Døgn

Døgn (fra norrønt) eller jorddøgn er en grunnleggende astronomisk tidsenhet. I astronomien opererer man med ulike døgn: et «sant soldøgn», et «middelsoldøgn» (24 timer) og et «stjernedøgn» (23 timer, 56 minutter og 4 sekunder).

For 680 millioner år siden varte et jorddøgn bare 22 timer. Jordens veksling mellom springflo og nippflo etterlater seg spor i laguner der det avleires materiale med ulik kornstørrelse. I urgamle lagune-sedimenter i South Australia er det avleiret korn fra prekambrium, og analyse av disse påviste at Jorden den gang roterte betydelig raskere enn i dag - en omdreining tok rundt 22 timer. Steiner med en alder på 1,4 milliarder år, funnet i Kina, tyder på at døgnet den gang varte i 19 timer. Men Jordens omdreiningshastighet er svært stabil - den senkes med bare 1,8 millisekund hvert hundreår, så det vil ta 200 millioner år å vinne en ekstra time.

Et døgn kan også bety dag og natt på andre planeter, f.eks. varer et Jupiter-døgn 10 timer.

Kalenderdøgn

I tillegg til å være en tidsenhet av nevnt varighet, kan «døgn» også bety et 24 timer langt tidsintervall med start kl. 00.00 og slutt 24.00 (også kalt «kalenderdøgn»). Et kalenderdøgn er et 24 timer langt tidsintervall med start kl. 00.00 og slutt 24.00. Dette inndeles normalt i følgende intervaller:

• Natt (00.00 - 06.00)
• Morgen (06.00 - 09.00)
• Formiddag (09.00 - 12.00)
• Ettermiddag (12.00 - 18.00)
• Kveld (18.00 - 24.00)
• Middag er kl. 12.00.
• Midnatt er kl. 00.00.

Se også

• Dag
• Natt