Cui bono

Cui bono («Hvis gavn?» eller mao. «hvem er dette godt for?») er et latinsk idiom som brukes for å antyde at det finnes et skjult motiv, eller for å indikere at den ansvarlige part ikke er den det ser ut til å være.

Vanligvis brukes uttrykket for å antyde at en person eller gruppe som er skyldige i en forbrytelse kan finnes blant dem som tjener på forbrytelsen. Parten som tjener på dette er ikke alltid åpenlys, den skyldige kan ha forsøkt å henlede oppmerksomheten på en syndebukk.

Den romerske advokaten og statsmannen Marcus Tullius Cicero tilskrev opphavet til uttrykket cui bono til den romerske konsulen Lucius Cassius Longinus Ravilla. I forsvarstalen Cicero framførte i 80 f.Kr. for Roscius fra Ameria, lyktes det ham å få han frikjent for fedremord hvor han var regnet som skyldig, ved å vise til hvem som ville tjene økonomisk på at Roscio ble henrettet.

L. Cassius ille quem populus Romanus verissimum et sapientissimum iudicem putabat identidem in causis quaerere solebat 'cui bono' fuisset.

Den berømte Lucius Cassius som det romerske folk pleide å regne som en ærlig og vis dommer, hadde for vane å spørre, igjen og igjen «hvem er dette godt for?»

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata