Casey Stoney
Casey Stoney | |||
---|---|---|---|
Født | Casey Jean Stoney 13. mai 1982[1][2] (42 år) Basildon | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener | ||
Utdannet ved | Loughborough University | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Utmerkelser | Medlem av Den britiske imperieordenen | ||
Høyde | 173 centimeter | ||
Posisjon | Forsvarsspiller | ||
Ungdomsklubb | |||
År 1994–1998 1998–1999 |
Klubber Chelsea LFC Arsenal LFC |
||
Klubber | |||
År | Klubber | Kamper (mål) | |
1999–2002 2002–2007 2007–2011 2011–2013 2014-2016 2016-2018 |
Arsenal Charlton Athletic Chelsea Lincoln Arsenal Liverpool |
38 (1) 39 (5) 14 (1) |
|
Landslag | |||
År | Lag | Kamper (mål) | |
2000-2017 | England | 130 (6) | |
2012 | Storbritannia | 5 (1) | |
Trenerkarriere | |||
2009 | Chelsea | ||
2018-2021 | Manchester United | ||
2021-2024 | San Diego Wave | ||
Casey Jean Stoney (født 13. mai 1982) er en engelsk fotballtrener og tidligere spiller, og var senest hovedtrener for San Diego Wave i USA.
Hun har spilt 130 kamper for det engelske landslaget. Hvor hun blant annet spilte EM i 2009 og VM i 2007 og 2011. Stoney overtok kapteinsbindet fra Faye White, og var også kaptein for Storbritannias lag i OL 2012.[3] Hun spilte for Chelsea, Arsenal, Charlton Athletic, Lincoln og avsluttet karrieren sin hos Liverpool.
Stoney ble Manchester Uniteds første trener, og trente dem fra juni 2018 til mai 2021. I den første sesongen vant United Championship og rykket opp til WSL. 14. juli 2021 ble det kjent at Stoney skulle bli hovedtrener for det nyopprettete laget San Diego Wave i NWSL, som først begynte å spille kamper i 2022.[4][5] Etter syv kamper uten seier, fikk Stoney sparken.
Klubkarriere
[rediger | rediger kilde]Chelsea og Arsenal
[rediger | rediger kilde]Stoney spilte for Chelsea fra 1994-1998, før hun dro til Arsenal i 1998.[6]
Charlton Athletic
[rediger | rediger kilde]Hun hadde allerede debutert for England, da hun dro til Charlton Athletic i 2002, i håp om å få spille mer A-lagsfotball. Første sesongen i klubben ble en suksess, og hun bar kapteinsbindet i klubbens første FA-cupfinale.[7]
Hun bidro til at Charlton vant Premier League Cupen i 2004, FA-cupen i 2005, og slo Arsenal 2-1 i enda en Premier League cupfinale i 2006.[8][9][10] Da Charlton la ned hele kvinnesatsingen etter at herrelaget rykket ned i 2007, sa Stoney dette:[11]
I’m disgusted with the club - the men get relegated and we get punished. The club’s only trophies in recent years have been won by the women’s team - and in the last four seasons we were the only side apart from Arsenal to win major honours. Seven weeks ago we played in front of a record crowd at the FA Cup final - that’s now our last match and I’m totally gutted for everyone involved on the women’s side. I just hope that what has happened to us dosen’t reverberate around the women’s game - otherwise it will be in serious trouble.
Retur til Chelsea
[rediger | rediger kilde]I juli 2007, signerte hun for Chelsea.[6] Fra februar 2009 til slutten av sesongen fungerte hun som spillende manager, etter at Steve Jones trakk seg.[12] Etter anbefaling fra Stoney fikk Matt Beard jobben som hovedtrener fra 2009/10-sesongen.[13]
Lincoln
[rediger | rediger kilde]13. mars 2010 annonserte Stoney at hun hadde signert for WSL-klubben Lincoln. Klubbskiftet skjedde fordi Lincoln kunne tilby trening på fulltid, noe Chelsea ikke hadde mulighet til.[14]
Retur til Arsenal
[rediger | rediger kilde]Stoney returnerte til Arsenal i 2014, for å prøve å vinne flere troféer.[15] Tiden i Arsenal resulterte i to FA-cuptrofféer og et ligacuptrofé.[16][17]
Liverpool
[rediger | rediger kilde]13. desember 2016 bekreftet Liverpool at Stoney hadde signert for klubben.[18] Hun spilte sin siste klubbkamp 21. februar 2018. Hun la opp for en rolle i trenerapparatet til landslaget under Phil Neville.[19]
Trenerkarriere
[rediger | rediger kilde]Chelsea
[rediger | rediger kilde]I februar 2009, tok hun rollen som spillende manager, i Chelsea, frem til juni 2009, etter at Steve Jones trakk seg.[12][13]
England
[rediger | rediger kilde]Etter at hun la opp i 2018, ble Stoney en del av trenerapparatet til englands landslag.[19]
Manchester United
[rediger | rediger kilde]8. juni 2018 fikk Stoney rollen som hovedtrener for det nye kvinnelaget til Manchester United.[20] Hennes første kamp og seier kom mot Liverpool i ligacupen.[21] Uniteds første sesong under Stoney, endte med en Championship tittel og opprykk til WSL. De vant 18 ut av 20 kamper, og kun én av resulterte i et tap.[22][23][24] I tillegg til ligatittelen, spilte United også kvartfinale i FA-cupen, semifinale i ligacupen, hvor de slo fire WSL-klubber på veien.[25][26]
I første serierunde, i klubbens første sesong i WSL, ledet Stoney United i lagets første Manchester Derby, foran 31 213 tilskuere. United tapte 1-0, men fikk sin revansje i ligacupen seks uker senere, da de slo City, for første gang, 2-0.[27][28] 8. november 2018 signerte Stoney en kontraktforlengelse, til 2022.[29] Stoney kritiserte regelmessig kvaliteten på dommerstanden i ligaen, hvor hun kalte den «substandard», etter et 1-0 tap mot Chelsea, 17. november 2019.[30][31] 12. mai 2021 ble det annonsert at Stoney var ferdig som hovedtrener for klubben etter sesongen. Hun og United satt igjen med to fjerdeplass plasseringer på rad i ligaen, hvor de den ene sesongen havnet ett poeng bak Arsenal.[32][33]
San Diego
[rediger | rediger kilde]14. juli 2021 ble det kjent at Stoney skulle bli San Diego sin første hovedtrener. Wave var nyetablert og spilte sin første sesong i NWSL i 2022.[34][35] I den første turneringen under Stoney; NWSL Challenge Cup, endte Wave opp på tredjeplass i gruppen, med 1 seier, 3 uavgjort, og 3 tap.[36] Wave endte den første sesongen på tredjeplass i serien, med 10 seiere, 6 uavgjort og 6 tap. Stoney ble kåret til ligaens «coach of the year».[37] Wave gikk videre til seriens sluttspill, hvor de slo Chicago Red Stars 2-1 e.e.o.[38] I semifinalen tapte de mot Portland Thorns som gikk hele veien og vant sluttspillet.[37]
I 2023 vant Wave det ordinære seriespillet, etter å ha slått Racing Louisville FC i siste serierunde. Som vinnere av serien var de direkte kvalifisert til semifinalen i sluttspillet, hvor de tapte mot OL Reign.[39]
2024-sesongen startet sterkt for Wave og Stoney, da de vant NWSL Challenge Cup. Men midtveis i sesongen var de på en 9. plass. Etter at Wave gikk syv kamper uten seier, fikk Stoney sparken 24. juni 2024.[40]
Privatliv
[rediger | rediger kilde]I november 2012 var Stoney på listen til The Independent Pink List over inflytelsesrike lesbiske og homofile personer i Storbritannia.[41] 10. februar 2014 snakte Stoney offentlig for første gang om at hun var lesbisk.[42] Hun er i et forhold med tidligere lagkamerat på Lincoln City, Megan Harris.[43] 16. juli 2014 ble det offentlig at Harris var gravid med tvillinger, som ble født 8. november 2014.[44][45] Deres tredje barn ble født 12. desember 2017.
