Hopp til innhold

Daisaku Ikeda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Daisaku Ikeda
Født2. jan. 1928[1]Rediger på Wikidata
Tokyo[1]
Død15. nov. 2023[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (95 år)
Shinjuku[1]
BeskjeftigelseReligious person, skribent, pedagog Rediger på Wikidata
Utdannet vedTokyo Fuji-universitetet
Tokyo Fuji University College
EktefelleKaneko Ikeda
BarnHiromasa Ikeda
Shirohisa Ikeda
Takahiro Ikeda
NasjonalitetJapan
Keiserriket Japan (–1947)
Medlem avAcademia Brasileira de Letras
Det europeiske akademi for vitenskap og kunst
Romaklubben (æresmedlem)
Utmerkelser
16 oppføringer
Francisco de Mirandas orden
Jamnalal Bajaj-prisen (2005)
Nansenprisen (1989)
FNs fredsmedalje (1983)
Æresdoktor ved université Laval (2010)
Æresdoktor ved San Marcos nasjonale universitet
Storkors av Solordenen
Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden
Kommandør av Sydkorsordenen
Honorary citizen of Palermo
Æresdoktor ved universitetet i Alcalá de Henares (2018)[6]
Æresdoktor ved Hong Kong-universitetet
Honorary doctor of the Northeast Normal University (1999)[7]
Æresdoktor ved det kinesiske universitetet i Hong Kong
Æresdoktot ved Universitetet I Sydney
Vennskapsordenen
President i Soka Gakkai International
26. januar 1975–
Ærespresident i Sōka Gakkai
24. april 1979–
3. president i Sōka Gakkai
3. mai 1960–23. april 1979
ForgjengerJōsei Toda
EtterfølgerHiroshi Hojo
Daisaku Ikeda på Commons

Daisaku Ikeda (池田 大作 Ikeda Daisaku, 1928–2023) var en nichirenbuddhistisk filosof, pedagog, forfatter og anti-atomvåpenaktivist.

Han var den tredje presidenten i Soka Gakkai-bevegelsen, den største religiøse gruppen i Japan,[8] og stiftende president i Soka Gakkai International (SGI), et globalt nettverk av fredsaktivister. SGI er også verdens største buddhistorganisasjon, med over 12 millioner praktiserende Nichiren-buddhister i 192 land og territorier.[9]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Ikeda var sønn av to sjøgressdyrkere i Ota i Tokyo, og den femte sønnen i rekken.[10] De fire eldre brødrene deltok i andre verdenskrig, og den eldste av dem, Kiichi, ble drept i kamp.[11] Ikeda-familiens hjem ble også ødelagt under krigen. Disse opplevelsene dannet grunnlaget for Ikedas livslange søken etter verdensomspennende fred.[12]

Tidlig engasjement i Soka Gakkai

[rediger | rediger kilde]

I august 1947 møtte Ikeda Josei Toda på et Soka Gakkai-diskusjonsmøte, og han ble medlem i organisasjonen samme måned. I mars 1948 ble Ikeda uteksaminert fra handelsskolen i Tokyo, og måneden etter begynte han på kveldsskole ved Taisei Gakuin (i dag Tokyo Fuji-universitetet). Der spesialiserte han seg i statsvitenskap.[12] De neste årene jobbet han for ulike selskaper som var eid av Toda, særlig Nihon Shogakkan, et forlag der Ikeda var redaktør for et barneblad.[12] Ikeda var med på å grunnlegge ungdomsavdelingen i Soka Gakkai og ble personalsjef der i 1954.[13]:85[14]:77 Ikeda så på Toda som sin åndelige veileder og skriver at han påvirket ham gjennom «den inderlige barmhjertigheten som alltid preget hans samspill med andre».[15]

Tiden som president etter Toda

[rediger | rediger kilde]

Da Toda døde i 1958, fulgte Ikeda i sin mentors fotspor og ble i 1960 den tredje presidenten i Soka Gakkai, Samme år begynte han også å reise utenlands for å utvide Soka Gakkai-bevegelsen. Da han tok på seg ansvaret som Soka Gakkai-president, fortsatte Ikeda arbeidet som grunnleggeren av Soka Gakkai Makiguchi begynte med å smelte sammen ideene og prinsippene om pedagogisk pragmatisme med elementene i den buddhistiske lære. Soka Gakkais største vekst i Japan kom etter andre verdenskrig under Todas ledelse, mens Ikeda ledet organisasjonen ut i verden. Soka Gakkai har i dag status som den største, mest mangfoldige internasjonale buddhistiske lekmannsorganisasjonen i verden. Soka Gakkai International er også et av verdens største nettverk av fredsaktivister.[16] I 1970-årene ledet Ikeda Soka Gakkai til å bli en internasjonal buddhistisk lekmannsorganisasjon som i økende grad var aktiv i fredsskapende, kulturelle og pedagogiske aktiviteter.[17]

