Hopp til innhold

Chanakya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chanakya
FødtKauṭilya or Vishnu Gupta, Kauṭilya, Vishnu Gupta
375 f.Kr.Rediger på Wikidata
Taxila
Død283 f.Kr.Rediger på Wikidata
Patna (Mauryariket)
BeskjeftigelseSkribent, filosof, samfunnsøkonom, lærer, astrolog, rådgiver, politiker Rediger på Wikidata
Embete

Chanakya (sanskrit: चाणक्य Cāṇakya; født ca. 375 f. Kr., død ca. 283 f. Kr.) var et indisk universalgeni som var aktiv som lærer, forfatter, strateg, filosof, økonom, jurist og politiker. Han identifiseres tradisjonelt med Kauṭilya eller Viṣṇugupta som forfattet den politiske avhandlingen Arthashastra,[1] en tekst som er datert til det 4. eller 3. århundre f.Kr.[2] På bakgrunn av dette verket betraktes han som en pioner innen statsvitenskap og økonomi i India.[3][4][5][6] Hans bøker gikk tapt i det 6. århundre og ble ikke gjenoppdaget før tidlig i det 20. århundre.

Rundt 321 f.Kr. hjalp Chanakya den første keiseren i Mauryariket, Chandragupta Maurya, å komme til makten, og han er gitt mye av æren for etableringen av dette riket. Chanakya var den ledende rådgiveren for både keiser Chandragupta Maurya og hans sønn Bindusara.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mabbett, I. W. (1964). «The Date of the Arthaśāstra». Journal of the American Oriental Society. American Oriental Society. 84 (2): 162–169. ISSN 0003-0279. JSTOR 597102. doi:10.2307/597102. 
  2. ^ Transaction and Hierarchy. Routledge. 2017. s. 56. ISBN 978-1351393966. 
  3. ^ L. K. Jha; K. N. Jha (1998). Chanakya: the pioneer economist of the world", International Journal of Social Economics 25 (2–4). s. 267–282. 
  4. ^ Waldauer, C.; Zahka, W.J.; Pal, S. (1996). Kauṭilya's Arthashastra: A neglected precursor to classical economics, i Indian Economic Review, Vol. XXXI, No. 1. s. 101–108. 
  5. ^ Tisdell, C. (2003). A Western perspective of Kauṭilya's Arthashastra: does it provide a basis for economic science? i Economic Theory, Applications and Issues Working Paper No. 18. Brisbane: School of Economics, The University of Queensland. 
  6. ^ Sihag, B.S. (2007). Kauṭilya on institutions, governance, knowledge, ethics and prosperity, i Humanomics 23 (1). s. 5–28. 
  7. ^ «Mauryan Empire». National Geographic Society. 20. august 2020.