Catholic Relief Services
| Catholic Relief Services | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | 501(c)(3)-organisasjon | ||
| Stiftet | 1943 | ||
| Land | USA | ||
| Hovedkontor | Baltimore | ||
| Utmerkelser | Silver Anvil Award (2016)[1] | ||
| Grunnlegger(e) | United States Conference of Catholic Bishops | ||
| Donasjoner | 469 978 968 USD (2019)[2] | ||
| Omsetning | 919 628 631 USD (2016) | ||
| Nettsted | www.crs.org (en) | ||
Catholic Relief Services (CRS) er den største internasjonale humanitære organisasjonen tilknuttet den katolske kirke i USA. Den ble grunnlagt i 1943 av United States Conference of Catholic Bishops, og gir (2022) bistand til 130 millioner mennesker i mer enn 110 land og territorier i Afrika, Asia, Latin-Amerika, Midtøsten og Øst-Europa.
CRS er medlem av Caritas Internationalis, det verdensomspennende nettverket av katolske humanitære organisasjoner. CRS yter nødhjelp og hjelper mennesker i utviklingsland med å bryte fattigdomssyklusen gjennom samfunnsbaserte, bærekraftige utviklingsinitiativer samt fredsbygging. Bistand er utelukkende basert på behov, ikke rase, trosbekjennelse eller nasjonalitet. Catholic Relief Services har hovedkontor i Posner Building i Baltimore i delstaten Maryland, og har dessuten en rekke feltkontorer på fem kontinenter. CRS har omtrent 5000 ansatte over hele verden. Byrået styres av et styre bestående av 13 geistlige (de fleste av dem biskoper) og 10 lekfolk.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Da den ble grunnlagt i 1943 var det under navnet War Relief Services, og da var organisasjonens formål å hjelpe flyktninger fra det krigsherjede Europa. Et sammenløp av hendelser på midten av 1950-tallet - slutten på kolonistyret i mange land, den fortsatte støtten fra amerikanske katolikker og tilgjengeligheten av mat og økonomiske ressurser fra den amerikanske regjeringen - hjalp CRS med å utvide virksomheten. Navnet ble offisielt endret til Catholic Relief Services i 1955, og i løpet av de neste ti årene ble det åpnet 25 landprogrammer i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Midtøsten. I Asia leverte CRS matrasjoner til republikken Vietnams militærstyrker.[4] CRS' administrerende direktør i denne perioden (1947–1976) var biskop svensk- og irskamerikaneren Edward E. Swanstrom.[5] En av de viktigste hjelpearbeiderne i de første årene var fader Fabian Flynn, C.P., som ledet innsatsen i Tyskland, Østerrike og Ungarn.[6]
Etterhvert som organisasjonent vokste, utvidet programfokuset seg, og tilpasset seg behovene den katolske kirke ble oppmerksom på etter andre verdenskrig, og omstendighetene til menneskene organisasjonen møtte. På 1970- og 1980-tallet ble utviklet programmer som begynte som enkle utdelinger av mat, klær og medisiner til de fattige, til helhetlig hjelp til sosioøkonomisk utvikling. Viktig for denne vendingen var biskop Edwin Bernard Broderick. Mot slutten av 1980-tallet hadde helsevesen, ernæringsundervisning, mikrobedrifter og landbruk blitt hovedfokus for CRS-programmet.
På midten av 1990-tallet gikk CRS gjennom en betydelig institusjonell transformasjon. I 1993 satte CRS i gang en strategisk planleggingsinnsats for å klargjøre organisasjonens oppdrag og identitet. Like etter førte massakrene i Rwanda i 1994 – der mer enn 800 000 mennesker ble drept – revirderte man hvordan man best implementerte nødhjelps- og utviklingsprogrammene, spesielt på steder som opplever eller har høy risiko for etnisk konflikt. Etter en periode med institusjonell refleksjon, omfavnet CRS en visjon om global solidaritet og inkorporerte et rettferdighetssentrert fokus i all sin programutvikling, ved å bruke katolsk sosiallære som en rettesnor.[5]
All programutvikling evalueres i henhold til et sett med kriterier for sosial rettferdighet kalt Justice Lens. Når det gjelder programmene evaluerer CRS nå ikke bare om intervensjonene er effektive og bærekraftige, men om de kan ha en negativ innvirkning på sosiale eller økonomiske relasjoner i et samfunn.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Egan, Eileen. Catholic Relief Services: The Beginning Years. NY: Catholic Relief Services, 1988. ISBN 0-945356-00-5
- Egan, Eileen. For Whom There is No Room: Scenes from the Refugee World. NY: Paulist Press, 1995. ISBN 0-8091-0473-3
- USAID 1994. Initial environmental examination for the Catholic Relief Service Food Transition Strategy Project in the Philippines. USAID, Washington, DC.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ apps.prsa.org, besøkt 1. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.charitynavigator.org/index.cfm?bay=search.summary&orgid=5934&oldpage; besøksdato: 29. januar 2022.
- ^ «CRS Executives». Catholic Relief Services. 10. september 2015. Besøkt 4. januar 2017.
- ^ «African Activist Archive».
- ^ a b «Catholic Relief Services History». Catholic Relief Services. 2013. Besøkt 18. juni 2013.
- ^ Sean Brennan The Priest who put Europe Back Together: The Life of Father Fabian Flynn, CP (Washington, DC: The Catholic University of America Press, 2018)