Ikeda reiste mye. Eksempelvis besøkte Ikeda Sovjetunionen i september 1974, hvor han møtte statsminister Aleksej N. Kosygin. «Vi må legge fra oss hele ideen om krig», sa Kosygin. «Det er meningsløst. Hvis vi slutter å forberede oss på krig og i stedet begynner å forberede oss på fred, kan vi produsere mat i stedet for krigsmateriell.» Kosygin spurte Ikeda om hva som var den grunnleggende ideologien hans. Ikeda svarte: «Jeg tror på fred, kultur og utdanning – det grunnleggende fundamentet for humanismen.» «Det er verdier jeg holder høyt», sa Kosygin. «Vi må sette dem ut i livet her i Sovjetunionen også.»[18][19]:415[20] Ikeda besøkte også USAs utenriksminister Henry Kissinger i 1975 for å «mane til nedtrapping av spenningen mellom USA og Sovjetunionen på det kjernefysiske området.» På et internasjonalt møte for Soka Gakkai-representanter som ble holdt på Guam i 1975, ble Soka Gakkai International (SGI) stiftet for å støtte medlemmer utenfor Japan. Ikeda hadde en ledende rolle i denne utviklingen og ble den stiftende presidenten i SGI.[14]:128 Under Ikedas ledelse utviklet SGI seg til å bli en bredt anlagt grasrotbevegelse for fred på verdensnivå. Som en drivkraft blant medlemmene i SGI, har Ikeda knesatt en sterk moralsk målsetning om å ta samfunnsansvar som en verdensborger.[21]

Prestasjoner og bragder

[rediger | rediger kilde]

Ikeda har grunnlagt flere institusjoner, som Soka University i Japan og Soka University of America, barne- og ungdomsskoler i Japan, Hongkong, Malaysia, Brasil og Singapore, Maison littéraire de Victor Hugo i Frankrike, International Committee of Artists for Peace i USA, Min-On konsertforening i Japan, Tokyo Fuji kunstmuseum i Japan, Institute of Oriental Philosophy i Japan med kontor i Frankrike, Hongkong, India, Russland og Storbritannia, Toda Institute for Global Peace and Policy Research i Japan og USA, og Ikeda Center for Peace, Learning, and Dialogue.[22]

I 1994 samarbeidet Soka Gakkai med Simon Wiesenthal Center, en USA-basert jødisk menneskerettsorganisasjon, om å bekjempe antisemittisme i Japan. I et intervju uttalte rabbi Abraham Cooper ved Simon Wiesenthal Center at senteret «ikke nådde fram» etter å ha prøvd å oppnå oppmerksomhet i de japanske mediene om antisemittisme i landet. «Sannheten er at de eneste partnerne vi fant som ville hjelpe oss med å få bekymringene våre ut i den japanske offentligheten, var menneskene fra Soka-universitetet, under ledelse av Daisaku Ikeda», sa han. Denne koblingen førte til et samarbeidsprosjekt med Soka Gakkai for å utvikle en japansk versjon av den omreisende Holocaust-utstillingen «The Courage to Remember», som har blitt besøkt av mer enn to millioner mennesker.[14]

Ikeda støttet Earth Charter Initiative[23] og en dokumentarfilm om miljøet, A Quiet Revolution.

Utstillingen «Gandhi, King, Ikeda: A Legacy of Building Peace» viser sammenhengen i fredsaktivismen til Mahatma Gandhi, Martin Luther King Jr. og Ikeda.[24] Lawrence Carter, en ordinert baptistprest og domprost i Martin Luther King Jr. Chapel ved Morehouse College i Atlanta,[25] tok også initiativ til den årlige prisen Gandhi, King, Ikeda Community Builders Prize. Denne prisen berømmer personer for eksepsjonelt fredsarbeid. Som tilsvar til en tabloidartikkel i Japan som kritiserte disse aspektene ved prisen, skrev Carter: «Kontroversen» er en uunngåelig følgesvenn til storheten. Ingen som utfordrer den etablerte orden, kan unngå den. Gandhi hadde sine baktalere, og det hadde også Dr. King. Dr. Ikeda er intet unntak. Kontroversen er med på å skjule den intense motstanden etablerte autoriteter utviser for å unngå å måtte gi slipp på sin særlige status og sine privilegier. «Fornærmelser» er de moralsk svakes våpen; «bakvaskelser» er de åndelig ribbedes våpen. Kontroversen er vitnesbyrdet om det edle arbeidet disse tre enkeltpersonene gjorde for sine respektive samfunn.[26]

Representantenes hus i Georgia,[24] Missouri,[27] og Illinois[28][29][30] i USA har vedtatt resolusjoner som anerkjenner Daisaku Ikedas samfunnsengasjement. 26. januar 2015 døpte byen Chicago om deler av byens ikoniske Wabash Avenue til «Honorary Daisaku Ikeda Way». Representantenes hus i USA har anerkjent Ikeda som en «som har viet hele sitt liv til fredsbygging og til å fremme menneskerettigheter gjennom utdanning og kulturutveksling med dyp tro på den menneskeligheten som deles av hele vår verdensomspennende familie».[30] Delstaten Missouri har hedret Ikeda og hans verdsetting av «utdanning og kultur som forutsetninger for å skape ekte fred med respekt for alle menneskers verdighet og grunnleggende rettigheter.»[27] Ikeda er æresmedlem i Romaklubben.[31]

Internasjonale initiativer

[rediger | rediger kilde]

