Hopp til innhold

Carrauntuohill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carrauntuohill
Carrauntoohils østside (venstre) og nord-østside (høyre, i skygge), sett fra Hag's Glen
Andre navnCorrán Tuathail
Høyde 1 038.6 moh.[1]
Primærfaktor 1 038,6 m
LandIrlands flagg Irland
Posisjonskart
Carrauntuohill ligger i Irland
Carrauntuohill
Carrauntuohill
Carrauntuohill (Irland)
Kart
Carrauntuohill
51°59′58″N 9°44′33″V

Carrauntuohill, eller offisielt Carrauntoohil (irsk: Corrán Tuathail, «Tuathals sigd»),[2] er et fjell i grevskapet Kerry i Irland. Det er det høyeste fjellet på den irske øya, med sine 1038,6 meter over havet.[3][4] Carrauntuohill er den sentrale toppen i fjellkjeden Macgillycuddy's Reeks på Iveraghhalvøya. Carrauntoohil består hovedsakelig av sandstein, og siste istid ga fjellet karakteristiske trekk som kløfter og noen dype botner og skarpe egger i dens østlige og nordøstlige landskap som er populære blant fjell- og vinterklatrere.

Som Irlands høyeste fjell er Carrauntoohil populær blant fjellvandrere, som oftest bestiger det via ruten Devil's Ladder («Djevelens stige»). Carrauntoohil er også klatret som en del av lengre fjellvandringsruter i MacGillycuddy's Reeks-området, blant annet den 15 kilometer lange «Coomloughra-hesteskoen» eller den 26 kilometer lange MacGillycuddy's Reeks Ridge Walk gjennom hele fjellkjeden. Carrauntoohil, og det meste av området er i privat eie og er ikke en del av noen irsk nasjonalpark. Det er imidlertid rimelig tilgang for allmennheten for rekreasjonsbruk.

Geologi

[rediger | rediger kilde]
Utsyn direkte mot Carrauntoohils Eagle's Nest (i skyggen), omgitt av Carrauntoohil (venstre), The Bones og Beenkeragh Ridge](senter, bak), Beenkeragh (høyre), og Hag's Tooth, Hag's Tooth Ridge opp til Beenkeragh (høyre).

Carrauntoohil er sammensatt av sandsteinspartikler av forskjellige størrelser som er samlet kjent som gammel rød sandstein.[5] Gammel rød sandstein har en lilla-rødaktig farge (flekker av grønt på enkelte steder), og har praktisk talt ingen fossiler; den stammer fra devonperioden (410 til 350 millioner år siden) da Irland var i et tropisk regnskogklima.[5][6] De sedimentære bergartene på Iveraghhalvøya er sammensatt av tre lag som er opptil 7 kilometer tykke.[5]

Carrauntoohil ble senere utsatt for betydelig nedising under den siste istiden, resultatet av dette er dyp oppsprekking av fjellet, og omgivelsen av Carrauntoohil av U-formede daler, skarpe egger (som på en knivsegg)[7] og dype botner.[5][8]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Heavenly Gates på østsiden. Den 450 meter høye fjellklatringen på Howling Ridge begynner ved Heavenly Gates.
Eagle's Nest og Lough Cummenoughter om vinteren

Carrauntoohil er den sentrale toppen av fjellkjeden Macgillycuddy's Reeks, og har tre store fjellrygger.[9] En smal steinete ås, eller skarp egg, i nord, kjent som Beenkeragh, består av toppen av The Bones (Na Cnámha) med 957 meter, og fører til Irlands nest høyeste topp, Beenkeragh (Binn ​​Chaorach) på 1008 meter. Ryggen vestover, kalt Caher Ridge, også en egg, fører til Irlands tredje høyeste topp, Caher på 1000 meter. En tredje og mye bredere navngitt, sørøstlig ås, eller utløper, fører ned til en kol hvor toppen av Devil's Ladder sitter (den klassiske adkomstveien for Carrauntoohil fra Hag's Glen), men stiger deretter opp igjen til Cnoc na Toinne 845 meter, hvorfra den lange østlige ryggdelen av MacGillycuddy's Reeks er tilgjengelig.[5][10]

Carrauntoohil har utsikt over tre U-formede daler, som hver inneholder sine egne innsjøer. Øst for Carrauntoohil ligger Hag's Glen (irsk: Com Caillí), i vest ligger Coomloughra (irsk: Chom Luachra), og i sør er Curragh More (irsk: Currach Mór).[5][10]

