Brukerdiskusjon:Wolfmann/Arkiv (2008)

Ser at du førte Slåkes nåværende stilling til nederste plass i artikkelen, med begrunnelse "riktig kronologi". Selv mener jeg at det alltid bør oppgis i første setning hvilken posisjon en person har i dag, og så kan heller kronologien med historikk følge i riktig rekkefølge deretter. Derfor mener jeg det bør stå innledningsvis at han er statssekretær i NHD. Enig? ---Mvh Bjoertvedt 7. jan 2008 kl. 17:41 (CET)

Du må gjerne gjenopprette den forrige versjonen (jeg tror du lett kan slette siste endringer ved å krysse av riktig i historikk-lista). Jeg tror likevel jeg ville ha foretrukket en kort generell yrkesbeskrivelse i første setning, og så forsøke å nevne karrieren kronologisk. Faren er at artikkelen ellers kan bli så «dagsaktuell» at den virker utdatert om kort tid. Når det har gått to eller tre år, for ikke å snakke om ti, og informasjonen på wikipedia sannsynligvis ikke blir oppdatert, vil artikler som har hovedfokus på hva personen holdt på med akkurat når artikkelen ble skrevet, virke påfallende «utdatert». Tror jeg. Artiklene bør formuelres med lange tidsperspektiver for øyet. Men det er det samme for meg. Wolfmann 7. jan 2008 kl. 21:05 (CET)

Jeg pleier å la det viktigste stå i første setning. Da får leseren raskt med seg hvorfor vedkommende er omtalt. --MHaugen 15. jan 2008 kl. 17:04 (CET)

Stein skole

Tok et grep om Stein skole der jeg la IRHs fortelling over på Wikikilden. Tror du dette er en akseptabel løsning jfr. "Trenger opprydning"-greia? Mvh --Barbrobrud 11. jan 2008 kl. 10:54 (CET)

Ja, jeg så det. Det ble mye bedre. Flott. Lange partier med sammenhengende tekst kan fort bli svært tungt å lese på en skjerm, så oppdeling i seksjoner og lister og bokser er nødvendig hvis en vil skape oversikt. Det lange sitatet hører strengt tatt ikke hjemme i en kortfatta og oversiktlig artikkel, men nå ble det jo fint. Takk! Wolfmann 11. jan 2008 kl. 14:28 (CET)

Ludvig Holberg som anbefalt eller utmerket artikkel

Ludvig Holberg, en artikkel du har bidratt til, er blitt merket med {{UA-vedlikehold}} og dermed lagt til i kategorien Anbefalte og utmerkede artikler som trenger vedlikehold. Dette betyr at dersom manglene anført på artikkelens diskusjonsside ikke blir utbedret innen to uker, mister artikkelen sin status som anbefalt eller utmerket.

MHaugen 15. jan 2008 kl. 15:42 (CET)

Finn Bjørklids kommentar flyttet til Diskusjon:Ludvig Holberg. --MHaugen 15. jan 2008 kl. 17:03 (CET)

Illustrasjonsprisen

Hei, Wolfie. Du ser kanskje at jeg jobber med å skrive artikler til Kultur-_og_kirkedepartementets_pris_for_barne-_og_ungdomslitteratur!? Kanskje du tar utfordringen med å skrive artikler om de 7 illustratørene som gjenstår? Mvh --MHaugen 26. jan 2008 kl. 12:46 (CET)

Jeg har lagd stubber over Johan H. Kippenbroeck, Olav Bjørgum, Grethe Berger og Eva Storsveen i dag. Skal se hva jeg får gjort med resten. Ingen av disse er betydningsfulle navn som barnebokillustratører i dag. Prisen ble de første årtiene gitt til svært mange av de få barnebøkene som kom ut, og utdelingene avspeiler derfor ikke alltid eksepsjonell kvalitet. Wolfmann 27. jan 2008 kl. 15:39 (CET)

Jeg er forøvrig litt usikker på hovedillustrasjonen du har satt inn øverst i artikkelen. En åpenbart utenlandsk tegning passer etter min mening ikke helt til en omtale av erkenorske utgivelser. Jeg synes illustrasjonene på wikipedia bør ha en høyere informasjonsverdi utover det reint estetiske og helt generelle. Denne illustrasjonen burde derfor ha noe med norske utgivelser å gjøre og ikke bare vise et barn som leser bøker. Men jeg forstår at andre kan mene noe annet. Så det er ikke så viktig for meg. Wolfmann 27. jan 2008 kl. 15:47 (CET)

Ja, så skreiv jeg inn Einar Aarø og Tryggve Løwe også. Wolfmann 27. jan 2008 kl. 19:45 (CET)

Takk for spontan innsats. Jeg skjønner din vurdering av nivået, men det gjelder forsåvidt forfatterne også. Det er jo nettopp styrken (eller i alle fall det karakteristiske) ved slike «pris-lister» at de gjenspeiler skiftende tiders vurderinger.
Jeg er enig med deg når det gjelder vignett-bilde. Utfordringen er å finne én illustrasjon som er representativ. Inntil videre valgte jeg raskt et bilde av «lesende barn». Kanskje du kjenner noen barnebokillustratør som har tegnet lesende barn, som har vunnet denne prisen, og som kan tenkes å laste opp et bilde ?

Mvh --MHaugen 28. jan 2008 kl. 09:19 (CET)

Bildet er ok. Du er tapper, Morten. Wolfmann 28. jan 2008 kl. 09:30 (CET)

Alternative vignettbilder?
Hva med rotta til Marit?
Kvitebjørnen til Theodor
eller Pierres lesende barn?