Ikedas møter med offentlige personer over hele verden har skapt bevissthet rundt SGIs buddhistbevegelse i vertslandene, lagt til rette for relasjoner til de kulturelle og utdanningsrelaterte institusjonene Ikeda har grunnlagt, og gitt støtte til for eksempel SGI-sponsede omreisende utstillinger om globale temaer.[32] Disse møtene og relasjonene har av noen blitt beskrevet som folkediplomati, fordi de har bidratt til både diplomatiske og interkulturelle bånd mellom Japan og andre land.[33][34][35] Ikedas møter og dialoger viser SGI-bevegelsens forpliktelser på områder som fred, miljø og humanitær etikk.[36] Personer som har fulgt Ikeda over tid, mener at litteraturen som skildrer Ikedas mer enn 7000 dialoger[37], kan gi mennesker verden over en personlig opplæring og virke som modell for et nytt folkediplomati[38][39] Fra et akademisk perspektiv utgjør Ikedas dialoger «en ny strømning innen interkulturalisme og utdanningsfilosofi».[40]

Ikedas første møte med Nelson Mandela i 1990 førte til SGI-sponsede anti-apartheid-forelesninger, en omreisende utstilling og studentutveksling på universitetsnivå.[41] Den amerikanske borgerrettighetspioner, Rosa Parks beskrev et bilde fra sitt møte med Ikeda i 1993 som sitt favorittfotografi. Hun forklarte: Jeg kommer ikke på noen viktigere øyeblikk i livet mitt. ... Ikeda sa at dette møtet mellom oss utgjorde noe helt spesielt for ham. Det gjorde det for meg også. Med sin interesse for menneskerettigheter ligger Dr. Ikeda foran mange av menneskene i dette århundret. Han er en rolig sjel, en ydmyk mann, en mann med stor spirituell innsikt. Vi møttes i omtrent en time og snakket om livet mitt og utfordringer for ungdommen i landene våre. ... Møtet vårt kan tjene som modell for noen og hver.[42]

Kinesisk-japanske relasjoner

[rediger | rediger kilde]

Ikeda var flere ganger på besøk i Kina og møtte den kinesiske statsministeren Zhou Enlai i 1974. Besøkene førte til at det ble etablert kulturutveksling innen kunst, dans og musikk mellom Kina og Japan, og det ble åpnet for akademisk utveksling mellom kinesiske utdanningsinstitusjoner og Soka University.[41] Kinesiske medier beskriver Ikeda som en tidlig talsmann for å normalisere de diplomatiske relasjonene mellom Kina og Japan i 1970-årene, noe som ble fordømt av enkelte og vakte interesse blant andre, slik som hos Zhou Enlai.[43][44] Det ble sagt at Zhou Enlai ga Ikeda tillit til å sørge for at «det kinesisk-japanske vennskapet ville fortsette i generasjoner.»[45]

Siden 1975 har den kulturelle utvekslingen fortsatt mellom Min-On konsertforening, som ble grunnlagt av Ikeda, og institusjoner som Chinese People’s Association for Friendship with Foreign Countries.[42][46] En som fulgte prosessen til Ikedas forslag fra 1968 om å normalisere de japansk-kinesiske relasjoner, mente at med Ikedas møte med offentlige personer som Hu Yaobang, leder av kommunistpartiet, og Deng Yingchao i Kina i 1984, har Ikeda bidratt til å endre folkeopinionen i Japan i retning av et ønske om tettere diplomatiske bånd til Kina. Videre har Ikedas arbeid for utdanningsrelaterte og kulturelle bånd til Kina bidratt betydelig til å styrke relasjonen mellom de to statene.[47]

Æresdoktorater og -professorater

[rediger | rediger kilde]

Ikeda mottok sin 300. akademiske ærestittel den 21. november 2010 fra University of Massachusetts Boston.[48] Ikeda har sagt at "De akademiske ærestitlene jeg har takket ja til, har jeg tatt imot på vegne av SGIs medlemmer over hele verden."[49]

Andre priser

[rediger | rediger kilde]
  • United Nations Peace Medal (1983, USA)[50]
  • Rosa Parks Humanitarian Award (1993, USA)[51]
  • International Tolerance Award fra Simon Wiesenthal Center (1993, Los Angeles, California)[51]
  • Tagore Peace Award (1997, India)[52]
  • Rizal International Peace Award (1998, Filippinene) fra Knights of Rizal[53]
  • International Literary Award for Understanding and Friendship (2003, Beijing, China) fra den kinesiske litteraturstiftelsen og den kinesiske forfatterforeningen [54]
  • Jamnalal Bajaj Award (2005, India) for «enestående bidrag til å fremme gandhiske verdier utenfor India av ikke-indiske borgere»[55]
  • Order of Friendship (2008, Russland)[56]
  • Gold Medal for Peace with Justice fra Sydney Peace Foundation (2009, Australia)[57][58]
  • Indology Award (2011, India) for «enestående bidrag innen feltet indoarisk forskning og orientalsk visdom» fra Motilal Banarsidass Publishers[59]
  • Golden Heart Award (2012, Filippinene) fra Knights of Rizal[60]
  • Gandhi International Prize for Social Responsibility (2014, Australia)[61]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Ikeda bodde i Tokyo med kona Kaneko (født 27. februar 1932), som han giftet seg med 3. mai 1952. Han fikk tre sønner, Hiromasa (født 1953; visepresident i Soka Gakkai),[62] Shirohisa (1955–1984) og Takahiro (født 1958).

