Budstikke
_Exhibition_Justismuseet,_Trondheim,_Norway._Photo_2019-03-14_A.jpg)
En budstikke er en kort stav av tre eller jern som i tidligere tider ble brukt for å sende offentlige meldinger eller kalle sammen folk på bygdene. De eldste budstikkene kunne være forsynt med merker og en kløft til å sette fast skriftlige beskjeder, eller de kunne være formet som en hul sylinder med plass til beskjeden inni. Budstikker ble brukt i Skandinavia fra vikingtida fram til 1900-tallet. I enkelte bygder ble de benyttet i forbindelse med Istandbringelsen av statsborgermantallet i år 1900, kongevalget i 1905, og det siste kjente dokument som er bragt rundt med budstikke er innkalling til skattemøte i Hof i Solør i 1917. På mange budstikker er det svimerker med kongemonogram.
Gårdene som budstikka skulle innom var vedtatt i herredstyret, og det var også bestemt på hvilken gård de skulle overnatte. Hver gård måtte kvittere for ankomst og avreise. Ordet budstikke forekommer også i noen norske avisnavn.
Innbyggere fra Steigen og Hamarøy kommuner fraktet 1. og 2. desember 2019 ei budstikke til Bodø. Dette skjedde i form av en løpestafett over 35 etapper på 270 km. Formålet var å overbringe et budskap til Nordland fylkesting i forbindelse med en debatt om tilbudsstrukturen i de videregående skolene i fylket.[1]
Historikk
[rediger | rediger kilde]
Budstikker har vært brukt i et organisert budbringersystem siden vikingtida. Allerede den norske kongen Håkon den gode innskjerpet på 950-tallet bestemmelsene om å styrke landforsvaret ved å bygge varder og skjære budstikker. Disse stikkene ble på norrønt kalt herør eller hærrør, det vil si «hærpil». Utformingen varierte. Mange av trestykkene var merket med inskripsjoner, de eldste med runetegn. En pilformet budstikke kunne kalle til krig, en sverd- eller økseformet til ting og en korsformet til kirken. De kunne også brukes for eksempel for å advare mot skogbrannfare. Seinere ble hylseformede rør vanligere. Det kunne være strenge straffer for ikke å videreformidle budstikkene og enkelte var derfor svidd i den ene enden og utstyrt med tau som en påminnelse om at en kunne bli hengt og gården brent dersom en brøyt kjeden.
Systemet med budstikker kunne være effektivt, og soldater kunne mobiliseres raskt. Det ble blant annet brukt for å samle mannskapene i Elverumske Skieløber Compagnie, som ble opprettet i 1747 som en av tre kompanier i Sønnenfjellske skiløperbataljon. Budstikker var i bruk inn på 1700- og 1800-tallet da de etter hvert ble avløst av andre meldingsformer, som omgangsbrev og tinglysning og offentlige bekjentgjørelser fra prekestoler og kirkebakker.
Bruken av budstikker omfattet særlig landdistriktene i Norge, men også andre deler av Norden, først og fremst Sverige. Skottland hadde sin egen form for budstikker i de såkalte fiery crosses, trekors som ble sendt rundt med meldinger. En parallell til den skotske budstikken var den korsformede tingakrossur på Færøyene, som bar melding om tingsamling på Tinganes.
Budstikke kalles budkavel, eller tidligere budkafle og budkafvel, på svensk, et ord som på dansk fikk formen budgaffel.
-
Svensk budstikke (budkavle) i form av flat furupinne med fastlimte lapper om innkalling til soldattjeneste mot bondeopprøret i Dalarna 1743. -
Gammel, hul budstikke («hærrør», «hærpil») med ulike inskripsjoner utstilt i Forsvarsmuseet i Oslo. -
Replika av budstikke med metallpigg og sylinder i skaftet, utstilt i Rustkammeret i Trondheim.
,_in_the_exhibitions_of_the_Armed_Forces_Museum_of_Norway_(Forsvarsmuseet),_Akershus_Fortress,_Oslo._Photo_2019-03-31.jpg)
_replica_at_the_Rustkammeret_Army_Museum_in_Trondheim,_Norway._Photo_2019-03-20.jpg)
Andre betydninger
[rediger | rediger kilde]Ordet budstikke kan brukes i overført betydning i uttrykk som «budstikka går», det vil si «meldingen sendes rundt». Stafett i orienteringsløp ble lenge kalt budstikkeløp.
Avisnavn
[rediger | rediger kilde]Ordet budstikke i meningen «nyhetsformidler» har også gitt navn til flere norske aviser og tidsskrifter. Det viktigste var ukebladet Budstikken som ble utgitt 1808–1814 under redaksjon først av E. de Falsen, seinere av L. S. Platou. En ny utgivelsesrekke kom 1817–1829, en tredje 1830–1834 og en fjerde 1859–1861. Avisa tjente som organ for Selskabet for Norges Vel og inneholdt blant annet viktige bidrag til kunnskapen om Kristiania universitets stiftelse og eldste historie og var ellers rik på underrettelser om norske forhold.
I dag har Budstikka (tidligere Asker og Bærums Budstikke), Romsdals Budstikke og Søgne og Songdalen Budstikke beholdt ordet i navnet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «( ) – Man hadde ikke løpt fra Hamarøy og Steigen til Bodø midt på vinteren i snøstorm hvis man ikke var livredd». www.an.no (på norsk). 2. desember 2019. Besøkt 2. desember 2019.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Bidding sticks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Oppslagsordet «Budstikke» i Salmonsens koversationsleksikon fra 1915-1930 (på dansk)
- Oppslagsordet «Budkafle» i Nordisk familjebok fra 1905 (på svensk)
- Oppslagsordet «Budstikke» i Ordbog over det danske sprog (på dansk)
- Eksempler på budstikker fra Asia og Australia Arkivert 22. februar 2020 hos Wayback Machine.