Hopp til innhold

Caernarfon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Caernarfon
Byen sett fra Caernarfon Castle.
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Gwynedd
Bevart grevskap:Gwynedd
StatusBy (town)
PostnummerLL55
Befolkning9 611 (2001)
Kart
Caernarfon
53°08′N 4°16′V

Caernarfon (tidligere ofte nevnt ved en av de anglifiserte formene Caernarvon eller Carnarvon) er en liten by i det nordvestlige Wales. Den er administrasjonsby for grevskapet Gwynedd. Byen er mest kjent for Caernarfon slott, som ble reist av kong Edvard I av England og som derfor senere har blitt sett som en symbol på Englands dominans over Wales. Edvards arkitekt James av St. George var inspirert av Konstantinopels murer, da han var en ivrig tilhenger av korstogene.

Befolkningen er for det meste walisisktalende, og byen er et sentrum for walisisk nasjonalisme. I 1911 fikk David Lloyd George, som da var parlamentsmedlem for byen, idéen at fyrsten av Wales burde innsettes på Caernarfon slott. Han mente at dette kunne dempe nasjonalistiske strømninger, og samtidig øke britisk patriotisme. Seremonien, der den framtidige Edvard VIII ble innsatt som fyrste av Wales, fant sted 13. juli samme år, og medførte et sjeldent besøk fra kongefamilien. Dette ble gjentatt 1. juli 1969, da prins Charles ble innsatt. I den forbindelse kom en rekke trusler mot arrangementet fra walisiske nasjonalister, men det hele fant sted uten uforutsette hendelser.

Royal Welch Fusiliers ('Welch' er en gammel stavemåte i stedet for 'Welsh', 'walisisk') har sitt regimentsmuseum i byen.

Caernarfon var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1894, 1906, 1921, 1935, 1959 og 1979. I tillegg ble det avholdt uoffisielle nasjonale eisteddfodau der i 1877 og 1880.