Bøker

[rediger | rediger kilde]

Ikeda var en produktiv forfatter, fredsaktivist og bærer av den østlige fredstradisjon.[63] Ikedas interesse for fotografi, kunst, filosofi, poesi og musikk gjenspeiler seg i verkene hans. I essaysamlingene og dialogene med politiske og kulturelle personligheter og pedagoger, diskuterer han emner som religioners transformative verdi, livets universelle hellighet, sosialt ansvar og bærekraftig utvikling.

Choose Life: A Dialogue (japansk: Nijusseiki e no taiwa), som kom ut i 1976, er nedtegnelsen av dialoger og korrespondanser som begynte i 1971 mellom Ikeda og den britiske historikeren Arnold J. Toynbee. Emnet var «sammenfallet av øst og vest»[64], så vel som evige temaer som kunne strekke seg fra den menneskelige tilstand til religionenes rolle, til den menneskelige sivilisasjons fremtid. Toynbees 12-bindsverk A Study of History hadde blitt oversatt til japansk, og dette, sammen med hans forelesningsbesøk og tidsskriftartikler om sosiale, moralske og religiøse emner, gjorde ham populær i Japan. Til en japansk utvandrer som i et brev hadde uttrykt seg kritisk til Toynbees forbindelse til Ikeda og Soka Gakkai, svarte Toynbee: «Jeg er enig med Soka Gakkai i at religion er det viktigste i menneskenes liv, og deres motstand mot militarisme og krig.» I et annet brev som var kritisk til Ikeda, svarte Toynbee: «Ikedas personlighet er sterk og dynamisk, og slike personer er ofte kontroversielle. Det jeg selv kjenner på når jeg skal beskrive Ikeda, er stor respekt og sympati.» Per 2012 har Choose Life: A Dialogue blitt oversatt til og utgitt på 26 språk.[65] Ikedas mange barnebøker har blitt animert og gjort om til anime.[66]

Human Revolution

[rediger | rediger kilde]

Ikedas roman Ningen kakumei ble utgitt som føljetong i den japanske avisen Seikyo Shimbun.

