Coëtivy
| Coëtivy | |||
|---|---|---|---|
 Satellittfoto av Coëtivy | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Indiahavet | ||
| Øygruppe / del av | De sørlige koralløyene | ||
| Areal | 9,31 km² | ||
| Lengde | 9,7 kilometer | ||
| Bredde | 1,6 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Seychellene | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 252 (2002) | ||
| Posisjon | |||
 Coëtivy 7°08′00″S 56°16′00″Ø | |||
Coëtivy er ei øy i De sørlige koralløyene i Seychellene i Indiahavet.
Navn
[rediger | rediger kilde]Øya er oppkalt etter Chevalier de Coëtivy, som oppdaget øya i 1771.[1]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Coëtivy ligger 290 km fra Mahé,[2] hovedøya på Seychellene. Det er den østligste øya i landet.[3] Sammen med naboøya Platte regnes Coëtivy som en del av De sørlige koralløyene.[4]
Øya ligger på sørkanten av Seychellenebanken.[5] Den har en flate på 9,31 km².[2] Øya er lang og smal, med en lengde på 9 km og en bredde som er 1,6 km på det bredeste.[6]
Det meste av øya er dekket av kokospalmer. Coëtivy er tilholdssted for omkring 2 500 fregattfugler.[7] Den har en populasjon av introdusert gråfrankolin.
Karett og suppeskilpadde legger egg på øya.[7]
Historie
[rediger | rediger kilde]Franskmennene var de første europeere som kom til øya. Den ble oppdaget 3. juli 1771 av Chevalier de Coëtivy.[1]
Fram til 1908 hørte Coëtivy administrativt til Mauritius.[1][3] Øya var i privat eie av samme familie som eide Desroches, Poivre og Providence.[8] Det ble produsert kopra, saltfisk, skilpaddekjøtt og trelast. I 1929 ble det produsert 200 000 kokosnøtter i måneden.[1]
Ved folketellingen i 1971 hadde øya 120 innbyggere.[9] Folketallet i 2002 var på 252.[10]
I 1980-årene overtok Islands Development Company (IDC) den økonomiske forvaltningen av øya.[1] Sammen med Seychelles Marketing Board startet IDC i 1989 oppdrett av tigerreke. Opp til 350 personer, mange av dem fra Sri Lanka og Thailand, var sysselsatt med virksomheten. Produksjonen nådde en topp med en produksjon på 1 200 tonn i 2008. Etter dette falt produksjonen, for så å opphøre helt i 2008. Årsaken var høye produksjonskostnader og problemer med å skaffe yngel.[11]
Forvaltning
[rediger | rediger kilde]Øya regnes som en del av De ytre øyene i Seychellene,[12] også kalt Outer Islands eller Zil Elwannyen Sesel.
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Økonomien preges av jordbruk og fiske. Grønnsaker produseres for salg i hovedstaden.[2] Det holdes husdyr, framstilles kopra, kokosnøttolje samt dyrefôr (pounac, det vil si brunak, oljekake) av restene fra kokosproduksjonen, og det lages trekull. Saltfisk tilvirkes også.[6]
Et åpent fengsel åpnet på øya i 2010.[13] På øya drives det også rehabilitering av narkotikamisbrukere fra andre øyer.[14]
Coëtivy eies av den seychelliske stat og forvaltes av det statlige selskapet Islands Development Company.[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e «History» Arkivert 4. mars 2018 hos Wayback Machine., Islands Development Company. Lest 4. mars 2018.
- ^ a b c «Coëtivy» Arkivert 5. mars 2018 hos Wayback Machine., Seychelles Tourism Board. Lest 4. mars 2018.
- ^ a b Mohamed Amin, Duncan Willetts, Adrian Skerrett og Judith Skerrett: Journey Through Seychelles, Nairobi: Camerapix Publishers International, 1994, s. 170.
- ^ «Outer Islands» Arkivert 2017-08-14, hos Wayback Machine., Seychelles Tourism Board. Lest 4. mars 2018.
- ^ S. Jennings, S.S. Marshall, P. Cuet og O. Naim: «The Seychelles», i Tim R. McClanahan, Charles R.C. Sheppard og David O. Obura (red.): Coral Reefs of the Indian Ocean. Their Ecology and Conservation’’, New York: Oxford University Press, 2000, s. 384.
- ^ a b «Location and topography» Arkivert 19. mars 2016 hos Wayback Machine., Islands Development Company. Lest 4. mars 2018.
- ^ a b «Flora and fauna» Arkivert 4. mars 2018 hos Wayback Machine., Islands Development Company. Lest 4. mars 2018.
- ^ Deryck Scarr: Seychelles Since 1770. History of a Slave and Post-slavery Society, London: Hurst, 2000, s. 159.
- ^ Geografisk leksikon. 5: Norge–Steppe, Oslo: Cappelen, 1982, s. 308. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
- ^ Britannica Book of the Year 2014, Chicago: Encyclopaedia Britannica, s. 716.
- ^ Aubrey D. Lesperance: «Mariculture Development in Seychelles and other Western Indian Ocean Island States: An Overview of Challenges and Prospects» Arkivert 23. juni 2016 hos Wayback Machine., i Troell, M., Hecht, T., Beveridge, M., Stead, S., Bryceson, I., Kautsky, N., Mmochi, A., Ollevier, F. (red.): Mariculture in the WIO region – Challenges and Prospects, 2011, s. 19–22.
- ^ Schedule 1, Constitution of the Republic of Seychelles. WIPO.
- ^ «Home Affairs Minister Mitcy Larue visits drug reduction rehabilitation centre on Coëtivy» Arkivert 4. mars 2018 hos Wayback Machine., Seychelles Nation, 18. november 2016. Lest 4. mars 2018.
- ^ «Drug addiction - Minister satisfied with detox programme on Coetivy» Arkivert 4. mars 2018 hos Wayback Machine., Seychelles Nation, 6. august 2016. Lest 4. mars 2018.
- ^ «The Creation of the Islands Development Company» Arkivert 4. mars 2018 hos Wayback Machine., Islands Development Company. Lest 4. mars 2018.