Call and response
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Call and response er et mønster i musikk hvor to distinkte fraser følger etter hverandre, vanligvis utført av ulike musikere. Den andre frasen fremstår som en direkte replikk til den første, og man finner dette som et grunnelement i mange ulike musikktradisjoner. Først synger en forsanger en setning, så gjentar de andre/koret setningen
Denne formen for oppbygging av musikken er vanlig i folkesang i mange kulturer, både i den gamle og den nye verden. I klassisk europeisk musikk er denne strukturen kjent som antifoni.
Populærmusikk
[rediger | rediger kilde]Fenomenet med call and response er utbredt i moderne vestlig populærmusikk, i stor grad fordi denne er så tungt påvirket av afrikanske forløpere. Tre eksempler på dette er The Whos sang My Generation, Black Dog av Led Zeppelin og The Pogues' Fairytale of New York. Det området innen sekulær musikk hvor vi ser dette mest tydelig er innen blues hvor den vanligste 12-taktsformen er et AA'B-mønster hvor AA' er call-et (med en liten variasjon i andre omgang), mens B er response-et. Hver av A og B-delene kan i noen tilfeller også bestå av kortere call and response-er.
Spørsmål og svar i indisk klassisk musikk
[rediger | rediger kilde]En bestemt del av den klassiske musikken fra India er kjent som sawaal-jawaab, som kan oversettes til «spørsmål-svar». Dette er primært en instrumentalteknikk, og fremføres av to musikere hvor den ene presenterer et melodisk og rytmisk utfordrende riff som så enten gjentas eller bygges ut av den andre.