Utvalgte verk

[rediger | rediger kilde]
  • A Dialogue Between East and West: Looking to a Human Revolution (Echoes and Reflections: The Selected Works of Daisaku Ikeda) with Ricardo Diez-Hochleitner, London and New York: I. B. Tauris, 2008; ISBN 978-1845116002 (Hardback), ISBN 978-1845116002 (Paperback)
  • A Lifelong Quest for Peace with Linus Pauling (May 2000), Jones and Bartlett Publishers, 1st edition, ISBN 978-0867202786 (Hardback), ISBN 0-86720-277-7 (Paperback); London and New York: I. B. Tauris, Reprint edition 2008; ISBN 978-1845118891
  • A Passage to Peace: Global Solutions from East and West with Nur Yalman, London and New York: I. B. Tauris, 2009; ISBN 9781845119225 (Hardback), ISBN 9781845119232 (Paperback)
  • A Quest for Global Peace: Rotblat and Ikeda on War, Ethics, and the Nuclear Threat with Józef Rotblat, London and New York: I. B. Tauris, 2006; ISBN 978-1845112790
  • A Youthful Diary: One Man's Journey from the Beginning of Faith to Worldwide Leadership for Peace, Santa Monica, California: World Tribune Press, 2006; ISBN 978-1932911190
  • America Will Be!: Conversations on Hope, Freedom, and Democracy, with Vincent Harding, Cambridge, Massachusetts: Dialogue Path Press, 2013; ISBN 978-1887917100
  • Before It Is Too Late with Aurelio Peccei, (1985), Kodansha America, 1st edition, ISBN 978-0870117008; London and New York: I. B. Tauris Reprint edition, 2008; ISBN 978-1845118884
  • Buddhism: A Way of Values" with Lokesh Chandra, New Delhi: Eternal Ganges Press, 2009; ISBN 978-81-907191-2-4
  • Buddhism: the First Millennium, (1977), Kodansha International, ISBN 9780870113215 (Hardback); Santa Monica, California: Middleway Press, Reprint edition, 2009; ISBN 978-0977924530
  • Choose Hope: Your Role in Waging Peace in the Nuclear Age with David Krieger, Santa Monica, California: Middleway Press, 2002; ISBN 0-967-46976-7
  • Choose Life: A Dialogue with Arnold J. Toynbee, Richard L. Gage (Editor), (1976), Oxford University Press, ISBN 978-0192152589; London and New York: I. B. Tauris, Reprint edition, 2008; ISBN 978-1845115951
  • Choose Peace: A Dialogue Between Johan Galtung and Daisaku Ikeda with Johan Galtung, London: Pluto Press, 1999; ISBN 978-0745310404
  • Compassionate Light in Asia with Jin Yong, London and New York: I. B. Tauris, 2013; ISBN 978-1848851986
  • Creating Waldens: An East-West Conversation on the American Renaissance with Ronald A. Bosco and Joel Myerson, Cambridge, Massachusetts: Dialogue Path Press, 2009; ISBN 978-1887917070
  • Dawn After Dark with René Huyghe, (1991), Weatherhill, ISBN 9780834802384; London and New York: I. B. Tauris, Reprint edition, 2008; ISBN 978-1845115968
  • Dialogue of World Citizens with Norman Cousins, (tentative translation from Japanese), Sekai shimin no taiwa, 世界市民の対話, Paperback edition, Tokyo, Japan: Seikyo Shimbunsha, 2000; ISBN 978-4412010772
  • Discussions on Youth, Santa Monica, California: World Tribune Press, 2010; ISBN 978-1-932911-93-0
  • Embracing the Future, Tokyo: The Japan Times, 2008; ISBN 978-4-7890-1316-1
  • Fighting for Peace, Berkeley, California: Creative Arts Book Company, 2004; ISBN 0-88739-618-6
  • For the Sake of Peace: A Buddhist Perspective for the 21st Century, Santa Monica, California: Middleway Press, 2001; ISBN 978-0967469720
  • Glass Children and Other Essays, Tokyo: Kodansha International, 1979; ISBN 0-87011-375-5
  • Global Civilization: A Buddhist-Islamic Dialogue With Majid Tehranian, London and New York: I. B. Tauris, 2008; ISBN 978-1860648106
  • Human Rights on the 21st Century with Austregesilo de Athayde, London and New York: I. B. Tauris, 2009; ISBN 978-1845119881
  • Human Values in a Changing World: A Dialogue on the Social Role of Religion, with Bryan Wilson. Reprint edition. London and New York: I. B. Tauris, 2008; ISBN 978-1845115975
  • Humanity at the Crossroads: An Intercultural Dialogue with Karan Singh, New Delhi: Oxford University Press India, 1988; ISBN 978-0195622157
  • Into Full Flower: Making Peace Cultures Happen with Elise Boulding, Cambridge, Massachusetts: Dialogue Path Press, 2010; ISBN 978-1887917087
  • Journey of Life: Selected Poems of Daisaku Ikeda, London and New York: I. B. Tauris, 2014; ISBN 9781780769691
  • Kanta and the Deer (children's book), New York: Weatherhill, 1997; ISBN 978-0834804067
  • 'La fuerza de la Esperanza; Reflexiones sobre la paz y los derechos humanos en el tercer milenio' (dialogue between Argentine Nobel Peace laureate Dr. Adolfo Pérez Esquivel and Daisaku Ikeda), Buenos Aires: Emecé Editores,2011; ISBN 9789500434126
  • Life: An Enigma, a Precious Jewel, 1st edition, New York: Kodansha America, 1982; ISBN 978-0870114335
  • Moral Lessons of the Twentieth Century: Gorbachev and Ikeda on Buddhism and Communism with Mikhail Gorbachev, London and New York: I. B. Tauris, 2005; ISBN 9781845117733
  • My Recollections, Santa Monica, California: World Tribune Press, 1980; ISBN 978-0915678105
  • New Horizons in Eastern Humanism Buddhism, Confucianism and the Quest for Global Peace with Tu Weiming, London and New York: I. B. Tauris, 2011; ISBN 978-1-84885-593-9
  • Ode to the Grand Spirit: A dialogue Ode to the Grand Spirit: A Dialogue (Echoes and Reflections)" — with Chingiz Aitmatov, London and New York: I. B. Tauris, 2009; ISBN 978-1-84511-987-4
  • On Being Human: Where Ethics, Medicine, and Spirituality Converge with René Simard and Guy Bourgeault, Santa Monica, California: Middleway Press, 2003; ISBN 0-9723267-1-5
  • On Peace, Life and Philosophy with Henry Kissinger (tentative translation from Japanese), Heiwa to jinsei to tetsugaku o kataru,「平和」と「人生」と「哲学」を語る, Tokyo, Japan: Ushio Shuppansha, 1987; ISBN 978-4267011641
  • One by One: The World is Yours to Change, Sonoma, California: Dunhill Publishing; Paper/DVD edition, 2004; ISBN 978-1931501019
  • Over the Deep Blue Sea (children's book), Brian Wildsmith (Illustrator), New York: Alfred A. Knopf, 1993, ISBN 978-0679841845
  • Planetary Citizenship: Your Values, Beliefs and Actions Can Shape A Sustainable World with Hazel Henderson, Santa Monica, California: Middleway Press, 2004; ISBN 0972326723/ISBN 978-0972326728
  • Rendezvous with nature: songs of peace / photographs by Daisaku Ikeda, Shizen to no taiwa: heiwa no shi, 自然との対話 平和の詩, Tokyo: Soka Gakkai, 2005; OCLC Number: 73228297
  • Revolutions to Green the Environment, to Grow the Human Heart: A Dialogue Between M.S. Swaminathan, Leader of the Ever-Green Revolution and Daisaku Ikeda, Proponent of the Human Revolution, Madras, India: East West Books, 2005; ISBN 978-8188661343
  • Search for a New Humanity: A Dialogue with Josef Derbolav, London and New York: I. B. Tauris, 2008; ISBN 978-1-84511-598-2
  • Soka Education: A Buddhist Vision for Teachers, Students and Parents, Santa Monica, California: Middleway Press, 2001; ISBN 0-9674697-4-0
  • Songs from My Heart, (1978), Weatherhill, ISBN 0-8348-0398-4, New York and Tokyo: Weatherhill, Reprint edition 1997; ISBN 0-8348-0398-4
  • Space and Eternal Life with Chandra Wickramasinghe, Newburyport, Massachusetts: Journeyman Press, 1998; ISBN 1-85172-060-X
  • The Cherry Tree (children's book), Brian Wildsmith (Illustrator), New York: Knopf Books for Young Readers, 1992; ISBN 978-0679826699
  • The Flower of Chinese Buddhism, Santa Monica, California: Middleway Press, 2009; ISBN 978-0977924547
  • The Human Revolution (The Human Revolution, #1-12), abridged two-book set, Santa Monica, California: World Tribune Press, 2008; ISBN 0-915678-77-2
  • The Inner Philosopher: Conversations on Philosophy’s Transformative Power with Lou Marinoff, Cambridge, Massachusetts: Dialogue Path Press, 2012; ISBN 978-1887917094
  • The Living Buddha: An Interpretive Biography, Santa Monica, California: Middleway Press, 2008; ISBN 978-0977924523
  • The New Human Revolution (an ongoing series) (30 Volumes, this is an ongoing series), Santa Monica, California: World Tribune Press, 1995-; partial list of ISBN Vol.1 978-0-915678-33-4, Vol.2 978-0-915678-34-1, Vol.3 978-0-915678-35-8, Vol.4 978-0-915678-36-5, Vol.5 978-0-915678-37-2, Vol.6 978-0-915678-38-9, Vol.7 978-0-915678-39-6, Vol.8 978-0-915678-40-2, Vol.9 978-0-915678-41-9, Vol.10 978-0-915678-42-6, Vol.11 978-0-915678-43-3, Vol.12 978-0-915678-44-0, Vol.13 978-0-915678-45-7, Vol.14 978-0-915678-46-4, Vol.15 978-0-915678-47-1, Vol.16 978-0-915678-48-8, Vol.17 978-0-915678-49-5, Vol.18 978-0-915678-50-1, Vol.19 978-0-915678-51-8, Vol.20 978-0-915678-52-5, Vol.21 978-0-915678-53-2, Vol.22 978-0-915678-54-9, Vol.23 978-0-915678-55-6, Vol.24 978-0-915678-56-3
  • The Persistence of Religion: Comparative Perspectives on Modern Spirituality with Harvey Cox, London and New York: I. B. Tauris, 2009; ISBN 9781848851955 (Paperback), ISBN 9781848851948 (Hardback)
  • The Princess and the Moon (children's book), Brian Wildsmith (Illustrator), New York: Knopf Books for Young Readers, 1992; ISBN 978-0679836209
  • The Snow Country Prince (children's book), Brian Wildsmith (Illustrator), New York: Knopf Books for Young Readers, 1991; ISBN 978-0679919650
  • The Way of Youth: Buddhist Common Sense for Handling Life's Questions (with a foreword by Duncan Sheik), Santa Monica, California: Middleway Press, 2000, ISBN 9780967469706
  • The Wisdom of the Lotus Sutra (6 volumes), Santa Monica, California: World Tribune Press, 2000 (vols 1 & 2), 2001 (vol 3), 2002 (vol 4), 2003 (vols 5 & 6); ISBN 0-915678-69-1 (vol 1), 0-915678-70-5 (vol 2), 0-9-15678-71-3 (vol 3), 0-915678-72-1 (vol 4), 0-915678-73-X (vol 5), 0-915678-74-8 (vol 6)
  • Toward Creating an Age of Humanism with John Kenneth Galbraith　(tentative translation from Japanese), Ningenshugi no dai seiki o, 人間主義の大世紀を―わが人生を飾れ, Tokyo, Japan: Ushio Shuppansha, 2005; ISBN 978-4267017308
  • Unlocking the Mysteries of Birth and Death: A Buddhist View of Life, 2nd edition, Santa Monica, California: Middleway Press, 2004; ISBN 978-0972326704

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «池田大作名誉会長逝去», besøkt 18. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Reuters, «Japan's Daisaku Ikeda, longtime leader lay Buddhist Soka Gakkai, dies at 95 - media», besøkt 18. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Nihon Keizai Shimbun, «創価学会の池田大作名誉会長が死去　95歳», besøkt 18. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Mainichi Shinbun, «池田大作氏が死去、創価学会名誉会長　95歳», besøkt 18. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Asahi Shimbun, «創価学会の池田大作名誉会長が死去、95歳　教勢を飛躍的に伸ばす», besøkt 18. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Universidad de Alcalá, «Daisaku Ikeda», besøkt 18. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://dornsife.usc.edu/events/site/192/907348/ Arkivert 7. mai 2015 hos Wayback Machine. Tracing the Tranformation of an Educational Society into Japan's Largest Religious Organization
  9. ^ http://www.tricycle.com/interview/faith-revolution Interview: Faith in Revolution by Clark Strand, Tricycle Magazine, Winter 2008
  10. ^ Daisaku Ikeda (11. mai 1998). «My Mother». The Mirror Weekly (The Philippines). 
  11. ^ M. LaVora Perry (2010). PeaceBuilders--Daisaku Ikeda & Josei Toda, Buddhist Leaders. Fortune Child Books. ISBN 978-0977111312. 
  12. ^ a b c Timeline of Ikeda's life, daisakuikeda.org. besøksdato 6 november 2013.
  13. ^ Robert Kisala (2000). Prophets of peace: Pacifism and cultural identity in Japan's new religions. University of Hawai'i Press. ISBN 978-0824822675. 
  14. ^ a b c Seager, Richard Hughes. Encountering the Dharma: Daisaku Ikeda, Soka Gakkai, and the Globalization of Buddhist Humanism. Berkeley, Los Angeles, London: University of California Press, 2006.
  15. ^ «SŌKA GAKKAI». Virginia Commonwealth University. Arkivert fra originalen 12. mai 2014. Besøkt 19. februar 2015. 
  16. ^ Daniel Métraux (2013). «Soka Gakkai International: The Global Expansion of a Japanese Buddhist Movement». Religion Compass. 
  17. ^ Christopher S. Queen, Sallie B. King, eds. (1996). Engaged Buddhism: Buddhist Liberation Movements in Asia. State University of New York Press. s. 365. ISBN 0791428443. 
  18. ^ http://www.daisakuikeda.org/main/peacebuild/friends/aleksey-n-kosygin.html Aleksey N. Kosygin--Advocate of Peace in the Midst of the Cold War
  19. ^ https://books.google.com/books?id=umep6P6dYLAC&dq=Lebron common&source=gbs_navlinks_s Searching for Spiritual Unity...Can There Be Common Ground? By Robyn E. Lebron
  20. ^ http://www.sgiquarterly.org/borders2009Apr-1.html Arkivert 2015-04-02, hos Wayback Machine. Russia--Cultivating the Common Ground of Peace
  21. ^ Jacqueline I. Stone, "Nichiren's activist heirs: Sōka Gakkai, Risshō Kōsekai, Nipponzan Myōhōji", in Christopher Queen, et al., eds, Action Dharma: New Studies in Engaged Buddhism (London: Routledge Curzon, 2003). (PDF) «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. desember 2013. Besøkt 4. desember 2013. .
  22. ^ Goulah, Jason. 2010. “Daisaku Ikeda’s Environmental Ethics of Humanitarian Competition: A Review of His United Nations Peace and Education Proposals.” Peace Studies Journal 3:1 (april 2010). Central New York Peace Studies Consortium. p3. ISSN: 21510806
  23. ^ Rockefeller, Steven C. “Ethics & the Earth Charter” Interview. besøksdato 29 august 2014.
  24. ^ a b E103 CONGRESSIONAL RECORD, the House of Representatives, State of Georgia; januar 15, 2009
  25. ^ «Morehouse College Martin Luther King Jr. International Chapel: Dean of the Chapel». Morehouse College. Arkivert fra originalen 28. september 2016. Besøkt 30. juli 2014. 
  26. ^ Adam Gamble and Takesato Watanabe, A Public Betrayed: An Inside Look at Japanese Media Atrocities and Their Warnings to the West (Regnery Publishing, 2004)
  27. ^ a b House Resolution No. 0620C.01, the state of Missouri grant an exceptional honor, the House of Representatives, State of Missouri, 2004
  28. ^ Bill Status of HR0791, Illinois General Assembly, State of Illinois, 24 October 2007
  29. ^ Bill Status of HR0797, Illinois General Assembly, State of Illinois, 23 desember 2009
  30. ^ a b CONGRESS 1ST SESSION H. RES. 844, Recognizing the service and dedication of Dr. Daisaku Ikeda and celebrating his 80th birthday, 110TH, the House of Representatives, State of Illinois, 5 desember 2007
  31. ^ list of honorary members Arkivert 7. juni 2011 hos Wayback Machine., Club of Rome.
  32. ^ Seager, Richard Hughes. 2006. Encountering the Dharma: Daisaku Ikeda, Soka Gakkai, and the Globalization of Buddhist Humanism. Berkeley/Los Angeles/London: University of California Press. p120. ISBN 0520245776
  33. ^ Métraux, Daniel A. 1994. The Soka Gakkai Revolution. Lanham/New York/London: University Press of America. p126. ISBN 0819197335
