Central Valley (California)
| Central Valley | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  USA | ||
| Ligger ved | Sacramento | ||
 Central Valley 37°42′22″N 120°59′29″V | |||
Central Valley er en 720 km lang dalsenkning som løper parallelt med Stillehavet på Nord-Amerikas vestkyst. Den dominerer med sine ca. 47 000 km²[1] de sentrale områdene av staten California i USA. Den nordlige halvdelen (nord for San Francisco-bukta kalles Sacramento valley, etter delstatens administrasjonsby, mens den sørlige delen kalles San Joaquin Valley.)
Central Valley omfatter de viktigste jordbruksområdene i California, takket være en næringsrik jordbunn, rikelig med sol og tilstrekkelig vanntilførsel.[2] Mens nedbørmengden i Sacramento Valley er forholdsvis høy - gjennomsnittlig ca. 500 mm per år, er San Joaquin Valley så tørr at store områder må karakteriseres som halvørken. Takket være et stort program kalt The Central Valley Project, som ble startet i 1933 ligger imidlertid de viktige jordbruksområdene gunstig til for kunstig vanning. Prosjektet gikk ut på å lede vann fra reservoarer i det vannrike nordlige Sacramento Valley sørover til San Joaquin Valley.[3]
De viktigste byene i Central Valley er Sacramento, som er administrasjonssenter for delstaten California, Fresno og Bakersfield. San Francisco ligger vest for Central Valley, og Los Angeles sør for den.
Dalen omfatter hele eller deler av Californias 18 fylker: Butte, Colusa, Glenn, Fresno, Kern, Kings, Madera, Merced, Placer, San Joaquin, Sacramento, Shasta, Stanislaus, Sutter, Tehama, Tulare, Yolo og Yuba.[4]
Etnografi
[rediger | rediger kilde]Etter engelsk og spansk er Punjabi det tredje mest talte språket i Central Valley.[5] Dalen har den største sikh-befolkningen i nasjonen.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Den flate dalbunnen står i kontrast til de kuperte åsene og de milde fjellene som er typiske for store deler av California. Dalen antas å ha oppstått under havnivå som et område senket av subduksjon av Farallon-platen. Den har ingen egne forkastningslinjer, men er omgitt av dem både i øst og vest.
Dalen ble omsluttet av Coast Ranges som opprinnelig åpnet mot Monterey Bay. Forkastninger flyttet disse fjellene, og en ny åpning utviklet seg ved dagens San Francisco Bay. Over tid ble dalen fylt av sedimenter fra Coast Ranges og Sierra Nevada, noe som resulterte i en svært flat dalbunn. Før byggingen av vannkontroll- og akveduktsystemet i California, ble store deler av dalen oversvømt av smeltevann.
Unntaket til den flate dalbunnen er Sutter Buttes, restene av en utdødd vulkan nær Yuba City. En annen viktig geologisk formasjon, Stocktonbuen, ligger skjult under deltaet og strekker seg på tvers av dalen.
Central Valley ligger i California Trough-seksjonen, som er en del av Pacific Border-provinsen i Pacific Coast Ranges.[6][7]
Miljø
[rediger | rediger kilde]Flora
[rediger | rediger kilde]Central Valley var tidligere et variert gressland med prærie, ørkengress (i sør), eikesavanne, flomskogsmark, sumper, ulike typer sesongbassenger og store innsjøer som Tulare Lake (en gang den største ferskvannsinnsjøen vest for Mississippi), Buena Vista Lake og Kern Lake. Menneskelig aktivitet har imidlertid endret miljøet betydelig, blant annet med innføring av fremmede planter, særlig gressarter. Gressland, våtmarker og flomskogsmarker utgjør nå California Central Valleys gressland, mens eikeskogen og chaparral i dalens rand er kjent som California interior chaparral and woodlands.[8]
Det dominerende gresset, Nassella pulchra, er nesten utryddet, og bare 1 % av gresslandet er intakt. Blomster som kaliforniavalmue, lupiner og lilla uglekløver finnes fortsatt, spesielt i Antelope Valley. Trær langs elvene inkluderer piletrær, vestamerikansk platan, asklønn, Fremontpoppel og dalens endemiske eik (Quercus lobata). Brittlecale (Atriplex depressa) er en annen endemisk art som vokser i salte og alkaliske jordsmonn.[9]
Fauna
[rediger | rediger kilde]Central Valley hadde tidligere store bestander av gaffelbukk, wapiti, muldyrhjort, jordekorn, kinnposerotter, mus, hare, kaniner og kengururotter, samt rovdyr som en utrydningstruet reveart (Vulpes macrotis mutica). Våtområdene var viktige habitater for overvintrende og trekkende vannfugler. Av reptiler og amfibier fantes blant annet en endemisk arter som slanger (Thamnophis couchii, Thamnophis couchii), øgler (Gambelia sila, Plestiodon gilberti). Det finnes også endemiske virvelløse dyr og fiskearter.
