Hopp til innhold

David Garrick

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Garrick
Født19. feb. 1717[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hereford
Død20. jan. 1779[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
London
BeskjeftigelseDramatiker, teaterprodusent, skribent, manusforfatter, teaterskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedKing Edward VI School
Sir Joseph Williamson's Mathematical School
EktefelleEva Marie Veigel
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
GravlagtPoets' Corner

David Garrick (født 19. februar 1717, død 20. januar 1779) var en engelsk skuespiller, skuespillforfatter, teatersjef og teaterprodusent. Han hadde innflytelse på nesten alt som hadde med skuespill å gjøre på 1700-tallet, han var også venn og elev av Samuel Johnson. Amatørteater ble hans første arbeid på scenen, og det var ikke før han hadde hovedrollen i Shakespeares «Richard III» at publikum ble oppmerksom på den talentfulle engelske skuespilleren.

Med suksessen fra «Richard III» og mange andre roller, ble Garrick engasjert av Charles FleetwoodTheatre Royal Drury Lane. Han arbeidet for Drury Lane-selskapet i fem år.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Garrick ble født inn i en familie med røtter fra Bordeaux regionen i Frankrike. Navnet Garrick stammet fra Garric eller Carrique, et navn familien tok til seg da de flyktet fra Frankrike mot slutten av 1600-tallet. Da David ble født bodde familien i byen Hereford, ikke lenge etter fødselen flyttet de til Lichfield, hjemmet til Carricks mor. Garricks far, Kaptein Peter Garrick var militær, og var i det meste av unge Davids barndom utstasjonert i Gibraltar.

I en alder av 19 år ble David, som hadde blitt utdannet ved «Lichfield grammar school», innrullert ved Samuel Johnsons: «Edial Hall School». Garrick viste en entusiasme for teater veldig tidlig, og han ble med i skoleproduksjoner omtrent på denne tiden i rollen som «Sersjant Kite» i George Farquhars «The Recruting Officer». Johnsons skole stengte etter omtrent 1 og ½ år. Garrick og Johnson, som hadde blitt venner, reiste til London sammen for å søke lykken. Da Garrick kom frem i 1737 ble han og hans bror partnere i vin-bransjen. Firmaet deres holdt på i Lichfield og London, David fikk ansvaret for London-delen. Det gikk dessverre ikke så bra for bedriften, noe som kan ha hatt en sammenheng med Davids arbeid med amatørteater.

Antatt fakisimile av plakat fra Garricks debut som «Richard III».

Fem år etter Davids ankomst i London begynte han å opptre profesjonelt ved å spille små roller på Goodman’s Fields Theatre, under ledelse Henry Giffard. Han opptrodde her under scenenavnet «Lyddal». Selv om han gjorde det bra, og var populær under ledelse av Giffard, ville ikke ledelsen av «Drury Lane og Covent Garden» ha noe med han å gjøre. 19. oktober 1741 opptrådte Garrick som «Richard III» i Shakespeares stykke med samme navn.

Charles Macklin fra en inngravering av John Condé, 1792.

Han ble trent i denne rollen av skuespiller og skuespillforfatter Charles Macklin, og hans naturlige fremførelse, som var annerledes enn den vanlige i denne perioden, gjorde han kjent i London. Ettersom han fortsatte å komme med gode prestasjoner skrev David et brev til sin bror, hvor han ba om å trekkes ut av partnerskapet i vin-bransjen, for å kunne helt og holdent satse på teateret. Etter suksessen med rollen som «King Richard III» fortsatte Garrick med en rekke andre roller som «King Lear», «Aboan» i Thomas Southernes «Oroonoko» og «Pierre» i Thomas Otways «Venice Preserv'd». Garrick hadde også morsomme roller som «Bayes» i George Villiers «The Rehearsal». Garrick hadde 18 roller i løpet av de første 6 månedene av hans karriere. Hans suksess var så stor at Alexander Pope uttalte at «that young man never had his equal as an actor, and he will never have a rival».

Fremførende på Drury Lane

[rediger | rediger kilde]
Garrick (til høyre) som Abel Drugger i Jonsons «The Alchemist», malt av Johann Zoffany.