Stoney ble utnevnt til medlem av den britiske imperieordenen (MBE) i 2015, for sin innsats i fotball.[46]
Trenerstatistikk
[rediger | rediger kilde]- Oppdatert 23. juni 2024
Klubb | Fra | Til | Statistikk | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
K | V | U | T | GF | GA | GD | Seiers% | ||||
Manchester United | 8. juni 2018 | 16. mai 2021 | 77 | 52 | 6 | 19 | 213 | 60 | 153 | 67,53 | |
San Diego Wave | 14. juli 2021 | 24. juni 2024 | 74 | 28 | 19 | 27 | 92 | 80 | 12 | 37,84 | |
Totalt i karrieren | 151 | 80 | 25 | 46 | 305 | 140 | 165 | 52,98 |
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Spiller
[rediger | rediger kilde]Arsenal
- Women’s Premier League National Division: 2000/01, 2001/02[47]
- FA-cupen: 2001,[48] 2014, 2016[16]
- Ligacupen: 2015[17]
- Premier League Cup: 1999/2000,[49] 2000/01[50]
- Community Shield: 2000, 2001[51]
Charlton Athletic
- FA-cupen: 2004/05[52]
- Premier League Cup: 2003/04,[53] 2005/06[54]
- Community Shield: 2004[55]
England
Individuelle
- FA International Player of the Year Award: 2008,[58] 2012[59]
- FA WSL Team of the Year: 2014/15,[60] 2015/16[61]
Trener
[rediger | rediger kilde]Manchester United
- Championship: 2018/19[62]
San Diego Wave
- NWSL Shield: 2023[63]
- NWSL Challenge Cup: 2024[64]
Individuelle
- LMA Women’s Championship Manager of the Month: november 2018,[65] februar 2019,[66] april 2019[67]
- WSL Manager of the Month: november 2020,[68] desember 2020[69]
- NWSL Coach of the Year: 2022[70]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ FBref, FBref spiller-ID 5f2d47ff[Hentet fra Wikidata]
- ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 1870, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Casey Stoney | Team GB». www.teamgb.com (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «launch-site». web.archive.org. 14. juli 2021. Archived from the original on 14. juli 2021. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ sport, Guardian; Media, P. A. (14. juli 2021). «Casey Stoney named San Diego NWSL head coach after Manchester United exit». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ a b «Chelsea swoop for Charlton pair» (på engelsk). 6. juli 2007. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «England Women Fixtures and Results, 2004/05». Cresswell Wanderers FC. Archived from the original on 24. oktober 2012. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «TheFA.com - Charlton still on course for treble». archive.ph. 3. februar 2013. Archived from the original on 3. februar 2013. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Casey Stoney». The FA. Arkivert fra originalen 9. januar 2014. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Arsenal 1-2 Charlton Athletic» (på engelsk). 5. mars 2006. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Charlton shut down women's team» (på engelsk). 23. juni 2007. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ a b «FA Women’s Cup Quarter-Finals». Fair Game. Arkivert fra originalen 30. juni 2012. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ a b Leighton, Tony (18. oktober 2009). «John Terry digs deep to rescue Chelsea Ladies after funding cuts». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Stoney joins Lincoln from Chelsea» (på engelsk). 16. mars 2011. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Casey Stoney: Arsenal Ladies sign England captain». BBC Sport (på engelsk). 2. januar 2014. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ a b «England - C. Stoney - Profile with news, career statistics and history - Soccerway». www.soccerway.com. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ a b «Continental Cup final: Arsenal Ladies 3-0 Notts County Ladies». BBC Sport (på engelsk). 30. oktober 2015. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Reds confim signing of England central defender Stoney». Liverpool. Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ a b «Casey Stoney to leave Liverpool Ladies for England role». Liverpool FC. 19. februar 2018. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Casey Stoney MBE appointed Head Coach of Women’s team». Manchester United FC. 8. juni 2018. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Match report Liverpool Women v Man Utd Women». Manchester United. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ Carpenter, Kevin (22. mai 2019). «Manchester United Women: 2018-19 Season Review». The Busby Babe (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Manchester United Women promoted after 5-0 victory over Aston Villa Ladies». BBC Sport (på engelsk). 17. april 2019. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Manchester United and Tottenham Hotspur granted licences to play in the Women's Super League». BBC Sport (på engelsk). 10. mai 2019. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Reading v Manchester United Women match report in the SSE Womens FA Cup 17 march 2019». manutd.com. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Arsenal Women 2 Manchester United 1 Continental Tyres League Cup semi final». ManUtd.com. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Match report for Man City Women v Man United Women on 7 september 2019». ManUtd.com. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Man Utd women 2 Man City Women 0 match report». ManUtd.com. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Casey Stoney: Manchester United Women's manager signs extended contract». BBC Sport (på engelsk). 8. november 2019. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ Wilson, Jeremy (17. november 2019). «Quality of refereeing substandard for professional game, says Casey Stoney after Manchester United defeat by Chelsea». The Telegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ Ashworth, Charlie (18. november 2019). «Women's Sports: Casey Stoney speaks out against referees in WSL». GiveMeSport (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Casey Stoney to leave role as Man Utd Women Head Coach». Manchester United. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ Whyatt, Katie; Linehan, Meg. «Manchester United Women manager Casey Stoney resigns». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Casey Stoney Named first Head Coach in San Diego NWSL History». Sandiegonwsl.com. Arkivert fra originalen 14. juli 2021.