Klima
[rediger | rediger kilde]Nordlige Central Valley har et varmt middelhavsklima, mens de sørligere områdene i regnskygge er tørre nok til å være steppe eller ørken (som rundt Bakersfield). Somrene er svært varme og tørre, vintrene kjølige og fuktige, med hyppig tåke kjent som «tule tåke». Sommertemperaturene overstiger ofte 38 °C, og hetebølger kan nå over 46 °C. Regnsesongen varer fra midten av høsten til midten av våren, men om sensommeren kan sørlige vinder bringe tropiske tordenvær, spesielt i San Joaquin Valley. Den nordlige delen av dalen får mer nedbør enn den halvtørre sørlige delen. Frost forekommer om høsten, mens snø er svært sjeldent.[10]
Hydrografi
[rediger | rediger kilde]To elvesystemer drenerer og definerer de to delene av Central Valley. Sacramento, med sideelver som Feather og American, renner sør gjennom Sacramento Valley i rundt 719 km. I San Joaquin Valley renner San Joaquin nordvestover i ca. 587 km, med sideelver. Vannskillet i Central Valley dekker over en tredjedel av California, der 46 % drenerer til Sacramento River, 26 % til San Joaquin, og 27 % til Tulare Lake.
I sør i San Joaquin Valley har avleiringer fra Kings River og elver fra Coast Ranges dannet en skillelinje. Den tørre Tulare-bassenget mottar vann fra fire store Sierra Nevada elver, men bassenget er vanligvis endorheisk og fylles sjelden, da elvene stort sett er avledet til jordbruk.[11]
Central Valley elvene møtes i Sacramento-San Joaquin deltaet, et nettverk av kanaler og våtmarker, og fortsetter mot havet via Suisun bukten, San Pablo bukten og til slutt San Francisco bukten. Øyene i deltaet, mange under havnivå grunnet intensivt jordbruk, står i fare for oversvømmelse, noe som kan føre til at saltvann trenger inn når ferskvannstilførselen er lav.[12]
Sacramento elven fører langt mer vann enn San Joaquin, med ca. 27 km³ årlig avrenning, sammenlignet med San Joaquin på ca. 7,4 km³. Landbruk og vannforbruk har redusert utstrømmingen til henholdsvis 21 km³ og 3,7 km³. Over 25 millioner mennesker i California er avhengige av vannet fra disse elvene.[13]
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Landbruk er hovednæringen i det meste av Central Valley, med unntak av Sacramento området, hvor mange jobber innen offentlig sektor. Til tross for nedskjæringer i statlige stillinger og stenging av flere militærbaser, har Sacramentos økonomi fortsatt å vokse og diversifiseres og ligner nå mer på økonomien i San Francisco Bay Area. Befolkningsveksten drives hovedsakelig av migranter fra Bay Area på jakt etter lavere bokostnader, samt innvandring fra Asia, Mellom-Amerika, Mexico, Ukraina og resten av det tidligere Sovjetunionen.[4]
Jordbruk
[rediger | rediger kilde]Central Valley er en av verdens mest produktive jordbruksregioner, med over 230 dyrkede avlinger.[3] På mindre enn 1 % av USAs totale jordbruksareal står dalen for 8 % av landets jordbruksproduksjon, til en verdi av 43,5 milliarder dollar i 2013.[14] I 2018 tjente Californias gårder og rancher nesten 50 milliarder dollar.[15] Produktiviteten avhenger av overflatevann og sterkt uttømte grunnvannsreserver.[16] Omtrent en sjettedel av USAs irrigert jordbruksland ligger her.[17]
Dalen dyrker nesten alle ikke-tropiske avlinger og er en hovedkilde for landets frukt og grønnsaker, inkludert tomater, druer, bomull, aprikoser og asparges.[18] Rundt 6000 mandelprodusenter sto for over 270 millioner kilo i 2000, omtrent 70 % av verdens forsyning og nær 100 % av USAs produksjon.[19][20]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «California Central Valley». American Museum of Natural History. Arkivert fra originalen 29. oktober 2016.
