Hopp til innhold

Buddhistisk humanisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Buddhistisk humanisme er den humanistiske/buddhistiske retningen som vektlegger buddhistisk filosofi og tro i forening med allmenne humanistiske ideer.

Buddha, den sentrale personen og grunnleggeren av buddhismen, regnes av mange som en slags humanist. Buddhismen kjenner ikke noe personlig gudsbegrep, selv om den i høyeste grad har tro på trancendentale krefter både i og utenfor mennesket og dets evner.

Theravada

[rediger | rediger kilde]

Den eldste tradisjonen innen buddhismen kalles Theravada, og også den som har forandret seg minst. Landene Sri Lanka, Burma, Bangladesh, Thailand, Kambodsja og Laos er de områdene hvor Theravada-buddhismen er mest utbredt. I tillegg til disse finnes Theravada-buddhismen i India og Indonesia, men i et langt mer beskjedent omfang. Theravada regnes av mange som den buddhistiske retningen med flest likheter til humanismen.

Likheter mellom buddhisme og humanisme[trenger referanse]

[rediger | rediger kilde]

Buddhismen og humanismen har flere likheter:

  • Buddhismen mener: Spørsmålet om Gud finnes er likegyldig.
  • Humanismen mener: Sannsynligheten for Guds eksistens er svært liten og blir derfor sett på som ikke eksisterende (ateistisk oppfatning)/Guds eksistens er likegyldig (agnostisk oppfatning)
  • Buddhismen mener: Mennesket er i sentrum, og ikke Gud.
  • Humanismen mener: -Enig-
  • Buddhismen mener: Mennesket må bruke fornuften, og ta egne valg.
  • Humanismen mener: -Enig-
  • Buddhismen mener: Store spørsmål, som verdens fødsel og slutt – som det for øvrig ikke er særlig mulig å få noe tilfredsstillende svar på – er likegyldige.
  • Humanismen mener: Meningene er delte.
Autoritetsdata