Mvh --MHaugen 28. jan 2008 kl. 17:57 (CET)

Alle er fine. Men bare behold det du allerede har valgt. Wolfmann 29. jan 2008 kl. 09:34 (CET)

<onlyinclude>

Det brukes en del <onlyinclude> i artikler som roteres automatisk på portaler, slik som Portal:Kunst og Portal:Litteratur. Det er min feil at det ikke er skrevet noen skikkelig manual som beskriver disse portalene. Det er bakgrunnen for MHaugen sin tilbakestilling av deg på Nils Aas. [1] — Jeblad 31. jan 2008 kl. 22:14 (CET)

Jeg er vist glemsk, på Hjelp:Hvordan lage en nyhetsportal er dette beskrevet. — Jeblad 31. jan 2008 kl. 22:18 (CET)

Takk for opplysninga! Wolfmann 31. jan 2008 kl. 23:15 (CET)

Ballade

Hei! Har herja med balladeartikkelen som i utgangspunktet var god og interessant. Håper du ikke tar det ille opp. Om du har overskudd, hadde det vært fint om du tok en kikk på den, og eventuelt nyanserte litt. Har du mer info om det tyske, det russiske og det slaviske balladeområdet, samt Balkan?

Forøvrig er det jo to artikler om ballade. Artikkelen Middelalderballade virker litt navlebeskuende for meg, liker den overgripende ballade-artikkelen bedre. Men uansett: burde ikke Middelalderballade flettes inn i Ballade-artikkelen? Og så kunne man heller ha omdirigering fra Middelalderballade-artikkelen? Eller ... ? Beste hilsen --Barbrobrud 5. feb 2008 kl. 13:49 (CET)

Hans Ludvig Fredheim

Hei! Kjempefint at du bidrar i denne artikkelen! Jeg begynnte å redigere på diskusjonssiden seint i går i panikk for sletting, og det ser ut til att det hjalp! :) --Tom-ass 26. feb 2008 kl. 22:33 (CET)

GFSR

En forklaring til min endring på artikkelen om Gruppen til familiens selvstendige rett:

Denne gruppen har ingen encyklopedisk relevans i seg selv. Relevansen består i kontroversen rundt hets mot barnevernansatte, som fikk landsdekkende medieoppmerksomhet. Sett bort fra dette er dette en obskur og veldig dårlig dokumentert gruppering som ikke ville blitt omtalt i Wikipedia. Derfor mener jeg det blir feil å begynne med opplysninger som fra et leksikonperspektiv ikke gjør gruppen relevant, siden introduksjonen i en artikkel først og fremst skal være en oppsummering av det som gjør emnet for artikkelen relevant. Kph 12. mar 2008 kl. 23:31 (CET)

Dette er selvsagt en bitteliten gruppering med liten innflytelse, ja, kanskje den er nedlagt nå, men når først artikkelen var skrevet, trengte den en litt riktigere inneldning. Se min korte kommentar på Diskusjon:Gruppen til familiens selvstendige rett. Det er altfor mange artikler på wikipedia som er mangelfulle og ufullstendige, og kanskje bare omtaler dagsaktuelle hendelser på bekostning av en bredere, men gjerne strammere formulert, forklaring. Artikkelen kan med fordel kortes ned, men det som står, må være riktigst mulig. En nøytral, oppsummerende artikkel kan være nyttig for den som kjapt skal få et bittelite innblikk i hva dette var for en gruppering. Wikipedia har plass også til sære småfenomener som utelates andre steder. Vi må bare på en eller annen måte understreke at dette er lite, og vi må som sagt gjøre det så presist og riktig som mulig. Wolfmann 12. mar 2008 kl. 23:43 (CET)

Kunstnerbioer

Hvis du nå ser på lista over entartete kunstnere, vil du kunne se hva du fikk meg i gang med - mycket tacksam, jeg har lært litt underveis. Men der er jo dukket opp flere som vel bør inn på lista, som jeg forøvrig har lyst til å flytte for seg, siden tysk WP beretter at der forsvant 78 kunstnere bare fra Hamburg i 1930-årene. Jeg tror vi snart må se på kategorisystemet, siden Otto Nagel og Albrecht Dürer havner på samme laget, og det bare blir større og større. Kan det være en ide å opprette kategori:Entartet - noe a la Kategori:documenta?

Jeg har problemer med å finne spor av de siste fire røde entartethetene. (El Lisittzky er der for mye om på flere språk, så han har jeg utsatt). Google er for en gangs skyld svar skyldig i likhet med artnet, og hva de nå heter. Hvis du har tips om gode fiskeplasser, tar jeg med glede i mot. --Bjørn som tegner 27. mar 2008 kl. 21:54 (CET)

Takk for fint arbeid! Wolfmann 28. mar 2008 kl. 18:17 (CET)

Artikkelen Kraken er hedret

Kraken er blitt rangert som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi imøteser flere vektige bidrag. Mvh --MHaugen 20. apr 2008 kl. 23:46 (CEST)

Moro å lage litt lengre artikler, men jeg prioriterer oftest korte, presise artikler på oppslagsord som mangler. Wolfmann 21. apr 2008 kl. 15:34 (CEST)

Jeg har aldri hørt ordet "krake" på norsk annet enn i betydningen "kråke", som i "krake søker make". Er ikke ordet "krek" mye nærmere "kraken" i betydninge og konnotasjoner? Sistnevnte forbinder jeg med et eller annet ubestemmelig uhyre. --Henrik46 28. mai 2008 kl. 10:06 (CEST)

Enda mer ros!

Hei, igjen! Din innsats, som bare de siste dagene spenner fra Snabelsko til Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms, er allsidig og spennende, og er til inspirasjon for oss alle! Mvh --MHaugen 7. mai 2008 kl. 08:54 (CEST)

Dumt med koblinger til engelsk wikipedia?

Synes du det er dumt med koblinger til engelsk Wikipedia inni artikler? Jeg laget en i atikkelen «Adjektivfortelling», den ble fjernet ved første redigering. Takk for oppgraderingen, forresten. Merkelig at du ikke kom meg i forkjøpet på opprettelsen, så mye som du har skrevet. --Henrik46 28. mai 2008 kl. 09:59 (CEST)

Oppsettet og utformingen av artikler på wikipedia følger visse regler og standarder. Direkte koblinger til wikipediaartikler på andre språk tas vanligvis ikke med inni den norske teksten, men står oppført i venstre marg, hvis det er en tilsvarende artikkel på et fremmed språk, eller som en referanse nederst. Det tror jeg i hvert fall. Sjekk Wikipedia:Stilmanual hvis du er usikker. Lykke til med alle bidrag! --Wolfmann 28. mai 2008 kl. 15:54 (CEST)

Invitasjon til Underprosjektete Alternativ musikk

Du er herved invitert til å bli med i Wikipedia:Underprosjekter/Alternativ musikk. Prosjektet søker både å øke antall artikler relatert til alternativ musikk og dens undersjangere og band. Hvis du vil ble medlem se Wikipedia:Underprosjekter/Alternativ musikk/Medlemmer. Hilsen --Superunknown 2. jun 2008 kl. 20:36 (CEST)

Det republikanske parti

Hei. Slik artikkelen er nå er den en blanding av en artikkel om republikanerne i USA og en pekerside over partier rundt om i verden med et slikt navn. Ser man på Spesial:Lenker_hit/Det_republikanske_parti er det klart at praktisk talt alle lenker til artikkelen en ment å gå til republikanerne i USA. Bør man ikke derfor rendyrke dette oppslagsordet til å handle om partiet i USA, og flytte listen over alle andre partier til f.eks. Det republikanske parti (andre betydninger)? Hilsen --Kjetil_r 13. jun 2008 kl. 17:13 (CEST)

Ja, lenkene går til artikler om det amerikanske partiet, men med et så generelt oppslagsord som «det republikanske parti» synes jeg tross alt mine tilføyelser gir et riktigere innhold enn å begrense det til det amerikanske partiet, som bare er ett av mange nasjonale partier med tilsvarende navn. Jeg synes imildertid også vi bør skille disse i to artikler, men tok ikke hele jobben med en gang. Jeg foreslår at Det republikanske parti beholdes som samleside for republikanske partier, mens det amerikanske kan omtales under Det republikanske parti (USA), eller Republican Party (USA) slik en har gjort i de fleste artiklene på andre språk? Wolfmann 13. jun 2008 kl. 17:27 (CEST)

Nå har jeg forsøkt å dele opp artikkelen i Republikanske partier og Det republikanske parti (USA). OK? Wolfmann 13. jun 2008 kl. 17:58 (CEST)

Det er jo en helt kurant måte å gjøre det på, men da må man jo også gå igjennom Spesial:Lenker_hit/Det_republikanske_parti og rette alle lenker som nå går til feil artikkel. --Kjetil_r 14. jun 2008 kl. 16:46 (CEST)

Nja. Så lenge det er lett å klikke seg videre fra en tydelig henvisning øverst i en artikkel, synes jeg slik retting kan tas litt etter hvert. Hvis noen søker etter «det republikanske partiet» synes jeg det er god voksenopplæring å utvide deres kunnskap med å vise at det faktisk er mange flere republikanske partier enn det amerikanske. Likevel er det nok vanligst på wikipedia å velge den hyppigst brukte betydningen av et ord som hovedartikkel med tydelig viderehenvisning til mindre brukte bibetydninger av det samme ordet, også om disse egentlig er mer generelle og burde komme først... Ja, ja. Det var dette jeg rakk nå. Bedre enn tidligere i hvert fall. Wolfmann 14. jun 2008 kl. 16:59 (CEST)

Kanskje jeg gjeninnfører Det republikanske parti og Republican Party som omdirigeringer til Det republikanske parti (USA), siden dette åpenbart er det de fleste søker etter, og lage en tydelig viderehenvining på denne sida til Republikanske partier eller Det republikanske parti (flere betydninger)? Det er faktisk det enkleste, selv om det logisk sett blir litt feil ... Wolfmann 14. jun 2008 kl. 17:06 (CEST)

Nøkken

Hei, ser du nettopp har jobbet litt med artikkelen om Nøkken. Jeg kjenner en viss ulyst mot å skulle kritisere arbeidet til noen som bidrar så mye som du gjør, men du gjorde et par endringer der jeg i hvert fall vil stille spørsmål ved om de egentlig innebærer noen forbedring.

I forhold til standarduttrykket ”overnaturlig vesen” er ”overnaturlig naturvesen” ikke nødvendigvis vellykket. Ikke bare skurrer det veldig i øret (aldri et godt tegn), begrepet er også en selvmotsigelse så lenge man legger den gjengse, generelle betydning av begrepet ”naturvesen” til grunn. For å komme bort fra at dette er en selvmotsigelse, må man (i tillegg til at man tvinges til å stoppe opp for å resonnere) tolke ”naturvesen” i en snevrere betydning enn den generelle, nemlig at dette er et vesen som ”holder til” i naturen. Men dette er jo uansett presisert i den samme setningen: ” .. som holder til i elver, tjern og sjøer i innlandet.” (!) Konklusjon: ”overnaturlig vesen” blir å foretrekke. (Q.E.D.)

