinningen hans så den gikk ned i jorden.[16] Debora-kvadet hevder derimot at Sisera ble drept da han ba Jael om vann. Hun rakte ham en skål med rømme, og da han tok imot, drepte hun ham: «Hun slo til Sisera så skallen ble kløvd, drev pluggen igjennom og knuste tinningen.»[17]

Det finnes flere seiershymner i Det gamle testamentet, men Debora-kvadet er unikt som en feiring av en militær seier som skyldes to kvinner, Debora og Jael. Michael Coogan har skrevet at Jael som kvinne var nok et tegn på at Jahve var den ansvarlige for seieren, der hærføreren Sisera av Herren falt for en kvinnes hånd «-den ytterste nedverdigelse».[18]

Den historiske og bibelske kontekst

[rediger | rediger kilde]

Dommernes bok 4 og 5 forteller om slaget ved elvene Kishon og Tanak (eller Ta'anak), hvis vann gikk sammen ved murene av oldtidens Megiddo. Det skjedde i en allianse med Barak, konge av Kadesj, og en del av Israels nordlige stammer etter Josva var død på samme tid som Sjamgar på det nordlige området av fjellet Tabor. Jabin, konge av Kanaan, styrte i Hasor, og hans hærfører var Sisera fra Haroseth-ha-goiim.

Det meste av det daværende egyptiske området i Midtøsten var under våpen. Det var få allierte som kunne komme Debora og Barak til hjelp. Israel, som i Debora-kvadet nevnes som 40 000 spyd, var ikke tilgjengelig, unntatt krigerne fra stammene Efraim, Benjamin, Makhir, Sebulon, Jissakar og Naftali. Omtale av elvene Kishon og Tanak som møttes ved Megiddo, indikerte at Baraks styrker kom ned fra Kadesj i fjellene, og at fienden beveget seg nordover mot Megiddo hvor slaget ble utkjempet. Med 900 jernpansrete stridsvogner involvert på begge sider, var det åpenbart en jevnbyrdig kamp.

Dette kan ikke ha vært det historiske slaget ved Megiddo på 1400-tallet f.Kr. under farao Thutmosis III. Den smale fjellvegen var egnet for bakholdsangrep, og kongen av Kadesj var involvert i slaget. Det er dog i konflikt med at det fant sted før jernalderen, og her er det snakk om jernpansrete stridsvogner. Oldtidens Egypt hadde fred med sine naboer fram til Amenhotep III døde rundt 1353 f.Kr. Etter dette var de egyptiske garnisonene ved Bet She'an og kongen av Kadesj i krig for resten av 18. og 19. egyptiske dynasti fram til farao Ramses II av Egypt og slaget ved Kadesj ca. 1285 f.Kr. Slaget skal ha funnet sted i farao Seti Is regjeringstid, ca. 1294-1279 f.Kr., og kan ha resultert i at han erobret Kadesj.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Groth, Bente; Store norske leksikon (2005-07): «Debora - profet» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. desember 2023 fra [1]
  2. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 4.17-22 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ 4. Mos 21:14, nettbibelen.no
  4. ^ Dairy Processing Handbook. Chapter 3. Rheology (PDF)
  5. ^ Dom 4:4-5, nettbibelen.no
  6. ^ Michael Coogan: The Old Testament : a historical and literary introduction to the Hebrew scriptures
  7. ^ Dom 5:7, nettbibelen.no
  8. ^ Dom 4:3, nettbibelen.no
  9. ^ Dom 4:6-10, nettbibelen.no
  10. ^ Dom 5:27, nettbibelen.no
  11. ^ Michael Coogan: The Old Testament : a historical and literary introduction to the Hebrew scriptures
  12. ^ Dom 5:31, nettbibelen.no
  13. ^ Coogan, M. (2009): A Brief Introduction to the Old Testament: The Hebrew Bible in its Context. Oxford University Press, s. 180
  14. ^ Nelson, Richard (2006): «Judges». The Harper Collins Study Bible, Revised Edition. Eds. Attridge, Harold and Wayne Meeks. HarperCollins: New York, s. 353
  15. ^ Eduard Nielsen: «Dommertiden», Bibelen i kulturhistorisk lys, bind 2, (s. 213-14) Politikens forlag, København 1968
  16. ^ Dom 4:21, nettbibelen.no
  17. ^ Dom 5:26, nettbibelen.no
  18. ^ Michael Coogan: The Old Testament : a historical and literary introduction to the Hebrew scriptures

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (en) Bible, English, King James, Judges#Chapter 4 – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden