Defter

En defter (flertall: defterler) var en type skatteregister og landmatrikkel i Det osmanske rike.^[1]

Beskrivelse

Det kunne variere hva slagt informasjon som ble innhentet, men tahrir defterleri inneholdt typisk detaljer om landsbyer, bosteder, husholdsoverhoder (voksne menn og enker), ethnisitet/religion (ettersom dette kunne medføre skattemessige forpliktelser eller fritak) og landbenyttelse.^[2] En defter-i hakâni var et landregister som også ble brukt i beskatningsøyemed.^[3]

Registrene dokumenterer også de ikke skattepliktige askerî, og - direkte eller indirekte - migrasjoner mellom forskjellige deler av riket.^[4]

Hver by og landsby hadde en defter og som regel en skattefullmektige eller noen i en administrativ rolle som skulle avgjøre om informasjonen skulle nedtegnes. Dette var vanligvis en lærd mann som hadde konnsksap til statens regulativer. Det ble brukt en defter for å fastholde familieforhold som ekteskap og arv.^[5]

Disse nedtegnelser er av nytte også for historikere ettersom det her gis en mer nærgående innikt i og forståelse av landeierskap i de osmanske områder, og dermed nyttig i studiet av de osmanske borgeres dagligliv.

Noen av de osmanske embedsbærer emed ansvar for disse skatteregistrene var kjent som defterdarer.

Daftarer i India

Registre av dette slag er kjent som daftarer også i det nordlige India, for eksempel Peshwa's daftar i Pune.^[6]

Uttrykkets bakgrunn

Uttrykket bygger på det freske diphthera (διφθέρα), som sikter til 'bearbeidet dyrehud, lær, pels', det vil videre innebære en bok med sider av geitepergament^[7] som ble brukt side om side med papyrus som skriveunderlag i antikkens Hellas; det ble overtat i arabisk som دفتر: daftar, i betydningen bokk. Ordet difteri, altså den smittsomme sykdommen forårsaket av Corynebacterium diphtheriae (Klebs-Loffler bacillus), har samme opphavet.

Litteratur

Klaus Kreiser: Der Osmanische Staat. (= Oldenbourg Grundriss der Geschichte, 30). München 2001 ISBN 3-486-53721-0. s. 104–106.
Ömer Lutfi Barkan: Essai sur les données statistiques des registres de recensement dans l’empire ottoman aux XV. et XVI. siecles. I: Journal of the Economic and Social History of the Orient. 1 (1958), s. 9–36.

Referanser

^ Suleiman, Yasir (2016). «Glossary». Being Palestinian : personal reflections on Palestinian identity in the diaspora. Edinburgh: Edinburgh University Press. s. 368. ISBN 0-7486-3403-7. OCLC 963672141.
^ Cosgel (2004). «Ottoman Tax Registers (Tahrir Defterleri)». Historical Methods. 37 (2): 87–100.
^ Barnes (1987). An introduction to religious foundations in the Ottoman Empire. Brill. s. 151. ISBN 978-90-04-08652-4.
^ Suraiya N. Faroqhi. Ottoman population. Cambridge UK: Cambridge University Press. s. 356–403.
^ Cleveland, W. L. (2004). A history of the modern Middle East. Boulder, Colo: Westview Press.
^ Govind Sakharam Sardesai (Ed.): Selections from the Peshwa Daftar. Bombay : Gov. Central Press 19XX
^ Wünsch, Διφθέρα. In: Realencyclopaedie des Classischen Alterthums, vol. V,1, col.1157–1158

[1] Suleiman, Yasir (2016). «Glossary». Being Palestinian : personal reflections on Palestinian identity in the diaspora. Edinburgh: Edinburgh University Press. s. 368. ISBN 0-7486-3403-7. OCLC 963672141.

[2] Cosgel (2004). «Ottoman Tax Registers (Tahrir Defterleri)». Historical Methods. 37 (2): 87–100.

[3] Barnes (1987). An introduction to religious foundations in the Ottoman Empire. Brill. s. 151. ISBN 978-90-04-08652-4.

[4] Suraiya N. Faroqhi. Ottoman population. Cambridge UK: Cambridge University Press. s. 356–403.

[5] Cleveland, W. L. (2004). A history of the modern Middle East. Boulder, Colo: Westview Press.

[6] Govind Sakharam Sardesai (Ed.): Selections from the Peshwa Daftar. Bombay : Gov. Central Press 19XX

[7] Wünsch, Διφθέρα. In: Realencyclopaedie des Classischen Alterthums, vol. V,1, col.1157–1158

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]