Så er det beskrivelsen av Nøkken som en ”trist skikkelse som lever i ensomhet og ikke kan vinne den evige salighet”, der du hengte på en forklaring til salighet, nemlig ” det vil si bli frelst og få evig liv som en rettroende kristen”. Her kan ”salighet” meget godt tåle å stå alene. Det er rimelig klart at ”rettroende kristen” er det bare fullblods medlemmer av arten homo sapiens som kan være. Nøkken er nettopp et vesen, ikke et menneske. Her går du for langt i å gjøre ham til et, ved å anlegge en meget spesifikk målestokk som bare mennesker kan oppfylle.

Til slutt har jeg et spørsmål: Hvorfor fjernet du lenken til Bjørn Vassnes? Er det fordi han i dag er mere kjent som journalist og forfatter, og skal man da underslå det faktum at Wikipedia har en artikkel om denne personen? Musikervirksomheten hans har riktignok fått sparsommelig omtale i artikkelen, men det er det jo mulig å gjøre noe med?

Silverstein 14. jul 2008 kl. 01:37 (CEST)

Takk for kjempefin korrekturlesing! Jeg er selvfølgelig helt enig i det du sier om redigeringene i Nøkken. Som du ser av historikken, småflikker jeg på tekstene mine hele tida. Jeg «kladder» direkte i teksten på serveren og ikke i et eget ordbehandlingsprogram. Dermed blir det mange små endringer (og dessverre en lang og uoversiktlig historikk) før jeg gir meg. Jeg hadde nok retta opp det du nevner, men hadde ikke helt fordøyd det ferdig ennå. Du må gjerne kommentere slike funn, men heller ikke være redd for å gå inn i artikkeltekstene og forandre feil direkte. Wikipedia er et dugnadsprosjekt der ingen har enerett til noe, men små og store bidrag til sammen gjør artiklene bedre.Tekstene blir for øvrig aldri ferdigskrevet. De kan alltid gjøres bedre, det vil si riktigere og fyldigere, men også ryddigere og klarere. Det gjelder selvfølgelig også alt jeg skriver.

Så konkret om det du nevner:

1. Jeg har en tendens til å ville overforklare fremmedord eller litt uvanlige ord, og tenkte at ikke alle ungdomsskoleelever er like fortrolig med «vette», men «overnaturlig naturvesen» er krøkkete og kunstig. Jeg retter glippen tilbake nå.

2. På samme vis tenkte jeg at avkristnede ungdommer ikke har noe forhold til begrepet salighet, og dundret i vei med en pratsom overforklaring. Jeg moderer selvsagt dette også.

3. Jeg har ingen anelse om hvem Bjørn Vassnes er, og husker ikke at jeg fjerna lenkinga til ham. Men hvis jeg har gjort det, skyldes det nok et ønske om å begrense viderelenking noe for å gjøre artikkelen mer oversiktlig. Da jeg begynte å redigere på wikipedia for to år siden, pleide jeg å lenke til alt i en setning. Etter hvert innså jeg imidlertid at røde og blå lenker ikke alltid øker brukervennligheten, men virker rotete og fovirrende. Derfor prøver jeg nå å begrense viderelenking av ord til de viktigste stikkordene i artikkelen. Nøkken (band) er altså etter min mening viktigere enn medlemmene, som lett nås via dette oppslagsordet. Men jeg lenker gjerne både Bjørn Vassnes og Turid Pedersen hvis du synes det er best. Og fjerner lenkinga omkring rockeband - det er i hvertfall ikke det viktigste stikkordet i setningen (det ligger mange slike småfeil igjen etter meg).

Igjen takk! Wolfmann 14. jul 2008 kl. 08:53 (CEST)

Jeg kaster meg på rosen. Det er blitt en imponerende artikkel. Jeg støtter også språkpolitikken med å forklare ord. Vi er et leksikon og skal gi forståelse, og kan således ikke forvente at alle lesere til enhver tid sitter med samme bakgrunn og kunnskapsnivå. Finn Bjørklid 14. jul 2008 kl. 09:26 (CEST)

Følger Finn til døren, flott artikkel, men er enig med sølvsteinen i at ridende ryttere til hest kan bli i overkant. Vitsen med å bidra på WP er vel å gjøre det så godt en formår - så kommer oftest noen og forbedrer der det trengs mest. «Min» nøkk sitter under Ole Bull utenfor SAS Raddison «Hotell Norge» i Bergen og er en meget avfotografert kjendis. Han blir forøvrig nokså dehydrert hver vinter. Hvis du vil ha den som bilde, så si fra (i beste fall levering innen en time fra mottatt beskjed) - men da må noen av illustrasjonene i galleri for at ikke billedstripen skal bli sidere enn brødteksten - eller du må tenke omigjen m.h.t. noen av Kittelsens streker (to versjoner av skogtjernet?).