Carrauntoohil har en dyp botn (en halvsirkelformet og gryteformet forsenkning), kjent som Eagle's Nest, på dens nordøstlige side,[5] som er tilgjengelig fra Hag's Glen, og stiger opp gjennom tre nivåer. På toppen, det tredje nivået, er Lough Cummeenoughter, Irlands høyeste innsjø.[11] Eagle's Nest gir utsikt over slukene (engelsk: gully, landform skapt av rennende vann)[12] på Carrauntoohils nord-østlige side med de beskrivende navnen Curved Gully, Central Gully, og Brother O'Shea's Gully.[13] Noen ganger brukes begrepet Eagle's Nest for å referere til den lille steinen Mountain Rescue Hut som ligger på første nivå av botn eller kløft, der Heavenly Gates-nedstigningen møter kløften Eagle's Nest.[5]

Carrauntoohil er det høyeste fjellet i Irland på alle klassifiseringsskalaer.[9][14] Det er det 133. høyeste fjellet, og det fjerde mest framtredende fjellet i Storbritannia og Irland, på Simms-klassifiseringen.[14] Carrauntoohil blir av Scottish Mountaineering Club (SMC) sett på som en av 34 furths (utenfor Skottland),[15] som er definert som fjell over 914,4 meter i høyde og oppfyller SMC-kriteriene for en munro (det vil si «tilstrekkelig separasjon/adskilt»), og som er utenfor (eller furth) av Skottland;[16] dette er grunnen til at Carrauntoohil også blir referert til som en av de tretten irske munroer.[16][17]

Carrauntoohils større fremtredende plass kvalifiserer den til å møte P600-klassifiseringen og Marilyn-klassifiseringen til Storbritannia og Irland.[14] Carrauntoohil er det høyeste fjellet i MountainViews Online Database, de 100 høyeste fjellene i Irland.[9][18]

Fjelltoppen

[rediger | rediger kilde]
På toppen Carrauntoohil

På 1950-tallet ble det reist et trekors på toppen, en privateid av lokalsamfunnet.[19] I 1976 ble trekorset erstattet av et 5 meter høyt stålkors. I 2014 ble korset kappet ned av ukjente personer i protest mot den katolske kirke,[20][21]men det ble gjenreist kort tid etter.[19]

På grunn av farene ved de bratte nordøstlige og østlige sidene til Carrauntoohil, har redningstjenesten Kerry Mountain Rescue Team (KMRT) plassert et fareskilt på toppen, og spesielt over Howling Ridge-sektoren (ryggen mellom nord-øst- og østsiden). ), hvis innledende seksjon kan forveksles med en nedstigningsrute for fjellvandrere.[22][23]

[rediger | rediger kilde]
Carrauntoohil (høyre) fra Hag's Glen, med stien til Devil's Ladder mellom Carrauntoohil (høyre) og Cnoc na Toinne (venstre) synlig i det fjerne

Carrauntoohil er den vanligste og offisielle skrivemåten av navnet, og er den eneste versjonen som er i bruk av Ordnance Survey Ireland,[24][25] Placenames Database of Ireland,[2] og av den irske akademikeren Paul Tempan, kompilatoren av databasen Irish Hill and Mountain Names database (2010).[26] Carrauntoohill har også blitt brukt tidligere, for eksempel av den irske historikeren Patrick Weston Joyce i 1870.[27][28] Andre mindre vanlige stavevarianter er blant annet Carrantoohil, Carrantouhil, Carrauntouhil og Carrantuohill; som alle er anglifiseringer med samme irskspråklige navn.[28]

Paul Tempans Irish Hill and Mountain Names bemerker at Carrauntoohils irske navn «er innhyllet i usikkerhet», og at «I motsetning til noen mindre topper, som Mangerton eller Croagh Patrick, er det ikke nevnt i noen bevarte tidlige irske tekster».[26] Det offisielle irske navnet er Corrán Tuathail, som Tempan bemerker er tolket som «Tuathals sigd», Túathal er et historisk mannsnavn[26] Patrick Weston Joyce tolket det tidligere som «invertert sigd»,[26] oversatt fra det irske språkbegrepet tuathail som betyr venstrehendt, men ifølge Patrick Weston Joyce, «blir brukt på alt omvendt fra sin rette retning».[28] Fra enda et annet perspektiv, en av de tidligste skrevne beretningene om fjellet av Isaac Weld i 1812, kaller det Gheraun-Tuel,[26] og Samuel Lewiss Topographical Dictionary of Ireland (1837) kaller det Garran Tual;[29] således antyder atdet første elementet var géarán («klo») – som finnes i navnene på andre fjell i grevskapet Kerry – og at det tidligere navnet kan ha vært Géarán Tuathail («Tuathals klo»).[26][30]

Eierskap

[rediger | rediger kilde]
En smal fjellsti østover fra Caher mot Carrauntoohil en veldig vindfull dag.

