Hopp til innhold

Call of Duty 3

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Call of Duty 3
UtviklerTreyarch
Exakt Entertainment (Wii)
UtgiverActivision
Spike (Japan)
DistributørNintendo eShop
KomponistJoel Goldsmith
SpillmotorTreyarch NGL
PlattformWii
Xbox 360
Xbox[1]
PlayStation 2[1]
PlayStation 3
Utgivelse7. november 2006 (Xbox, Xbox 360, PlayStation 2; Nord-Amerika)
10. november 2006 (Xbox, Xbox 360; Europa)
15. november 2006 (Xbox 360; Australia)
22. november 2006 (Xbox, PlayStation 2; Australia)
24. november 2006 (PlayStation 2; Europa)
29. mars 2007 (Xbox 360; Japan)
14. november 2006 (Wii, PlayStation 3; Nord-Amerika)
6. desember 2006 (Wii; Australia)
8. desember 2006 (Wii; Europa)
23. mars 2007 (PlayStation 3; PAL-regionen)
14. juni 2007 (PlayStation 3; Japan)
SjangerFørstepersonsskytespill
ModusFlerspiller, enspiller
AldersgrensePEGI 16
Del av serien Call of Duty

Call of Duty 3 er et førstepersonsskytespill utviklet av Treyarch og publisert av Activision i 2006. Dette var det tredje spillet i Call of Duty-serien. Spillet ble gitt ut på flere plattformer, blant annet PlayStation 3, Wii, Xbox 360, PlayStation 2 og Xbox.[2]

Spillet ble sluppet ut sammen med PlayStation 3 og Wii i Nord-Amerika, Europa og Australia. Det var også det enste spillet i Call of Duty-serien som ikke ble sluppet ut for PC. Våpen og ammunisjon fra døde motstandere kan plukkes opp, for å erstatte våpen eller utstyr fra en spillers inventar. I likhet med Call of Duty 2 blir kanten på skjermen rød og karakterens hjerte-rytme øker i volum, for å indikere at spillerens helse er alt for lav.

Spilleren tar perspektiv til enten en amerikansk, en britisk, en canadisk eller en polsk soldat, og er nød til å gjennomføre 14 forskjellige oppdrag på Vestfronten i løpet av andre verdenskrig. Spilleren er blant annet nødt til å eliminere fiender fra spesifisere steder, bemanne en stridsvogn, eller markere mål for luftangrep.

Amerikansk kampanje

[rediger | rediger kilde]

I den amerikanske kampanjen kontrollerer spilleren en menig soldat kalt Nichols, fra 29. infanteridivisjon. Etter å ha kommet til et nytt oppstillingsområde utenfor Saint-Lô, blir Nichols del av hans nye tropp - bestående av korporal Mike Dixon, menig Leroy Huxley, og troppens nestkommanderende, sersjant Frank McCullin. De møter også radio-operatør Salvatore Guzzo, som tidligere hadde blitt skilt fra hans egen enhet.

Senere må troppen delta i angrepet på Mayenne for å ta over en sterkt befestet bro. Dixon blir etter hvert forfremmet til sersjant, og tar over kommandoen av hele troppen. Troppen må gjennom en rekke slag, og opplever flere tap av egne soldater før de endelig kan delta under frigjøringen av Paris.

Britisk kampanje

[rediger | rediger kilde]

I den britiske kampanjen kontrollerer spilleren sersjant James Doyle, et medlem av Special Air Service, som havner i samme tropp som blant andre korporal Duncan Keith og major Gerald Ingram. De må hoppe ut i fallskjerm over Frankrike, og hjelpe den franske motstandsbevegelsen i en rekke farlige operasjoner. Men Doyle, og en annen soldat Wilkins, blir snart atskilt fra resten av troppen.

SAS og den franske motstanden planlegger blant annet å gjennomføre et raid mot et fiendtlig anlegg, i forsøk på å ødelegge et tysk drivstoff-lager og et produksjonsanlegg. Soldatene må også delta i et redningsoppdrag i en nærliggende landsby, i forsøk på å redde en av deres fangede med-soldater og flere medlemmer av en motstandsbevegelse som snart skal bli utsatt for avhør og snarlig henrettelse fra tyskerne.

Canadisk kampanje

[rediger | rediger kilde]

I den canadiske kampanjen kontrollerer spilleren en menig soldat, Cole fra 4. kanadiske pansrede divisjon, ledet av en eldre krigsveteran etter første verdenskrig: Løytnant Jean-Guy Robichaud. Robichaud kommanderer en tropp i Argyll og Sutherland Highlanders i Canada. Han møter også sersjant Jonathan Callard, en annen menig soldat Kyle Peterson, og troppens radio-operatør, menig Leslie Baron.

Konvoien deres havner snart i bakhold under et nattlig angrep mot et tysk industri-kompleks i nærheten av Tilly-la-Campagne i Frankrike. Men de må også angripe et tysk artilleri-batteri på en nærliggende ås, før de kan fortsette å ta over industri-komplekset og unngå at fienden tar området tilbake igjen, og samtidig ødelegge en rekke tyske stridsvogner i løpet av hele denne prosessen.

Men divisjonen deres må kort tid senere fortsette videre, og hjelpe til med å rydde et stort skog-kledd område i nærheten av en stor elv, for å rydde veien før noen allierte konvoier kan begynne å bevege seg videre gjennom området. Troppen må også hjelpe til med å avlaste en gruppe polske soldater, som nærmest blir overmannet av tyske soldater når de forsøker å holde på et område.