Men jeg ser heller ikke at nålevende personer i band har noe krav på lenking fra denne artikkelen - bandet har jo Redir og artistene egne artikler annetsteds. Bjørn som tegner 14. jul 2008 kl. 10:10 (CEST)

Ja, takk. Nøkken i Bergen sentrum bør med. (Jeg skulle forøvrig ønske jeg kunne ha så korte redigeringshistorikker som FInn har i sin nyeste artikkel om Cro-Magnon-mennesket) Wolfmann 14. jul 2008 kl. 10:17 (CEST)

Bestilling registrert, trolig senere i dag levering. Men du har misset noe m.h.t. Finns redigeringer. Når han er ca. ferdig, slipper han meg løs på saken i stedet. Dermed blir historikken hans kortere. Du gjør jo ting selv, og vanligvis godt nok til at evt forbedringer er vanskelige å komme på.

Jeg er ikke helt ferdig med jegere og samlere (Finns nestsiste - der var et våpenavsnitt som manglet), og fortsatt en del tysk stoff på lager, og er begynt å lure sterkt på om Jean M. Auel bør få et ord med i laget når det gjelder mat- og medisinplanter. Så vidt jeg har forstått er den siden av romanene hennes dekket av solide botanikere - og plantenavnene er oversatt til norsk.

Men jeg må ut i sipperegnet i dag, så Ole Bull og nøkken er innen rekkevidde. Potensielt fuktig hilsen: Bjørn som tegner 14. jul 2008 kl. 11:44 (CEST)

Ikke stress med å fotografere. Det er flere nøkken-eksempler jeg skal ta med når jeg kaster meg over dette neste gang. Venter blant annet på å søke i arkivmaterialet på www.runeberg.org når serveren der åpner igjen. Wolfmann 14. jul 2008 kl. 12:13 (CEST)

Jeg er flink til å bruke forhåndsvisningen, men det hjelper å presse Bjørn til å ta det jeg selv ikke fikser. :-) Og så fikk jeg hjelp på Torget nettopp på et spørsmål som lå og naget. Finn Bjørklid 14. jul 2008 kl. 14:32 (CEST)

Fotorunden endte med en tur i butikken, og innlevering for reklamasjonsarbeide, så utsettelse blir nødvendig uansett. Det gamle kameraet liker ikke det klimaet vi har her i dag. Men nøkken er der jo uansett - det er bare å huske den i et godt øyeblikk. Bjørn som tegner 14. jul 2008 kl. 16:22 (CEST)

Inspirert av Bjørn har jeg skrevet ny tekst til artikkelen (tidligere stubb) om Jean M. Auel. Den er til deg, Bjørn. Pussig nok ser jeg at Daryl Hannah er en rød lenke. Det tyder på at jeg begynner å bli gammel - hun var da et hett tema for noen tiår tilbake. I filmen likte ikke neandertalere henne, og det er opplagt at det var det som var grunnen til at de døde ut. Liker man ikke Daryl Hannah har man gitt opp livet... Finn Bjørklid 14. jul 2008 kl. 18:00 (CEST)

(trekker margen). Takker og bukker for Auel, som jeg var redd jeg måtte lage selv. Jeg har alle bøkene, og de er fulle av planter og røtter som jeg ikke visste fantes - og den delen av hennes litterære prestasjoner holder vann. Våpensamlingen til jegerfolkene er - så vidt min fantasi strekker, komplett, selv om fibre og slikt kunne vært mere fyldig innskrevet - og sankingen er et ubeskrevet blad. (nesten bare hanner som skriver om slikt? Jeg er ikke særlig glad i å plukke lavtvoksende bær, men klatret gjerne. Lett så synse der, forresten.) Venter du på fix på Cro Magnon, så er det noe for morgendagen. Jeg har gått glipp av D Hannah på film, men aner at heten skyldtes sterk eksponering i forhold til Hollywoods kodexer. Bjørn som tegner 15. jul 2008 kl. 23:44 (CEST)

Tusen takk for strålende bilde! Bull-nøkken er allerede på plass i artikkelen. Jeg har lagt til så mye tekst at jeg ikke tror vi trenger å opprette et galleri for å unngå at bilderaden i høyrekant blir lngre enn teksten. Jeg synes dessuten bildene i gallerier blir litt for små. Wolfmann 17. jul 2008 kl. 10:02 (CEST)

Grøtvedt

Ser du har skrevet artikkel om Paul Grøtvedt. Er på jakt etter en artikkel der han beskriver kunstmarkedet som styrt av et triumvirat bestående av kunstskribenten, gallerieeieren og kunstneren som står med ryggen til publikum og deler avkastningen seg i mellom. Jeg er ute av stand til å finne artkkelen på nettet. Har du vært borti den, så er jeg glad for et tips. [email protected].Frode Inge Helland 15. jul 2008 kl. 18:59 (CEST)

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg. Regner med at du har søkt etter artikkelen ved hjelp av google, og ikke funnet noe der. Nasjonalbiblioteket har for øvrig en søkefunksjon her, der du kan skrive inn for eksempel Paul Grøtvedt og få en oversikt over titler på bøker og artikler. Men uten selve artikkelteksten hjelper vel neppe det stort. Du kan kanskje sende en epost til ham direkte? Hvis du søker rundt å nettet, finner du kanskje adressen? Wolfmann 15. jul 2008 kl. 19:20 (CEST)

Embedsmann

Flytter du denne tilbake til opprinnelig form og endrer artikkel slik at dette gjenspeiles der? Embedsmann er en lovlig riksmålsform [2]. nsaa 15. jul 2008 kl. 21:35 (CEST)

Hvorfor skal jeg endre tilbake til en mindre brukt stavemåte som hovedoppslagsord? Formen «embetsmann» er oppslagsord i Kunnskapsforlagets Norsk ordbok og Engelsk-norsk, i Caplex og Store Norske leksikon. «Embedsmann» er nevnt i Norsk ordbok som tillatt sideform og selvsagt i Riksmålsordboken. Søk i google gir 14000 treff på formen «embetsmann» og 3000 på «embedsmann». Slike søk faller ofte litt merkelig ut, men det avspeiler i dette tilfellet at «embedsmann» ikke er like mye brukt. Jeg beklager hvis det sårer deg, men den gamle skrivemåten blir jo nevnt helt først i wikipediaartikkelen, og det holder vel? Ingen av oss eier artikkeltekstene på wikipedia, og ingen kan forlange tilbakestilling av endringer. Alt er (ideelt sett) dugnad og samarbeid. Fordi jeg synes norske artikler bør benytte de vanligste stavemåtene for norske ord, synes jeg gjenoppretting er unødvendig, ja, et bokstavelig tilbakeskritt. Artikkelen er vel ikke blitt dårligere? Personlig synes jeg tvertimot det er opplysende å nevne at «embedsmann»» er en eldre standardform som fremdeles er levende i riksmål. Mange roter med sånt. Wolfmann 15. jul 2008 kl. 22:15 (CEST)

Jeg må gi nsaa full støtte i dette. Språkformen som en artikkel opprettes under skal respekteres av senere bidragsytere. Se f.eks på kaoset med bru/bro og håndverk/handverk osv. Ja, det blir kaos. Men det er slikt vi har en etablert presedens for. 91 15. jul 2008 kl. 22:31 (CEST)

Opplagte rettelser og forbedringer som dette bør være helt uproblematiske og ikke noe å diskutere. Bro/bru og Håndverk/handverk er mye mer sidestilt og dermed kaotiske enn formen embetsmann som så entydig har embedsmann som sideform. Wikipedia blir mye bedre hvis en velger de vanligste standardformene for rettskrivning og tydelig forklarer andre stavemåter. Jeg synes ikke vi av misforstått respekt skal godta alle oppslagsord i den formen de tilfeldigvis først får. Det betyr at feilstavinger og utenlandske ord også må beholdes av hensyn til opphavspersonen. Nei, det bør være bedre argumenter for å velge mindretallsformer enn det. Samtidig er jeg ikke interessert i å krangle. Så vær så god, bare tilbakefør artikkelen til den gamle, gode klammeformen »embedsmann» hvis det redder nattesøvnen og riksmålshjertet. Wolfmann 15. jul 2008 kl. 22:43 (CEST)

Fra 2005-reformen er alle former likestilt. Hovedform–klammeform-forholdet er avskaffet. — H92 (d · b · @) 15. jul 2008 kl. 22:45 (CEST)

Ja, det visste jeg vel egentlig. Men så fint! Når formene er likestilte, slipper vi å rette noe. God natt! Wolfmann 15. jul 2008 kl. 22:48 (CEST)

Da gjenstår regelen på Wikipedia:Språkform, om at artikkelforfatters språkform skal respekteres. Artikkelen er flyttet tilbake, og forekomstene av embet* er rettet tilbake igjen. God natt! — H92 (d · b · @) 15. jul 2008 kl. 22:52 (CEST)

Thanks

Thank you for adding a caption to the Saint Paul image in Fantombilde. I've taken the liberty to copy it to the image description on Commons [3]. --Túrelio 23. jul 2008 kl. 18:11 (CEST)

Chansonnier

Hei, er du sikker på kategorien fransk musikk der? De jeg kjenner av de nederlandske synger på nederlandsk, med unntak av Cornelis Vreeswijk som også synger på svensk og norsk. Marlene Dietrich ville jeg heller ikke direkte kategorisere som fransk ;) Noorse 30. jul 2008 kl. 10:57 (CEST)

Jeg kan verken fransk eller nederlandsk, og har også liten peiling på musikk, men tror kanskje likevel kategori:Fransk musikk vil passe her. Det opprinnelig franske ordet chansonnier er dannet av chanson, som vanligvis betyr «sang», men som fremmedord på norsk ifølge Store norske leksikon betyr «sang, vise; lyrisk komposisjon med fransk tekst.» Wikipedia legger til blant annet dette: «franske sanger med poetiske, fortellende tekster.» Store Norske forklarer chansonnier slik: «visedikter; visesanger; satiriker» (altså ikke nødvendigvis fransk). Norsk ordbok forklarer chanson som enten «polyfon komposisjon på 1300–1600-tallet; lyrisk eller episk dikt» eller «kabaretsang; vise». Norsk ordbok inneholder forøvrig betegnelsen chanonist om «chansonkunstner». Norsk ordbok inneholder også chanteuse med forklaringa «( fr.) (vise)sangerinne» (avledet av chanteur, «sanger», som igjen stammer fra chanter, «synge»). Norsk riksmålsordbok forklarer chanteuse på denne måten: «sj., om utenl. forh. (varieté)sangerinne»

Jeg mistenker at betegnelsen chansonnier blir brukt litt annerledes på nederlandsk enn på norsk. Med Nederlands nærhet til fransk språk og kultur regner jeg for det første med at ordet er hyppigere brukt og alminnelig kjent og forstått. Dessuten antar jeg at det brukes mer generelt om det vi på norsk ville kalle visesanger og annet? Visesanger, singer/songwriter og andre betegnelser stammer imidlertid fra forskjellige folkelige og populærmusikalske tradisjoner, og beskriver ikke helt det samme. Dette gjelder også begrepet chansonnier. I norsk blir derfor ordet brukt snevrere og sjeldnere enn jeg regner med det gjør i nederlandsk, og det er i Norge enda sterkere knyttet til den opprinnelige franskspråklige musikksjangeren chanson. Dette er en populær musikkstil som særpreges av tydelig tekst (og altså poetisk og fortellende), iørefallende melodier og enkelt musikkakkompagnement, på samme måte som de nordiske visene, men chansonstilen har røtter i fransk kabaret- og varietéunderholdning på 1800-tallet og fortsatt et særeget og gjenkjennelig «fransk» uttrykk. Musikere som for eksempel svenskene Rikard Wolff og Ulla Sjöblom, og delvis Kari Bremnes, er åpenbart inspirert av denne tradisjonen, mens visesangere som Jørn Simen Øverli henter mye fra tysk og østeuropeisk tradisjon og Lillebjørn Nilsen og Stein Ove Berg er inspirert av amerikansk countrymusikk.