Garrick hadde en suksessfull debut sesong på «Goodman's Fields Theatre». Men nå hadde også sjefene på «Drury Lane og Covent Garden» fått øynene åpne for skuespilleren. «Drury Lane og Covent Garden» fikk ordnet det slik at de hadde enerett på å drive teater i London, noe som gjorde at Goodman's Field, teateret der Garrick hadde jobbet måtte stenge. Garrick ble ansatt av Charles Fleetwood til å spille på «Theatre Royal, Drury Lane», men før sesongen startet spilte Garrick mot skuespillerinne Mrs. Woffington, som han også hadde et forhold til, i Dublin på «Theatre Royal, Smock Alley». Det var her han først spilte rollen som «Abel Drugger» i Ben Jonsons stykke «The Alchemist». Som i London gjorde Garrick også suksess i Dublin. Tilbake i London åpnet Garrick på «Drury Lane» med Otways «The Orphan».

Fem år etter at han begynte å jobbe på «Drury Lane» reiste Garrick på nytt til Dublin i en sesong for å styre å lede «the Smock Alley Theatre» sammen med Richard Brinsley Sheridan. Etter dette returnerte han til London hvor han i en periode spilte på «Covent Garden» under John Rich.

Leder på Drury Lane

[rediger | rediger kilde]

Med slutten av sesongen 17461747 gikk Fleetwoods kontrakt på Drury Lane sammen med James Lacy ut. Dette medførte at Garrick tok over teatret i april 1747. Teatret hadde opplevd en nedgang de siste årene, men samarbeidet mellom Lacy og Garrick førte til suksess.

Slutten på David Garrick

[rediger | rediger kilde]

Garrick var ikke en særlig stor mann, stemmen hans var heller ikke særlig høy. Men fra hans første fremføring forlot Garrick den bombastiske stilen som hadde vært ganske populær, og valgte å følge en mer avslappet, naturalistisk stil. Biografiforfatter Alan Kendall fastslo at «would probably seem quite normal to us today, but it was new and strange for his day». Denne nye stilen brakte med seg akklamasjoner: Alexander Pope uttalte, «he was afraid the young man would be spoiled, for he would have no competitior». Even James Quin, en skuespiller av den gamle stilen sa, «If this young fellow be right, then we have been all wrong».

Garrick styrte «Theatre Royal, Drury Lane» helt frem til han trakk seg tilbake fra det å styre teater i 1776.

Garrick forsøkte å portrettere karakterer som ekte personer, istedenfor melodramatiske karikaturer. Han oppfordret medskuespillere til å spille som de ville oppført seg i det ekte liv.

David Garrick døde i London, England og ble gravlagt ved «Poets' Corner» i «Westminster Abbey». Et monument til ære for Garrick i Lichfield Cathedral bærer Johnsons berømte kommentar:

«I am disappointed by that stroke of death that has eclipsed the gaiety of nations, and impoverished the public stock of harmless pleasure».

En gravert sten-medaljong, rundt én meter i diameter, som viser Garrick, kan ses i «Birmingham Central Library».

Større verker

[rediger | rediger kilde]
Garrick som «Richard III»
  • Lethe: or, Aesop in the Shades (1740)
  • The Lying Valet (1741)
  • Miss in Her Teens; or, The Medley of Lovers (1747)
  • Lilliput (1756)
  • The Male Coquette; or, Seventeen Fifty Seven (1757)
  • The Guardian (1759)
  • Harlequin's Invasion (1759)
  • The Enchanter; or, Love and Magic (1760)
  • The Farmer's Return from London (1762)
  • The Clandestine Marriage (1766)
  • Neck or Nothing (1766)
  • Cymon (1767)
  • Linco's Travels (1767)
  • A Peep Behind the Curtain, or The New Rehearsal (1767)
  • The Jubilee (1769)
  • The Irish Widow (1772)
  • A Christmas Tale (1773)
  • The Meeting of the Company; or, Bayes's Art of Acting (1774)
  • Bon Ton; or, High Life Above Stairs (1775)
  • The Theatrical Candidates (1775)
  • May-Day; or, The Little Gypsy (1775)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/David-Garrick, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 21314[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22745[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]