- ^ «California's Central Valley: Producing America's Fruits and Vegetables». House Committee on Natural Resources. Arkivert fra originalen 23. juni 2015. Besøkt 15. mai 2017.
- ^ a b Bittman, Mark (10. oktober 2012). «Everyone Eats There». The New York Times. «Central Valley, which is two valleys: the San Joaquin to the south and Sacramento to the north. All told,[ sic] the Central Valley is about 450 miles long, from Bakersfield up to Redding, and is 60 miles at its widest, between the Sierra Nevada to the east and the Coast Ranges to the west.»
- ^ a b «A Statistical Tour of California's Great Central Valley». California Research Bureau. California State Library. Arkivert fra originalen 3. mai 2009. Besøkt 27. juli 2009.
- ^ Sewell, Summer (8. februar 2021). «'This has to end peacefully': California's Punjabi farmers rally behind India protests». The Guardian. «Community members have also raised funds to support billboards drawing attention to India’s protests throughout the Central Valley, where Punjabi is the third-most spoken language, after English and Spanish.»
- ^ «Physiographic divisions of the conterminous U. S.». U.S. Geological Survey. Arkivert fra originalen 5. desember 2007. Besøkt 6. desember 2007.
- ^ Benke, Arthur C.; Cushing, Colbert E. (2005). Rivers of North America. Academic Press. s. 554. ISBN 0-12-088253-1.
- ^ «California Central Valley Grasslands». One Earth (på engelsk). 13. februar 2022. Besøkt 4. november 2024.
- ^ Wilken, Dieter H. (1993). «Treatment for ATRIPLEX depressa». University of California | Jepson Manual. Besøkt 26. juli 2024.
- ^ «Climate of California». Western Regional Climate Center. .www.wrcc.dri.edu. Arkivert fra originalen 21. juli 2009. Besøkt 26. juli 2009.
- ^ Gorelick, Ellen. «Tulare Lake». Tulare Historical Museum. www.tularehistoricalmueseum.org. Arkivert fra originalen 19. februar 2010. Besøkt 26. juli 2009.
- ^ «Delta Subsidence in California: The sinking heart of the State» (PDF). United States Geological Survey. ca.water.usgs.gov. Arkivert (PDF) fra originalen 10. juli 2011. Besøkt 26. juli 2009.
- ^ «Sacramento-San Joaquin River System, California». American Rivers. America's Most Endangered Rivers Report: 2009 Edition. Arkivert fra originalen 17. januar 2010. Besøkt 26. juli 2009.
- ^ «Archived copy» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 19. juni 2016. Besøkt 29. mars 2016.
- ^ «CDFA - Statistics». www.ca.ca.gov.
- ^ Wiltermuth, Joy (2. november 2021). «What California's fading cotton crop in favor of almonds reveals about premium farmland and a warming planet». MarketWatch (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. november 2021. Besøkt 4. november 2021.
- ^ Reilly, Thomas E. (2008). Ground-Water Availability in the United States: U.S. Geological Survey Circular 1323. Denver, CO: U.S. Geological Survey. s. 84. ISBN 978-1-4113-2183-0.
- ^ Pollan, Michael (16. desember 2007). Our Decrepit Food Factories. The New York Times magazine.
- ^ Purdum, Todd S. (6. september 2000). «California's Central Valley. Where the Mountains Are Almonds». The New York Times. «The state's 6,000 growers produce more than 600 million pounds a year, more than 70 percent of the world's supply and virtually 100 percent of domestic production.»
- ^ «Production/Crops for almonds with shell» (database). Food and Agriculture Organization of the United Nations, Statistics Division, FAOSTAT. 2013. Arkivert fra originalen November 22, 2016. Besøkt December 22, 2015. Sjekk datoverdier i
|arkivdato=, |besøksdato=(hjelp)