Kategoriseringer er ikke alltid helt presise, men kan innholde grensetilfeller. Derfor har denne artikkelen også fått kategoriene kategori:sang og kategori:visesang - og nå også kategori: Revy. Eller hva tror du? Wolfmann 30. jul 2008 kl. 12:19 (CEST)

Jeg kjenner litt til (ordboks)definisjonene der - det var en del av undersøkelsene jeg gjorde da jeg skrev artikkelen ;)

De andre kategoriene var aldri et poeng, om du gjerne vil diskutere dem, kan vi kanskje ta dem senere? Mitt største problem med den kategorien er, om du ser hvordan den er kategorisert, [[Kategori:Fransk kultur|Musikk]] [[Kategori:Musikk etter område]] knytter den dermed til ting som finner sted på fransk / i Frankrike. Commonskategorien spiller inn på dette videre, med {{Commonscat|Music of France}}. Legg også merke til at den franske artikkelen heller ikke knyttes opp mot et nasjonalitetsbegrep. Mht. artikkelen Chanson, ser jeg heller ikke den knyttet direkte tett opp mot Frankrike i kategoriene på hverken den tyske eller franske wikien. Dette ser for meg ut til å bety at denne ekstra kategorien forsnevrer artikkelens spennvidde. Noorse 30. jul 2008 kl. 13:48 (CEST)

Igjen: Likelydende ord er sjelden identiske begreper på ulike språk, som for eksempel «rolig» på svensk og norsk. En kan altså ikke alltid finne støtte for egne språkformuleringer på norsk i artikler på fremmede språk. Dette er gjelder kanskje ikke for begrepet chanson, som stort sett betyr det samme på norsk og fransk, men det er viktig å være litt forsiktig med utenlandske definisjoner. ;)

Dette dreier seg nok likevel enda mer om hvordan forskjellige bidragsytere praktiserer kategorisering i wikipedia - og hva vi legger i begrepet «fransk». Personlig mener jeg at kategoriene her har flere funksjoner: De skal rydde opp og ordne stoffet logisk slik at det gir en viss oversikt, men kategoriene skal også gi brukeren mulighet til å finne beslektet stoff. Når det gjelder begrepet «fransk», dekker det alt fra fransk territorium, som opphører fullstendig utenfor grensene, til fransk kultur, språk og tradisjon som ikke er like klart avgrenset, men tvertimot kan påvirke andre nasjoners kulturuttrykk og enkeltindivider sterkt uten at det oppfattes som utelukkende fransk. Jeg oppfatter chanson og chansonnier som typisk for, og sterkt knyttet til, fransk musikk, og som oftest synges på fransk, men altså ikke bare er begrenset til den franske nasjon. Det finnes flere liknende musikksjangre som er nasjonale varianter med andre navn. Det kan sammenliknes med at countrymusikk har fått kategori:musikk i USA på tross av alle internasjonale og nasjonale cowboyartister som synger på ulike språk. Det blir også som å kategorisere pub som typisk britisk fordi slike kroer har navn og opphav derfra, selv om de finnes i flere land.

Jeg er fortsatt enig med meg selv, men du må gjerne fjerne kategorien om fransk musikk i artikkelen dersom den forstyrrer og forvirrer for mye. Et annet tilfeldig eksempel på flytende geografikategorisering som likevel er riktig og funksjonell, er Hålogaland teater, et regionteater for Nord-Norge med hovedsete i Tromsø, som jeg har gitt både kategori:kultur i Troms og kategori:Kultur i Finnmark. Wolfmann 30. jul 2008 kl. 16:47 (CEST)

PS. Det er for øvrig en fin oversikt over ulike betydninger av ordet chanson i artikkelen som egentlig burde gi opphav til ytterligere kategorier. DS

Igjen, jeg har inntrykk av at du og jeg ikke snakker om det samme her. Vil du lese det jeg skrev igjen og svare på det? Synes det du skriver er interessant, men det virker passe bedre som en kronikk eller artikkel ;) Noorse 30. jul 2008 kl. 18:19 (CEST)

Jeg beklager at jeg uttrykker meg så omstendelig og likevel ikke gir deg svarene du vil ha. Jeg beklager også at jeg misforstår spørsmålene dine. Jeg tror likevel at flere kategorier til én og samme artikkel, der det er riktig, utvider mer enn det innsnevrer innholdet og forståelsen av artikkelen. Men det er det samme. Vi blir ikke enige om chanson-sjangeren har noe med fransk musikk å gjøre eller om den har en så sterk tilknytning til franskspråklig musikktradisjon at artiklene chansonnier og chanson kan merkes med kategorien kategori:fransk musikk. Jeg har derfor sletta denne kategorimerkinga nå. Jeg synes likevel vi skal beholde kategorien musikk i USA om country-musikken. OK? Igjen beklager for å ha tatt tida di med ubetydelig surr. Wolfmann 30. jul 2008 kl. 19:39 (CEST)

