Columbia (personifikasjon)
Columbia er en idealisert kvinnelig symbol, en nasjonal personifikasjon av USA. Figuren har også blitt brukt som symbol på frihet og uavhengighet. Det var også et historisk navn brukt på Amerika og Den nye verden. Assosiasjon har gitt opphav til navnene på mange amerikanske steder, gjenstander, institusjoner og selskaper, deriblant District of Columbia; byen Columbia i Sør-Carolina; Columbia University på Manhattan; den patriotiske sangen «Heil, Columbia»;[1] skipet «Columbia Rediviva», første amerikanske fartøyet som seilte rundt kloden;[2] og elven Columbia River nordvestre delen av USA. Bilder av Frihetsgudinnen (Liberty Enlightening the World, reist i 1886)[3] fordrev i stor grad personifisert Columbia som det kvinnelige symbolet på USA rundt 1920, og Lady Liberty ble sett på som både et aspekt av Columbia[4] og en gjengivelse av frihetsgudinnen. Hun er det sentrale elementet i logoen til Hollywood-filmstudioet Columbia Pictures.
Columbia er et nylatinsk toponym, brukt siden 1730-tallet for å referere til de tretten koloniene som skulle danne USA. Det stammer fra navnet til den genovesiske oppdageren Christofer Columbus og fra den latinske endelsen -ia, vanlig i de latinske navnene på land (parallell Britannia, Gallia, Zealandia,[5] og andre).
Skikkelsen Columbia har nært slektskap til Marianne, som representerer Den franske republikken, og blir som henne ofte framstilt i frygisk lue, en «frihetslue» fra den franske revolusjonen, men i farger og mønstre fra det amerikanske flagget. Columbia kan også betraktes som en variant av romernes frihetsgudinne Libertas. Figuren Columbia har nært slektskap til Marianne, som representerer Den franske republikken, og blir som henne ofte framstilt i frygisk lue, en «frihetslue» fra den franske revolusjonen. Columbia kan også betraktes som en variant av romernes frihetsgudinne Libertas.
Historie
[rediger | rediger kilde]Eldste framstillinger
[rediger | rediger kilde]Den eldste typen for personifisering av Amerika, sett i europeisk kunst fra 1500-tallet og utover, reflekterte de tropiske områdene i Sør- og Mellom-Amerika som de første europeiske reisende rapporterte tilbake fra. Slike bilder ble oftest brukt i sett med kvinnelige personifikasjoner av de fire kontinentene. Amerika ble avbildet som en kvinne som, i likhet med Afrika, bare var delvis kledd, typisk i lyse fjær, som alltid dannet hodeplagget hennes. Hun holdt ofte en papegøye, ble sittende på en kaiman eller alligator, sammen med et overflødighetshorn. Noen ganger var et avkuttet hode en ytterligere egenskap, eller i utskrifter dukket scener av kannibalisme opp i bakgrunnen.[6][7]
1700-tallet
[rediger | rediger kilde]Selv om versjoner av denne skildringen, som etter hvert hadde en tendens til å myke opp det ganske brutale bildet til en «indianerprinsesse», og i kirker som la vekt på konvertering til kristendommen, tjente europeiske kunstnere godt nok, men på 1700-tallet ble de avvist av nybyggere i Nord-Amerika, som ønsket figurer som representerte dem selv i stedet for de urfolkene som de ofte var i konflikt med.[9]
Massachusetts dommer Samuel Sewall (1652-1730) brukte navnet «Columbina» som symbol på den nye verden i 1697.[10] Navnet Columbia for Amerika dukket først opp i 1738[11][12] i den ukentlige publikasjonen av debattene til parlamentet i Edward Caves The Gentleman's Magazine. Publisering av parlamentariske debatter var teknisk ulovlig, og derfor ble debattene utstedt under den tynne forkledningen av Reports of the Debates of the Senate of Lilliput, og fiktive navn ble brukt for de fleste individer og stedsnavn som ble funnet i nedtegnelsene. De fleste av disse var gjennomsiktige anagrammer eller lignende forvrengninger av de virkelige navnene, og noen få ble hentet direkte fra Jonathan Swifts Gullivers reiser mens noen få andre var klassiske eller nyklassisistiske i stilen. Slike var Ierne for Irland, Iberia for Spania, Noveborac for New York (fra Eboracum, det romerske navnet for York) og Columbia for Amerika, hvor sistnevnte ble på denne tiden brukt i betydningen «europeiske kolonier i den nye verden».[13]
På revolusjonens tid hadde navnet Columbia mistet den komiske overtonen av lilliputske opprinnelse fra Swift og hadde blitt etablert som et alternativt, eller poetisk, navn for Amerika. Mens navnet America nødvendigvis er skannet[14] med fire stavelser, i henhold til 1700-tallets regler for engelsk versifikasjon ble Columbia normalt skannet med tre, noe som ofte er mer metrisk praktisk. For eksempel dukker navnet opp i en samling av smigrende dikt skrevet av studenter Harvard University i 1761 i anledning ekteskapet og kroningen av kong Georg III.[15]
Behold, Britannia! in thy favour'd Isle;
At distance, thou, Columbia! view thy Prince,
For ancestors renowned, for virtues more;
[16]
Navnet Columbia ble raskt brukt på en rekke gjenstander som gjenspeiler amerikansk identitet. Et skip bygget i Massachusetts i 1773 fikk navnet «Columbia Rediviva».