Klatreren og forfatteren Jim Ryan bemerket i sin bok Carrauntoohil and MacGillycuddy's Reeks fra 2006 at selve fjellet Carrauntoohil, sammen med det meste av Hag's Glen, er i privat eie.[5] Selv eierskapet holdes av fire familier: Donal Doona, John O'Shea, John B. Doona og James Sullivan. Deres oldefedre kjøpte landet fra Irish Land Commission, «betalte ensum av elleve shilling og to pence (70 €cent i dagens penger), to ganger i året i mange tiår».[5] Ryans bok berømmet eierne for å ha gitt almen tilgang årenes løp,[31] til tross for at gårdene deres har fått slitasjer.[32]

En statsstøttet rapport om tilgang for området i desember 2013 med tittelen MacGillycuddy Reeks Mountain Access Development Assessment (også kalt Mountain Access Project, eller MAP), kartla det komplekse nettverket av eierskap.[6] I motsetning til mange andre nasjonale fjellkjeder, er ikke MacGillycuddy's Reeks en del av en nasjonalpark eller styrt av en stiftelse, og er i stedet helt og holdent privateid.[6]

Situasjonen med privat eierskap har skapt bekymring i lys av den materielle økningen i besøkende til Carrauntoohil (og rekkevidden generelt), og erosjonen og mangelen på infrastruktur som andre statseide områder har vært i stand til å håndtere.[33] I 2019 rapporterte avisen Irish Times at MacGillycuddy Reeks Mountain Access Forum, en mangfoldig gruppe bestående av grunneiere, kommersielle brukere og offentlige turgrupper som ble opprettet i 2014 med mål om å «beskytte, administrere og bærekraftig utvikle fjellkjeden MacGillycuddy's Reeks, samtidig som man kan stanse og reverserte den åpenbare og forverrede erosjonen av fjellstien», hadde oppnådd en viss suksess med å opprette nye stier i Hag's Glens ankomst til Carrauntoohil. Likevel undret imidlertid avisen Irish Times på om: «Burde fjellet være en nasjonalpark?»[34]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Carrauntoohil 1,038.6m hill, MacGillycuddy's Reeks Kerry Ireland at MountainViews.ie». mountainviews.ie. Besøkt 18. desember 2020. 
  2. ^ a b «Corrán Tuathail / Carrauntoohil», Placenames Database of Ireland
  3. ^ «Carrauntoohil», MountainViews Online Database
  4. ^ «Ireland's Top 10 Most Spectacular Peaks», Ordnance Survey Ireland. 20. mars 2018. Sitat: «Carrauntoohil Height: 1,038m»
  5. ^ a b c d e f g h i j Ryan, Jim (2006): Carrauntoohil and MacGillycuddy's Reeks: A Walking Guide to Ireland's Highest Mountains. Collins Press. ISBN 978-1905172337.
  6. ^ a b c South Kerry Development Partnership (Desember 2013): «MacGillycuddy Reeks Mountain Access Development Assessment» Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. (PDF), KeepIrelandOpen.org
  7. ^ «egg»; «knivsegg», NAOB
  8. ^ «botn», NAOB
  9. ^ a b c Stewart, Simon (2013): A Guide to Ireland's Mountain Summits: The Vandeleur-Lynams & the Arderins. Collins Books. ISBN 978-1-84889-164-7.
  10. ^ a b Dillion, Paddy (1993): The Mountains of Ireland: A Guide to Walking the Summits. Cicerone. ISBN 978-1852841102.
  11. ^ Fairborn, Helen (30. juni 2018): «Fancy a swim in Ireland's highest lake, halfway up Carrauntoohil?», Irish Times. Sitat: «Located at an elevation of 707m, Lough Cummeenoughter in Co Kerry is a unique swimming spot. Not only is this the highest lake in Ireland, it's also one of the most dramatic. Nestled at the base of a natural amphitheatre with the country's two tallest peaks towering on either side, Irish swimming doesn't come any wilder than this. The lake itself is surprisingly hospitable; it has a sandy bed and becomes deep quickly enough to dive into.»
  12. ^ «gully (n.)», Online Etymology Dictionary
  13. ^ Carrauntoohil Route Descriptions: Brother O'Shea's Gully (Lough Cummeenoughter) Route, Kerry Mountain Rescue Team. 2018.
  14. ^ a b c Cocker, Chris; Jackson, Graham (2018): «The Database of British and Irish Hills», Database of British and Irish Hills