  34. ^ Indangasi, Henry. Preface. In Indangasi, Henry and Odari, Masumi, eds. 2001. Daisaku Ikeda and Africa: Reflections by Kenyan Writers. Nairobi, Kenya: University of Nairobi Press. pxiii. ISBN 9966-846-49-2.
  35. ^ Seager 2006, p119.
  36. ^ Dobbelaere, Karel. “Toward a Pillar Organization?” In Machacek, David and Wilson, Bryan. 2000. Global Citizens: The Soka Gakkai Buddhist Movement in the World. p252. ISBN 0199240396
  37. ^ Goulah, Jason. “Dialogic Practice in Education.” In Urbain, Olivier. 2013. Daisaku Ikeda and Dialogue for Peace. London/New York: I.B. Tauris. p83. ISBN 9781780765723
  38. ^ Metraux 1994, p171.
  39. ^ Seager 2006, p121.
  40. ^ Goulah, Jason. 2012. “Daisaku Ikeda and Value-Creative Dialogue: A new current in interculturalism and educational philosophy.” Educational Philosophy and Theory 44:9 (november 2013). utgiver: Philosophy of Education Society of Australasia. p997-1009. doi:10.1111/j.1469-5812.2011.00827.x. 10.1111/j.1469-5812.2011.00827.x. besøksdato 15 juni 2014.
  41. ^ a b Seager 2006, p120.
  42. ^ a b Gan Xianyi. 2013. “Min-On Folk Arts Group’s Performance Tour of China.” Arkivert 5. september 2014 hos Wayback Machine. 7 november. CPAFFC. besøksdato 14 juni 2014.
  43. ^ Chong Zi and Qin Jize, “Praise for man that called for friendship”. China Daily. 9. mai 2008. p3.
  44. ^ Excerpted from Cai Hong, “Books to connect cultures." China Daily. 4 juli 2012.
  45. ^ 南开大学周恩来研究中心 (Zhou Enlai Research Center, Nankai University). 2001. 周恩来与池田大作 (Zhou Enlai and Daisaku Ikeda). 主编王永祥 (Edited by Wang Yongxian). Beijing, China: 中央文献出版社 (Central Literature Publishing House). p2. ISBN 7-5073-0973-8.
  46. ^ Gao Hui. 2012. “Shaanxi Song and Dance Troupe’s Performance Tour in Japan.” Voice of Friendship, no. 70 Arkivert 5. september 2014 hos Wayback Machine.. desember 2012. p22. ISSN: 1000-9582. besøksdato 14 juni 2014.
  47. ^ Métraux, Daniel A. 1984. “Soka Gakkai Diplomacy”, parts I and II. juli 11 and 12, 1984. Asahi Evening News.
  48. ^ 創価学会の池田名誉会長、海外からの称号３００個に Arkivert 24. november 2010 hos Wayback Machine.
  49. ^ buddhist_leader_receives_honorary_degree_from_umass_boston_in_japan Buddhist Leader Receives Honorary Degree from UMass Boston in Japan Arkivert 13. juli 2015 hos Wayback Machine., University of Massachusetts Boston, 23 november 2010. besøksdato 18 juni 2014.
  50. ^ «Library of Congress». Besøkt 17. januar 2015. 
  51. ^ a b «Daisaku Ikeda's Environmental Ethics of Humanitarian Competition». Besøkt 16. januar 2015. [død lenke]
  52. ^ «Shihab Ghanem receives Tagore Peace Award». Khaleej Times. Arkivert fra originalen 16. desember 2013. Besøkt 16. desember 2013. 
  53. ^ Roxas-Mendoza, Psyche. “Daisaku Ikeda—Japanʼs Flowing River of Peace.” Philippine Graphic (23. februar 1998), pp22-25.
  54. ^ “Award honours Japanese poet.” China Daily, 10 desember 2003. p2.
  55. ^ «Jamnalal Bajaj Awards Archive». Jamnalal Bajaj Foundation. Arkivert fra originalen 30. desember 2014. 
  56. ^ «On the Ceremony of the Order of Friendship: Honorary President of the Society Soka Gakkai Daisaku Ikeda at the Russian Embassy of Japan» (på russisk). Ministry of Foreign Affairs of the Russian Federation official website. 29. februar 2008. Besøkt 28. januar 2014. 
  57. ^ «2009 - Daisaku Ikeda». Besøkt 16. januar 2015. 
  58. ^ «The Guardian». Besøkt 16. januar 2015. 
  59. ^ «Indology Award for Soka Gakkai president Ikeda». The Hindu. Kasturi & Sons Ltd. 14. januar 2011. Besøkt 22. august 2014. 
  60. ^ Conferment of Golden Heart Award to Dr. Daisaku Ikeda of Soka Gakkai International Arkivert 17. august 2014 hos Wayback Machine., 17 desember 2012. besøksdato 13 juli 2014.
  61. ^ «The Indian Sub-Continent Times». Arkivert fra originalen 31. januar 2016. Besøkt 21. september 2015. 
  62. ^ «Soka Gakkai Delegation Visits China». Soka Gakkai International. 13. januar 2012. Arkivert fra originalen 16. desember 2013. Besøkt 6. november 2013. 
  63. ^ Chilson, Clark. 2014. “Cultivating Charisma: Ikeda Daisaku’s Self Presentations and Transformational Leadership.” Arkivert 30. desember 2014 hos Wayback Machine. Journal of Global Buddhism vol 15 (2014):65-78. p67. ISSN: 15276457
  64. ^ McNeill, William H. 1989. Arnold J. Toynbee: A Life. New York and Oxford: Oxford University Press. p273. ISBN 0195058631
  65. ^ Goulah, Jason and Takao Ito. “Daisaku Ikeda’s Curriculum of Soka Education: Creating Value Through Dialogue, Global Citizenship, and ‘Human Education’ in the Mentor-Disciple Relationship.” Curriculum Inquiry 42:1 (2012). p65. DOI: 10.1111/j.1467-873X.2011.00572.x
  66. ^ Educating kids through animated films Arkivert 28. januar 2008 hos Wayback Machine., The Hindu

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Daisaku_Ikeda&oldid=24227261»