Carl Gustaf Laurin
| Carl Gustaf Laurin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. sep. 1868[1] Storkyrkoförsamlingen[1] | ||
| Død | 31. mars 1940[1] (71 år) Maria Magdalena församling[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, kunstlærer, teaterkritiker | ||
| Far | Gösta Laurin[1] | ||
| Søsken | Thorsten Laurin | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Sandsborg Cemetery (1940–)[2] | ||
Carl Gustaf Laurin (født 19. september 1868 i Stockholm, død 31. mars 1940) var en svensk forfatter, kunsthistoriker, og pedagog.
Laurin studerte i Uppsala fra 1888 til 1890. Mellom 1893 og 1894 var han virksom i forlaget P.A. Norstedt & Söner. I 1893 giftet han seg med Johan Tore Petrés sønnedatter Gunilla Malvina Petre. Han engasjerte seg i å oppfostre fortrinnsvis ungdommens smak og kjærlighet til kunsten. En gren av denne virksomheten var foreningen som han stiftet i 1897, Föreningen för skolors prydande med konstverk, senere kalt Konsten i skolan. En annen gren var Föreningen för Stockholms prydande med konstverk.
Som foreleser og lærer i kunsthistorie var Laurin uuttrettelig. Han utgav blant annet brosjyren Konsten i skolan och konsten i hemmet (1899), en populær kortfattet Konsthistoria (1900, 4. opplag 1909) samt teksten til praktverket Taflor från fyra århundraden i koppartryck (1905).
Carl Gustaf Laurin bodde i det såkalte Laurinska huset ved Bastugatan på Mariaberget i Stockholm. Han hadde sitt hjem i tårnet med utsikt over hele byen, det ble et samlingspunkt for den stockholmske kunsteliten.