  15. ^ «furth», Wiktionary.org
  16. ^ a b Hill Lists: Furths Arkivert 5. oktober 2018 hos Wayback Machine., Scottish Mountaineering Club. Sitat: «The list of peaks of 3000ft or more within the United Kingdom and the Republic of Ireland outside (furth) of Scotland. There are currently 34 Furths.»
  17. ^ Redmond, Paula (26. juni 2018): «Ireland's Munros» Arkivert 10. oktober 2018 hos Wayback Machine., Ireland's Own
  18. ^ «Irish Highest 100: The highest 100 Irish mountains with a prominence of 100m», MountainViews Online Database. September 2018.
  19. ^ a b «Carrauntoohil cross restored in dawn mission», Irish Examiner. 1. desember 2014.
  20. ^ «Vandals cut down iconic Cross on Ireland's highest mountain», BreakingNews.ie. 22. november 2014.
  21. ^ «Video of the Carrauntoohil Cross being cut down sent to journalists», TheJournal.ie. 2. desember 2014.
  22. ^ Siggins, Lorna (24. februar 2018): «Chaos on Carrauntoohil: Too few guides, too late starting», Irish Times
  23. ^ Hickey, Donal (26. februar 2013): «Hillwalkers at risk by ignoring danger sign», Irish Examiner. Sitat: «Hillwalkers ignoring a sign warning them to stay away from potentially dangerous paths near the summit of Ireland's highest mountain are putting themselves in serious danger. The KMRT is concerned about a rising number of accidents and rescues on the northern and eastern sides of Carrantuohill. The warning sign, with a skull and crossbones, is on the summit of the mountain.»
  24. ^ Carrauntoohil, Ordnance Survey Ireland
  25. ^ Ordnance Survey Ireland (2001): Kerry (Discovery Series). ISBN 978-1908852328.
  26. ^ a b c d e f Tempan, Paul (February 2012): «Irish Hill and Mountain Names» (PDF), MountainViews.ie.
  27. ^ «Carrauntoohill – Irish Placenames», Library Ireland
  28. ^ a b c Joyce, Patrick Weston (1870): The Origin and History of Irish Names of Places. Bind 3. ISBN 978-1113859303; s. 6.
  29. ^ Lewis, Samuel (1837): A Topographical Dictionary of Ireland. Library Ireland
  30. ^ Hendroff, Adrian (2012): From High Places: A Journey Through Ireland's Great Mountains. History Press Ireland. ISBN 978-1845889890; s. 220.
  31. ^ English, Eoin (21. november 2006): «Praise for Carrauntoohil owners in walkers' guide», Irish Examiner. Sitat: «He praised landowners Donal Doona, John O'Shea, John B Doona, James Sullivan and Michael O'Sullivan for allowing public access to their lands on and around Carrauntoohil and the Macgillycuddy's Reeks over the years. "They are amongst the most welcoming people in the country," he said. He met the men, their families and recorded their history and association with the lands for the book.»
  32. ^ Hickey, Donal (31. juli 2013): «Dogs banned from Carrauntoohil», Irish Examiner. Sitat: «Carrantuohill is actually owned by private landowners and some people don't realise that. The owners mainly earn their livelihoods from the land through farming.»
  33. ^ «Managing visitor impact on The MacGillycuddy's Reeks is still quite a hill to climb», Irish Examiner. 12. november 2018.
  34. ^ O'Dwyer, John G. (22. juni 2020): «Should the Kerry reeks be a national park?», Irish Times

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dillon, Paddy (1993): The Mountains of Ireland: A Guide to Walking the Summits. Cicerone. ISBN 978-1852841102.
  • Fairbairn, Helen (2014): Ireland's Best Walks: A Walking Guide. Collins Press. ISBN 978-1848892118.
  • Kelly, Piaras (2016): MacGillycuddy's Reeks – Winter Climbs. Piaras Kelly. ISBN 978-1-5262-0666-4.
  • Ryan, Jim (2006): Carrauntoohil and MacGillycuddy's Reeks: A Walking Guide to Ireland's Highest Mountains. Collins Press. ISBN 978-1905172337.
  • Stewart, Simon (2013): A Guide to Ireland's Mountain Summits: The Vandeleur-Lynams & the Arderins. Collins Books. ISBN 978-1-84889-164-7.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carrauntuohill&oldid=24401717»