Bupleurum falcatum
| Bupleurum falcatum | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bupleurum falcatum L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | skjermplanteordenen | ||
| Familie | skjermplantefamilien | ||
| Slekt | hareøreslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | tørre enger, åpen skog | ||
| Utbredelse: | Europa, Vest-Asia | ||
Bupleurum falcatum er en flerårig urt i skjermplantefamilien.
Den har et variabelt utseende og blir 60–150 cm høy. Stengelen er hul. De nedre bladene er avlange til elliptiske, har stilk og 5–7 nerver. Stengelbladene er lansett- til linjeformede, ofte sigdformede, uten bladstilk, og de omslutter stengelen halvveis. Blomstene er gule og sitter i skjermer med 3–15 stråler og 2–5 storsvøpblad. Frukten er avlang og 3–4 mm lang. Blomstringstiden er juli–oktober.[1][2]
Planten vokser på tørre enger og i åpen skog. I Sveits er den en karakterart for plantesamfunnet Geranion sanguinei, sammen med blant annet filtsymre, småsandlilje, engklokke, stivranke, askrot, nakkebær, kammarimjelle, Coronilla coronata, blodstorkenebb, Peucedanum cervaria, tysk mure, hjorterot, kystfrøstjerne, fuglevikke, hvitrot og legefirtann.[3]
Den er utbredt i Sør- og Mellom-Europa og Vest-Asia nordover til Belgia, Tyskland, Polen, Ukraina og sørlige Russland. Den finnes på Korsika, men mangler på de andre middelhavsøyene.[4] Arten finnes ikke naturlig i Storbritannia, men er forvillet flere steder. Den var helt naturalisert i Essex i sørøstlige England, men ble utryddet på dette stedet i 1962.[5]
Flere lignende arter i Øst-Asia ble tidligere regnet som underarter av Bupleurum falcatum. Det gjelder B. gracillimum, B. scorzonerifolium, B. angustissimum, B. komarovianum, B. chinense og B. exaltatum.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 278–279. ISBN 82-512-0355-4.
- ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 159. ISBN 0-7136-7015-0.
- ^ «Bupleurum falcatum L. s.str.». Info Flora. Besøkt 26. oktober 2017.
- ^ R. Hand (2011). «Bupleurum falcatum». Apiaceae. – In: Euro Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 26. oktober 2017.
- ^ «Bupleurum falcatum». Online Atlas of the British and Irish flora. Arkivert fra originalen 26. oktober 2017. Besøkt 26. oktober 2017.
- ^ «Bupleurum». Flora of China. Besøkt 26. oktober 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
- (en) Bupleurum falcatum i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Bupleurum falcatum hos Artsdatabanken
- (sv) Bupleurum falcatum hos Dyntaxa
- (en) Bupleurum falcatum hos NCBI
- (en) Bupleurum falcatum hos The International Plant Names Index
- (en) Bupleurum falcatum hos Tropicos
- (en) Kategori:Bupleurum falcatum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Bupleurum falcatum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Bupleurum falcatum – detaljert informasjon på Wikispecies
