Coscorobasvane
Coscorobasvane | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Coscoroba coscoroba Reichenbach, 1853 | |||
Populærnavn | |||
Coscorobasvane | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Andefugler | ||
Familie | Andefamilien | ||
Tribus | Cereopseini | ||
Slekt | Coscoroba | ||
Økologi | |||
Habitat: | laguner og våtmarksområder | ||
Utbredelse: | |||
Coscorobasvane (Coscoroba coscoroba) er en art av andefugl (Anseriformes) og inngår i andefamilien (Anatidae). Fuglen er til tross for navnet ikke egentlig ei svane, men snarere en overgangsform mellom gjess og svaner. Arten er endemisk for det sørlige Sør-Amerika.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Coscorobasvane er en monotypisk art og eneste art i slekten Coscoroba, som er én av to slekter som inngår i tribuset Cereopseini i underfamilien svaner og gjess (Anserinae). Den andre slekten i dette tribuset er Cereopsis, som kun inkluderer den monotypiske arten hønsegås (C. novaehollandiae), som således trolig er coscorobasvanens nærmeste nålevende slektning. Noen autoriteter mener imidlertid, at coscorobasvane er nærmest beslektet med plystreender (Dendrocygninae), men dette savner allmenn aksept i øyeblikket.[1]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Coscorobasvane måler normalt omkring 90–115 cm. Hannen blir større enn hunnen og veier cirka 3 800–5 400 g, mens hunnen gjerne veier cirka 3 100–4 500 g. Sørlige individer har dessuten en tendens til å bli noe større enn nordlige individer. Fjærdrakten er gjennomgående nesten helhvit, bortsett fra at de ytre fem håndsvingfjærene på hver vinge er sorte i tuppene. Svært lite skiller kjønnene, men hunnen har brun iris. Ungfuglenes fjærdrakt er flekkvis grå og hvit til de blir omkring åtte måneder gamle, da de får voksen fjerdrakt.[1]
Arten favoriserer laguner og større ferskvannsvåtmarker, spesielt områder med tett vegetasjon langs kantene. De har imidlertid også blitt observert i kunstige dammer og lignende steder. Arten er for det mest orientert til lavlandet, med enkelte observasjoner i høyder opp mot 1 300 moh.[1]
Coscorobasvane antas å ha en ganske variert diett, som består av plantemateriale, små akvatiske og marine virvelløse dyr, rogn av fisk med mer. Arten søker for det meste etter mat på grunt vann, enten ved å svømme eller vade. Den gresser dessuten på land. Arten observeres ofte i blandet flokk sammen med svarthalssvane (Cygnus melanocoryphus).[1]
Utbredelsen strekker seg fra Tierra del Fuego og Falklandsøyene nordover til det sentrale Chile og nordlige Argentina. Arten overvintrer nord til Paraguay, det sørøstre Brasil og sannsynligvis også i chacoen i Bolivia. Individer som hekker på høye breddegrader trekker nordover om vinteren.[1]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
- Anseriformes, andefugler
- Anatidae, andefamilien
- Dendrocygninae, plystreender
- Oxyurinae, skarvender
- Anserinae, svaner og gjess (5 tribus, 7 slekter, 26 arter)
- Malacorhynchini (monotypisk)
- Malacorhynchus (monotypisk)
- M. membranaceus, leppeand (monotypisk)
- Malacorhynchus (monotypisk)
- Stictonettini (monotypisk)
- Stictonetta (monotypisk)
- S. naevosa, fregneand (monotypisk)
- Stictonetta (monotypisk)
- Cereopseini (2 slekter, 2 arter)
- Cereopsis (monotypisk)
- C. novaehollandiae, hønsegås
- Coscoroba (monotypisk)
- C. coscoroba, coscorobasvane (monotypisk)
- Cereopsis (monotypisk)
- Cygnini, svaner (monotypisk, 6 arter)
- Cygnus (6 arter)
- C. melancoryphus, svarthalssvane
- C. atratus, svartsvane
- C. olor, knoppsvane
- C. buccinator, trompetersvane
- C. cygnus, sangsvane
- C. columbianus, dvergsvane
- Cygnus (6 arter)
- Anserini, gjess (2 slekter, 17 arter)
- Branta (6 arter)
- B. bernicla, ringgås
- B. leucopsis, hvitkinngås
- B. ruficollis, rødhalsgås
- B. hutchinsii, polargås
- B. canadensis, kanadagås
- B. sandvicensis, hawaiigås
- Anser (10 arter)
- A. canagicus, keisergås
- A. caerulescens, snøgås
- A. rossii, eskimogås
- A. indicus, stripegås
- A. anser, grågås
- A. cygnoid, svanegås
- A. fabalis, sædgås
- A. brachyrhynchus, kortnebbgås
- A. albifrons, tundragås
- A. erythropus, dverggås
- Branta (6 arter)
- Malacorhynchini (monotypisk)
- Anatinae, ender
- Anatidae, andefamilien
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Coscoroba Swan (Coscoroba coscoroba). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52809 on 21 April 2018).
- ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Coscorobasvane – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Coscorobasvane i Encyclopedia of Life
- (en) Coscorobasvane i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Coscorobasvane hos Artsdatabanken
- (en) Coscorobasvane hos ITIS
- (en) Coscorobasvane hos NCBI
- (en) Kategori:Coscoroba coscoroba – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Coscoroba coscoroba – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Coscoroba coscoroba – detaljert informasjon på Wikispecies