Etter amerikansk uavhengighet
[rediger | rediger kilde]Det ble ikke tatt noen seriøse vurderinger av å bruke navnet Columbia som et offisielt navn for det uavhengige USA, men med uavhengighet ble navnet populært og ble gitt til mange fylker, bysamfunn og byer så vel som andre institusjoner.
- I 1784 fikk det tidligere King's College i New York navnet endret til Columbia College, som ble kjernen til dagens Ivy League Columbia University.
- I 1786 ble navnet Columbia gitt til den nye hovedstaden Sør-Carolina. Columbia er også navnet på minst 19 andre byer i USA.
- I 1791 kalte tre kommisjonærer utnevnt av president George Washington området som var bestemt for sete for USAs regjering, territoriet til Columbia, nå Washington D.C.. I 1801 ble det organisert som District of Columbia (D.C).
- I 1792 ga seilskipet «Columbia Rediviva» navnet sitt til Columbia River i det amerikanske nordvestlandet (mye senere ga skipet navnet sitt til romfergen Columbia).
- I 1798 skrev politikeren Joseph Hopkinson tekster til komponisten Philip Philes presidentmarsj for innvielsen i 1789 under den nye tittelen «Hail, Columbia». En gang brukt som de facto nasjonalsang for USA, brukes den nå som ankomsmarsj for visepresidenten i USA.
- I 1821 valgte innbyggerne i Boone County i Missouri, navnet på sin nye by Columbia i Missouri.
- I 1865 Jules Vernes roman Fra jorden til månen (De la Terre à la Lune) ble romfartøyet til månen avfyrt fra en gigantisk Columbiad-kanon.[17]
Til dels reflekterte den hyppigere bruken av navnet «Columbia» en økende amerikansk nyklassisisme, eksemplifisert i tendensen til å bruke romerske termer og symboler. Valget av ørnen som nasjonalfugl, den heraldiske bruken av ørnen, bruken av begrepet Senatet for å beskrive kongressens overhus og navngivningen av Capitol Hill og Capitol-bygningen var alle bevisste framføringer av romerske presedenser.
Under borgerkrigen
[rediger | rediger kilde]Under den amerikanske borgerkrigen møtte Unionen en myntmangel og utstedte papirpenger som med avbildning byster av George Washington og andre, samt allegoriske figurer som Columbia og Liberty. Konføderasjonen utstedte også valuta som skildrer allegoriske figurer som Columbia og Liberty. Columbia som er avbildet på disse er imidlertid veldig lik fronton på Capitol-bygningen hvor skulpturgruppen kalles Progress of Civilization («Sivilisasjonens framskritt»).[18]
De på Unionens siden tegnet Columbia og flagget på konvolutter for å vise sin troskap til unionen.
«Columbia, the Gem of the Ocean» ble populær under borgerkrigen. Sangen har tekster som berømmer Unionen i det tredje verset. (I dag synges vanligvis ikke denne delen.)[19]
På mange monumenter for borgerkrigen er Columbia et jevnlig benyttet.
Tidlig på 1900-tallet
[rediger | rediger kilde]På begynnelsen av 1900-tallet kledde kvinner seg ut som Columbia i parader for å appellere til kvinnelig stemmerett.
