C.F. Harsdorff
| C.F. Harsdorff | |||
|---|---|---|---|
 C.F. Harsdorff | |||
| Født | 26. mai 1735 København | ||
| Død | 24. mai 1799 (63 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, universitetslærer  | ||
| Embete | Arkitekt og kongelig bygningsinspektør Direktør for Kunstakademiet 1777–1779 | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
| Arbeidssted | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Utdannelse | Kunstakademiet | ||
| Viktige verk | Herkulespaviljongen Kolonnaden ved Amalienborg Erichsens palé Harsdorffs hus Trondheim katedralskole Vestindisk pakkhus | ||
I sin søknad til kongen om å få oppføre huset skrev Harsdorff:«Den fordærvede Smag som endnu hersker iblandt os i Henseende til de borgerlige Huses saavel udvendige Bygningsmaade som indvendige Dekoration og Uddeling af Værelser, har jeg siden min Hjemkomst fra Italien stedse søgt at undertrykke, ... men da jeg endnu ikke har haft Lejlighed til at bygge noget Borgerhus og følgelig ikke har kundet bekræfte mine Grunde med Eksempler, har de mundtlige Beviser, jeg dertil har anvendt, ogsaa kun været til liden Nytte... Husets udvendige Udsiringer saavel som Distributionen skulde blive noget ganske nyt.»[1]
Caspar Frederik (Friedrich) Harsdorff (født 26. mai 1735, død 24. mai 1799) var en dansk arkitekt, som regnes som en av klassisismens viktigste danske arkitekter.[4] Gjennom sin utdanning under Nicolas-Henri Jardin på Kunstakademiet i København og siden som undervisningsprofessor etter Jardin fikk han skapt en skole av talentfulle arkitekter. Blant hans elever finner man C.F. Hansen, J.C. Lillie, Olav Olavsen, Jørgen Henrik Rawert og Peter Meyn.[4]
Harsdorff var direktør for Kunstakademiet 1777–1779.[4]
Han er kjent for sine bygninger i København i nyklassisistisk stil. Han oppførte et mønsterhus, det såkalte Harsdorffs hus på Kongens Nytorv 3-5 i 1780 og Erichsens palé på Kongens Nytorv i 1799. Harsdorff tegnet blant mye annet også hovedbygningen til Trondheim katedralskole i Munkegata 8.
Utdannelse og karriere
[rediger | rediger kilde]Harsdorff begynte å studere bygningskunst ved det nyopprettede Kunstakademiet i 1754. Han var muligens allerede elev ved det eldre kunstakademi. Harsdorff vant den store gullmedaljen i 1756. Deretter fikk han Akademiets store reisestipendium og var i Paris fra september 1757 til 1762 og i Roma fra september 1762 til 1764.
Harsdorffs opphold i Paris skulle vise seg avgjørende for hans utvikling. Nettopp i 1750-årene oppsto et skille i åndslivet og estetikken. I det kulturelle liv ble opplysningsfilosofene toneangivende med Denis Diderot, Jean-Jacques Rousseau, Voltaire m.fl. og arkitektur og kunst utviklet seg bort fra rokokkoen mot en gjenoppvekkelse av antikken. Jardins læremester, den franske hoffarkitekten Ange-Jacques Gabriel skapte på denne tiden Petit Trianon og Place Louis XV, den senere Place de la Concorde i Paris.[5]
Ved hjemkomsten i 1764 ble Harsdorff agreeret ved Akademiet og medlem året etter. Han ble utnevnt til Kongelig bygningsinspektør og professor ved Kunstakademiet i 1766. I 1770 ble han utnevnt til kongelig hoffbyggmester. I 1777 ble han akademiets direktør.
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Harsdorff giftet seg i 1770 med enken Elisabeth (Elsebeth) Margrethe Braun, født Fortling, datter av Jacob Fortling.[4] Paret fikk tre barn hvorav to døtre overlevde; den ene døde ugift i 1802, den andre giftet seg og førte slekten videre under navnet Schaper.[6]
Etter eget ønske ble Harsdorff gravlagt på Assistens kirkegård etter sin død, men gravstedet har forsvunnet. I 1985 ble det satt opp en minneplate ut mot Nørrebrogade.[6]
Verk
[rediger | rediger kilde]- Familien Moltkes gravkapell ved Karise kirke (1766–67)
- Prosjekt til ny sentralkirke i Karise i forbindelse med kapellet (ca. 1768)
- Forslag til katafalk for Frederik V i Christiansborg slottskirke (1766)
- Utkast til dekorasjon foran Børsen ved Caroline Mathildes inntog (1766)
- Festdekorasjon Gratiernes Fontæne på Christianborg ridebane (1767)
- Brødrene Petersens Jomfrukloster, Amagertorv, København (1766-69, fredet)
- Ombygging av tidligere operahus til Landkadetakademi, nå Østre Landsret, Fredericiagade, København (1769, fredet)
- Interiørarbeider på Frederiksberg slott, spisesal, marmorbadet m.v. (1770-71, fredet)
- Frydenlund slott (1770-71, ikke fullført, revet kort tid etter)
- Ombygging av Det Harboeske Enkefruekloster, Stormgade, København (1772, fredet)
- Innredning av Aalborghus (1772, fredet)
- Innredning av tepaviljongene ved Eremitagealleen, Fredensborg slott (1772, fredet)
- Herkulespaviljongen i Kongens Have i København (1773, fredet)
- Prekestolen i Vor Frelsers kirke, København (1773)
- Prosjekt til ny sentralkirke i Wilster, Holstein (1773)
- Ombygging av Det Kongelige Teater (1773-74, revet 1874)
- Festdekorasjon En antik Søhavn foran Christiansborg slott ved arveprins Frederiks bryllup (1774)
- Frederik Vs kapell ved Roskilde domkirke (1774-78, første prosjekt 1763, ikke fullført, fullført av C.F. Hansen i 1820-25)
- Ombygging på Fredensborg slott: Åttekantens lengder forhøyet, portlengden revet og erstattet av 2 paviljonger, endringer i hovedbygningens fasade (1774-76, fredet)
- Interiørarbeider på Fredensborg slott (1775-84, fredet)
- Ikke utført prosjekt til forgårdens bygninger og slottets hovedfasade, Fredensborg slott (1775)
- Gjenoppbygging av spiret på Kronborg slotts klokketårn (1775)
- Port til Prinsens palés stallgård, Ny Vestergade, København (1775-79, revet)
- Kieler pakkhus, Toldbodgade, København (1777-78, fredet)
- Teateret i Damebygningen på Fredensborg slott (1778, fredet)
- Veksthus i Botanisk have ved Charlottenborg (1778, revet)
- Trondheim katedralskole (1777–87)
- Ombygging av Møinichens palé på Købmagergade til posthus (1779)
- Harsdorffs hus, Kongens Nytorv 3-5 (1779–80)
- Vestindisk pakkhus, nå Den Kongelige Afstøbningssamling, Toldbodgade, København (1779–81)
- Innredning av de russiske prinsers palé i Horsens (1780, revet)
- Prosjekt til Amaliegade 37-49 (1781, 37-41 oppført 1781-83)
- Blå pakkhus, Toldbodgade, København (1781-83, fredet)
- Kurantbanken ved Børsen (1785-87, revet)
- Prosjekt til kaserne for livgarden til hest i Gothersgade (1788)
- Dekorasjonene Gratiernes Tempel og Apollos Tempel, reist hhv. foran Charlottenborg og Det kgl. Teater i anledning av kronprins Frederiks inntog etter hans bryllup (1790)
- Prosjekt til en butikkgate, antagelig ved Toldboden (1790)
- Søyle i Fredensborg slottsgård (1792)
- Avstigningspaviljonger ved Det kgl. Teater (1792, revet 1874)
- Ombygging av Amalienborg-paléene og oppføringen av kolonnaden mellom Moltkes og Schacks paléer (1794, fredet)
- Løveapoteket på Amagertorv (1796, fredet)
- Peschiers gård, nå Danske Bank, Holmens Kanal (ca. 1796, fredet)
- Prosjekter med modell til Marmorkirken, København (1796–99)
- Ombygging av herregården Jomfruens Egede (ca. 1797, interiører av J.C. Lillie, fredet)
- Erichsens palé, nå Danske Bank, Holmens Kanal/Kongens Nytorv, København (1799, dekorert i det indre av Joseph-Jacques Ramée, fredet)
- Prosjekter til både Christiansborg slotts gjenoppføring som til et nytt Råd- og Domhus (ca. 1799, nå ukjent)
Verkliste fra Weilbachs Kunstnerleksikon[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Harsdorffs Hus, Kongens Nytorv 3-5 Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine. fra Jens Fleischer: København. Kulturhistoriek opslagsbog
- ^ Erichsens Palæ - Fra købmandsgård til bankcentrum
- ^ Erichsens Palæ - Fra Den Store Danske
- ^ a b c d e C.F. Harsdorff fra Weilbachs Kunstnerleksikon
- ^ Ange-Jacques Gabriel fra SNL
- ^ a b Caspar Frederik Harsdorff (1735 - 1799) Arkivert 10. februar 2012 hos Wayback Machine. fra Kulturcentret Assistens
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 326. ISBN 978-82-7935-197-9.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Caspar Frederik Harsdorff – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (da) C.F. Harsdorff på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon