Chatham House
Chatham House | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 1920 | ||
Land | England | ||
Hovedkontor | Chatham House (1922–) | ||
Medlemskap | Open Society University Network[1] | ||
Antall ansatte | 193 (2021) | ||
Antall medlemmer | 3000 | ||
Donasjoner | 9 634 000 GBP (£) (2021) | ||
Omsetning | 24 444 000 GBP (£) (2021) | ||
Nettsted | www.chathamhouse.org (en) | ||
Chatham House 51°30′28″N 0°08′10″V |
Chatham House, egentlig Royal Institute of International Affairs (engelsk, «Kongelig institutt for internasjonale spørsmål»), er en ideell, ikke-statlig organisasjon med sete i London. Den har som formål å analysere og fremme forståelse for viktige internasjonale og dagsaktuelle spørsmål. Instituttet har navn etter bygningen det er basert i, et vernet hus fra 1700-tallet ved St. James's Square. Bygget ble delvis utformet av Henry Flitcroft. Tre britiske statsministre har bodd der, blant annet William Pitt den eldre, den første jarlen av Chatham.
Chatham House er opprinnelsen til den såkalte «Chatham House-regelen». Dette er en anonymitetsregel som sier at deltakere ved møter og seminar i Chatham House fritt kan diskutere informasjon fra slike møter, men de skal ikke si hvem de fikk opplysningene fra eller hvilken gruppe de tilhørte. Regelen er utviklet for å gjøre det lett å være ærlig og si hva en virkelig mener om en sak eller et spørsmål om kontroversielle eller upopulære tema som blir diskuterte. Alle skal få tale fritt uten fare for å bli siterte utenfor huset. Tross denne regelen er de fleste møter på Chatham House åpne for innsyn.
I 2015 Global Go To Think Tanks Report utformet av University of Pennsylvania ble Chatham House rangert som den andre mest innflytelsesrike tankesmien i verden, etter Brookings Institution, og den mest innflytelsesrike i verdenen utenfor USA.[2] Også bladet Foreign Policy rangerte instituttet som den mest innflytelsesrike tankesmien i verden utenfor USA i 2009.
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Chatham House ble grunnlagt under et møte som Lionel Curtis holdt 30. mai 1919 for de amerikanske og britiske utsendingene til fredskonferansen i Paris i 1919. Curtis hadde lenge oppfordret til vitenskapelige studier av internasjonale forhold.
De britiske og amerikanske utsendingene etablerte hvert sitt institutt. Amerikanerne etablerte Council on Foreign Relations i New York. Britene etablerte det som da ble kalt The British Institute of International Affairs, og holdt det første møtet 5. juli 1920. Lord Robert Cecil, tidligere utenriksminister Viscount Edward Grey, Arthur J. Balfour og John R. Clynes ble de første presidentene for instituttet. Curtis og G. M. Gathorne–Hardy ble utnevnt til æres-sekretærer.
I 1922, etter at medlemstallet hadde gått opp og instituttet trengte mer plass, fikk instituttet Chatham House i gave av kanadiske R.W. Leonard.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ web.archive.org, besøkt 4. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ University of Pennsylvania The 2015 Global Go To Think Tanks Ranking, 3. debruar 2016