Polsk kampanje

[rediger | rediger kilde]

Den polske kampanjen handler om korporal "Bohater" Wojciech, en stridsvogn-fører fra den polske 1. panserdivisjon og hans besetningsmedlemmer, som inkluderer major Stan "Papa Jack" Jachowicz, korporal Joakim "Lucky Rudd" Rudinski, sersjant Łukasz "Bang Boom" Kowalski, og menig soldat Marek "Beksa" Ulan. De hjelper også canadiske og britiske soldater i området, og slåss mot tyske pansrede enheter samtidig som de forsøker å komme seg videre og erobre et område.

Bohater og hans mannskap sporer også opp, og ødelegger, en beryktet Tiger II og dens mannskap ledet av Richter "The Black Baron" som var en referanse til det virkelige livet Tiger-kommandør Michael Wittmann. Bohater og hans mannskap blir deretter med i forsvaret av en ås, og må motstå et kraftig angrep fra restene av den tyske 7. armé i tyskernes desperate forsøk på å unnslippe fra området. Men Bohaters stridsvogn blir ødelagt kort tid etter at angrepet begynner, og tvinger mannskapet til å slåss til fots i samarbeid med det polske infanteriet.

Mottagelse

[rediger | rediger kilde]
Samling av flere omtaler
Samler Poengsum
GameRankings (XBOX) 82.73%[8]
(X360) 82.36%[9]
(PS2) 82.17% [10]
(PS3) 80.78% [11]
(Wii) 69.16% [12]
Metacritic (XBOX) 83/100[3]
(X360) 82/100[4]
(PS2) 82/100[5]
(PS3) 80/100[6]
(Wii) 69/100[7]
Omtaler
Publikasjon Poengsum
1UP.com C [13]
Eurogamer 7/10[14]
GameSpot 8.2/10[15]
IGN 8.8/10[16]

Anmeldelser

[rediger | rediger kilde]

Call of Duty 3 fikk generelt god kritikk, Xbox-versjonen fikk 83 av 100 poeng på Metacritic, mens Xbox 360- og PlayStation 2-versjonene fikk 82 av 100, mens PlayStation 3-versjonen fikk 80 av 100. Wii-versjonen gjorde det ikke like bra, og fikk 69 av 100. IGN ga en poengsum på 8,8[16]; Gamespot ga det 8,2.[15]

Salg

[rediger | rediger kilde]

Når det ble sluppet ut var Call of Duty 3 et av de bestselgende videospillene i november 2006 i USA.[17] I november 2006 var det det tredje bestselgende spillet i Storbritannia, og droppet fra topp ti-listen i februar 2007.[18][19] I slutten av 2006 hadde spillet solgt 1,1 millioner kopier ifølge NPD Group.[20] Innen februar 2007 hadde det solgt to millioner kopier.[21] Innen november 2013 hadde det solgt 7,2 millioner kopier verden over.[22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Redump.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ New Call of Duty skipping PC - Xbox 360 News at GameSpot Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Call of Duty 3 for Xbox». Metacritic. Besøkt 27. mars 2015. 
  4. ^ «Call of Duty 3 for Xbox 360». Metacritic. Besøkt 27. mars 2015. 
  5. ^ «Call of Duty 3 for PlayStation 2». Metacritic. Besøkt 27. mars 2015. 
  6. ^ «Call of Duty 3 for PlayStation 3». Metacritic. Besøkt 27. mars 2015. 
  7. ^ «Call of Duty 3 for Wii». Metacritic. Besøkt 27. mars 2015. 
  8. ^ «Call of Duty 3 for XBOX». GameRankings. Arkivert fra originalen 2. juni 2015. Besøkt 4. april 2015. 
  9. ^ «Call of Duty 3 for Xbox 360». GameRankings. Arkivert fra originalen 24. april 2015. Besøkt 4. april 2015. 
  10. ^ «Call of Duty 3 for PlayStation 2». GameRankings. Arkivert fra originalen 2. juni 2015. Besøkt 4. april 2015. 
  11. ^ «Call of Duty 3 for PlayStation 3». GameRankings. Arkivert fra originalen 25. april 2015. Besøkt 4. april 2015. 
  12. ^ «Call of Duty 3 for Wii». GameRankings. Arkivert fra originalen 2. juni 2015. Besøkt 4. april 2015. 
  13. ^ «Call of Duty Review». 1Up.com. Arkivert fra originalen 8. april 2015. Besøkt 4. april 2015. 
  14. ^ «Call of Duty Review». Eurogamer. 9. november 2006. Besøkt 4. april 2015. 
  15. ^ a b Thomas, Aaron (14. november 2006). «Call of Duty 3 Review». GameSpot. Besøkt 27. mars 2015. 
  16. ^ a b Clayman, David (28. februar 2008). «Call of Duty 3 Review». IGN. Besøkt 27. mars 2015. 
  17. ^ Hatfield, Daemon (8. desember 2006). «Best-Selling Games: November 2006». IGN. Besøkt 22. juli 2011. 
  18. ^ Boyes, Emma (15. november 2006). «UK game charts: November 5-11». Gamespot. Besøkt 22. juli 2011. 
  19. ^ Elliot, Phil (30. januar 2007). «UK game charts: January 20-27». Gamespot. Besøkt 22. juli 2011. 
  20. ^ Surette, Tim (11. januar 2007). «Madden hoists 2006 sales trophy». Gamespot. Besøkt 22. juli 2011. 
  21. ^ Jenkins, David (11. januar 2007). «Interpret: Game Sales Figures Underestimate Audience?». Gamasutra. Besøkt 22. juli 2011. 
  22. ^ «Call of Duty: A Short History». IGN. Ziff Davis. november 2013. Besøkt 23. februar 2014. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Call_of_Duty_3&oldid=23893341»