Tidlig i første verdenskrig (1914–1918) ble bildet av Columbia stående over en knelende doughboy (infanterist) utstedt i stedet for medaljen Purple Heart. Hun ga «sønnen sin utmerkelse for menneskehetens nye ridderlighet» for skader påført under verdenskrigen.[20]
I første verdenskrig ble navnet Liberty Bond benyttet for krigsobligasjoner og heftig publisert, ofte med bilder fra Frihetsgudinnen (Liberty Enlightening the World). Personifiseringen av Columbia falt ut av bruk og ble i stor grad erstattet av Frihetsgudinnen som et kvinnesymbol på USA.[21]
Etter at filmselskapet Columbia Pictures tok i bruk symbolet Columbia som sin logo i 1924, har hun siden framstått i flere utgaver og til sist ved å bære en fakkel som ligner på Frihetsgudinnen, i motsetning til framstillingene av Columbia på 1800-tallet. Columbia Pictures-logoen er den mest kjente og framtredende framvisningen av Columbia for mange nåværende amerikanere.[22]
-
Konføderasjonens 100 dollar, tog kjører inn på en stasjon i sentrum. Columbia til venstre.
-
Konvolutt fra borgerkrigs som viser Columbia med flagg, Massachusetts statssegl og frygisk lue med meldingen «Loyal to the Union»
-
Politisk kariktatur fra 1860 som skildrer Stephen A. Douglas som får ris av Columbia mens onkel Sam ser godkjennende på.
-
Columbia Calls – verveplakat fra første verdenskrig.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Uncle Sam, den mannlige personifikasjonen av USA, populær siden 1800-tallet
- Frihetsgudinnen, Lady Liberty
- Marianne
- Columbia (andre betydninger)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Hail Columbia», Song of America
- ^ «A Voyage Round the World Onboard the Ship Columbia Rediviva and Sloop Washington», Massachusetts Historical Society
- ^ Overview History, Statue of Liberty — Ellis Island Foundation
- ^ Dewey, Donald (2007): The Art of Ill Will: The Story of American Political Cartoons. New York University Press. ISBN 9780814719855; s. 13. Sitat: «(Minus the torch and the book, Columbia herself had been called 'Liberty' long before F. S. Bartholdi's sculpture was dedicated in New York harbor in 1886.)»
- ^ Zealandia er en nasjonal personifisering av New Zealand; Zealandia-mother of the nation?, New Zealand Geographic (23). Juli–september 1994.
- ^ Le Corbellier (1961), s. 210–218
- ^ Higham, John (1990): «Indian Princess and Roman Goddess: The First Female Symbols of America» (PDF), Proceedings of the American Antiquarian Society. 100, s. 48. Sitat: «America alone was a savage. An early predilection for exhibiting her as a naked cannibal, toying with a severed head or a half-roasted human arm, gave way in the seventeenth century to less threatening but still muscular images. She became, for example, a barbaric queen, borne aloft in a giant conch shell, scattering baubles from her cornucopia to the European adventurers crowding below [...]».
- ^ Kennedy, Robert C. (november 2001): «Uncle Sam's Thanksgiving Dinner, Artist: Thomas Nast», On This Day: HarpWeek. The New York Times Company. Arkivert fra originalen 23. november 2001.
- ^ Higham (1990), s. 55–57
- ^ Schlereth, Thomas J. (1992): «Columbia, Columbus, and Columbianism», The Journal of American History, 79 (3), s. 939
- ^ The Gentleman's Magazine, 8, juni 1738, s. 285.
- ^ Proceedings of the Massachusetts Historical Society, desember 1885, s. 159–165.
- ^ Debates in Parliament, Nov. 19, 1740-April 16, 1741 Samuel Johnson.
- ^ «scan (v.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Hoyt, Albert (juli 1886): «The Name ’Columbia’», The New England Historical & Genealogical Register, s. 310–313.
- ^ Pietas et Gratulatio Collegii Cantabrigiensis apud Novanglos, no. xxix. Boston, Green and Russell, 1761.
- ^ «columbiad», Wiktionary
- ^ A Close-up Look at Crawford's Progress of Civilization, Architect of the Capitol
- ^ «Columbia the Gem of the Ocean», Liberty of Congress
- ^ «Columbia gives to her son the accolade of the new chivalry of humanity», Theodore Roosevelt Center
- ^ David E. Nye (1996): American Technological Sublime. MIT Press. ISBN 9780262640343; s. 266.
- ^ Shane, Cari (september/oktober 2023): «Before Lady Liberty, There Was Lady Columbia, America's First National Mascot», Sumithsonian magazine.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Higham, John (1990): «Indian Princess and Roman Goddess: The First Female Symbols of America» (PDF), Proceedings of the American Antiquarian Society. 100, s. 50–51.
- Le Corbeiller, Clare (1961): «Miss America and Her Sisters: Personifications of the Four Parts of the World» (PDF), The Metropolitan Museum of Art Bulletin, 19, s. 210–223.
- Stewart, George R. (1967): Names on the Land. Houghton Mifflin Company: Boston.