- ^ sport, Guardian; Media, P. A. (14. juli 2021). «Casey Stoney named San Diego NWSL head coach after Manchester United exit». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ Prickett, Morgan (27. april 2022). «Takeaways from SD Wave’s first-ever Challenge Cup campaign». East Village Times (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ a b «San Diego Wave's Kailen Sheridan, Casey Stoney claim 2022 NWSL awards». Pro Soccer Wire (på engelsk). 26. oktober 2022. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «San Diego Wave outlasts Chicago Red Stars in NWSL playoff marathon». Pro Soccer Wire (på engelsk). 17. oktober 2022. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ Stone, Chris (16. oktober 2023). «San Diego Wave Wins NWSL Shield in Just 2nd Year: No. 1 in Regular Season». Times of San Diego (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Wave fire Stoney amid 7-game winless streak». ESPN.com (på engelsk). 24. juni 2024. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «The IoS Pink List 2012». The Independent (på engelsk). 4. november 2012. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Casey Stoney: England captain reveals her sexuality for first time - …». archive.ph. 16. mai 2021. Archived from the original on 16. mai 2021. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ Lamont, Tom (29. desember 2013). «Casey Stoney interview: 'I'd like to see a day when male footballers aren't afraid to come out'». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Casey Stoney: Why being a gay mum can help my England career». BBC Sport (på engelsk). 16. juli 2014. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Birth announcement on Twitter». Twitter. 9. november 2014. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Page B24 | Supplement 61256, 13 June 2015 | London Gazette | The Gazette». www.thegazette.co.uk. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ O'Neill, Jen (8. november 2019). «TALKING TITLES with Casey Stoney: about her new book ‘Changing the Game: Fantastic Female Footballers’ - SheKicks» (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ Cocozza, Paula (8. mai 2001). «Banks keeps Arsenal on treble trail». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ UEFA.com. «The official website for European football». UEFA.com (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Arsenal complete treble» (på engelsk). 12. mai 2001. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ Cocozza, Paula (13. august 2001). «Arsenal take toll of the cracked Belles». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Charlton Women 1-0 Everton Ladies» (på engelsk). 2. mai 2005. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «TheFA.com - Charlton still on course for treble». archive.ph. 3. februar 2013. Archived from the original on 3. februar 2013. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Arsenal 1-2 Charlton Athletic» (på engelsk). 5. mars 2006. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «TheFA.com - Shield glory for Charlton». web.archive.org. 11. oktober 2004. Archived from the original on 11. oktober 2004. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ UEFA.com. «The official website for European football». UEFA.com (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Match for third place - Match report» (PDF). 4. juli 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2015. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «TheFA.com - Winners revealed». web.archive.org. 15. mai 2012. Archived from the original on 15. mai 2012. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Women's football: Casey Stoney wins FA Player of the Year award». BBC Sport (på engelsk). 2. november 2012. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «PFA name their FAWSL Team of the Year 2015». Womens Soccer United. 26. april 2015. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «The PFA FA WSL 1 Team of the Year 2016». The PFA. 21. april 2016. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Man Utd Women 7-0 Crystal Palace Ladies: Women's Championship title sealed by win». BBC Sport (på engelsk). 20. april 2019. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «San Diego Wave claim 2023 NWSL Shield». CONCACAF. 17. oktober 2023. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ Emerick, Tyler (16. mars 2024). «San Diego Wave FC Defeat 1-0 NJ/NY Gotham FC in 2024 UKG NWSL Challenge Cup». San Diego Wave Fútbol Club (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ Frith, Wilf (11. desember 2018). «Kelly Chambers & Casey Stoney win LMA Manager of the Month awards - SheKicks» (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «League Managers Association - LMA MANAGER OF THE MONTH AWARDS - FEBRUARY 2019». web.archive.org. 22. april 2023. Archived from the original on 22. april 2023. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Stoney wins Manager of the Month award». 10. mai 2019. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Casey Stoney and Tobin Heath win WSL awards for November». ManUtd.com. Besøkt 2. oktober 2024.
- ^ «Man Utd Women head coach Casey Stoney wins December 2020 WSL Manager of the Month award». ManUtd.no.
- ^ NWSL (26. oktober 2022). «San Diego Wave FC's Casey Stoney Tabbed 2022 NWSL Coach of the Year | National Women's Soccer League Official Site». NWSL (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Casey Stoney – Olympedia
- (en) Casey Stoney – Storbritannias olympiske komité
- (en) Casey Stoney – FIFA
- (en) Casey Stoney – UEFA
- (en) Casey Stoney – WorldFootball.net
- (en) Casey Stoney – FootballDatabase.eu
- (en) Casey Stoney – Soccerway
- (de) Casey Stoney – Soccerdonna
- (en) Casey Stoney – FBref
- Fødsler i 1982
- Engelske fotballspillere
- Spillere under EM i fotball for kvinner 2005
- Spillere i VM i fotball for kvinner 2007
- Spillere under EM i fotball for kvinner 2009
- Spillere i VM i fotball for kvinner 2011
- Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012
- Fotballspillere under Sommer-OL 2012
- Spillere under EM i fotball for kvinner 2013
- Spillere i VM i fotball for kvinner 2015
- Fotballspillere for Arsenal WFC
- Fotballspillere for Charlton Athletic (kvinner)
- Fotballspillere for Chelsea FC (kvinner)
- Fotballspillere for Notts County LFC
- Fotballspillere for Liverpool FC (kvinner)
- Fotballtrenere for Chelsea FC (kvinner)
- Fotballtrenere for Manchester United WFC
- Fotballtrenere for San Diego Wave FC