Takker

Takk for forbedringer på artikkelen lativ! Det er slikt som gjør det litt moro å bidra til Wikipedia :) --Eivind (d) 3. aug 2008 kl. 18:02 (CEST)

Jeg var usikker på forslaget, men regna med at du ville stryke det dersom det ikke passa inn. Du formulerer deg jo så presist og skikkelig, ja, du imponerer stort med kunnskaper og orden. og det var egentlig ikke mer å legge til. Faren er imidlertid at fremmedord og faguttrykk gjør en artikkel uforståelig for de som ikke allerede kjenner fagområdet. Mange av brukerne av wikipedia er unge skoleelever og legfolk, og jeg ser det som et mål for norsk wikipedia (og egentlig all kommunikasjon) at en uttrykker seg så klart og enkelt som mulig uten at det ødelegger innholdet. I alle fall er det greit at innledningen er forståelig for de fleste. Det er vanskelig å skrive både kort og fyllestgjørende, faglig korrekt og tilgjengelig, men det er litt av utfordringen og gleden ved å skrive. (Ofte ser jeg bidragsytere her som forutsetter at alle har de samme referansene og kunnskapsnivået som dem selv, og som bruker begreper og navn uten å forklare dem. Det gjelder ikke minst artikler om informasjonsteknologi og populærkulturelle fenomener. Noen artikler trenger bare to-tre beskrivende småord for å oppklare hva det egentlig handler om. Men dette gjelder ikke deg. Du er suveren. Stå på!) Wolfmann 3. aug 2008 kl. 18:31 (CEST)

Åj ... takk for gode tips, det skal jeg ha i bakhodet. Skriving er moro, og når også disse ovennevnte aspektene også skal tas i betraktning, blir det enda mer moro! Også hjertelig takk for rosende omtale, det var veldig hyggelig av deg! --Eivind (d) 4. aug 2008 kl. 00:24 (CEST)

Mulig brudd på opphavsrett

Kom tilfeldigvis innom artikkelen om Alf Larsen og så seksjonen med Tjømesangen, virker for meg som det er et brudd på opphavsretten, har sjekket med Jon Harald Søby og han var enig i det. Har følgelig tatt ut selve teksten til sangen av artikkelen. Dersom du har synspunkter på det så ta det eventuelt på artikkelens diskusjonsside. mvh - Ulf Larsen 23. aug 2008 kl. 12:21 (CEST)

Jeg husker ikke nå kilden til teksten. Jeg regner med at jeg var så fersk i wikipedia at jeg ikke har tolket reglene om opphavsretten riktig. Tror det er best å fjerne sangteksten. En kan eventuelt sette en lenke til teksten gjengitt på en annen nettside. Flott at dere passer på. Wolfmann 24. aug 2008 kl. 09:16 (CEST)

Endring av språkform

I denne redigeringen byttet du “tredve” til “tretti”. Som jeg også gjorde deg oppmerksom på under #Embedsmann er det altså ikke lov å endre på språkformen i artikler, medmindre dette er en del av en betydelig utvidelse av artikkelen, og jeg har byttet tilbake igjen. Se Wikipedia:Språkform. — H92 (d · b · @) 30. aug 2008 kl. 12:18 (CEST)

Kjempebra at du passer på. Jeg følte vel at mine a-endelser i gruppa og så videre ville passe bedre med den nyere formen tretti enn det arkaiske tredve fra dansketida, men det er jo ikke noe i veien for å blande disse formene i samme tekst. Det gikk ellers på autopilot da jeg fornorsket og strammet opp et litt klossete språk i den setningen (muligens en ungdommelig oversettelse fra engelsk). Beklager! Wolfmann 30. aug 2008 kl. 12:28 (CEST)

Det går fint. Artikkelen er skrevet av Bruker:Mbakkel2, og hadde ingen a-endelser før du rørte den. “Tredve” er langt fra arkaisk[4]. — H92 (d · b · @) 30. aug 2008 kl. 12:32 (CEST)

Nei du har rett, det er mange som fortsatt sier «tredve» når de mener «tretti». Det er forresten moro at du som 16-åring opptrer som språkpoliti. Du vil antakelig vokse det av deg når du innser at språk er et levende kommunikasjonsverktøy under stadig foranding. Jeg har vel vært litt sånn språkgestapist sjøl en gang. ;-) Wolfmann 30. aug 2008 kl. 12:38 (CEST)

Språkpoliti er jeg nå ikke, men jeg verner om riksmål (har forøvrig beskyttet samnorsken idag også, jeg [5]). Jeg synes språk er viktig, og jeg vil ikke la det ødelegges av slikt som for eksempel samnorsk. Bokmål/riksmål og nynorsk skal bevares som to skilte språkformer, det er en like stor ulempe for nynorsk som for bokmål/riksmål å blande det her sammen til en konstruksjon av dialekter (noe nynorsk forsåvidt er). — H92 (d · b · @) 30. aug 2008 kl. 12:49 (CEST)

Selvsagt er språk viktig, det er et avgjørende sosialt hjelpemiddel og en svært viktig identitetsmarkør. Å ta vare på språk er også en god tanke, men hvis en blir for streng og opptrer som en fangevokter, vil en hemme mer enn en fremmer det språket en vil beskytte ;) Lykke til med språkinteressen din! Wolfmann 30. aug 2008 kl. 12:56 (CEST)r

Og ja, selvfølgelig er nynorsk et konstruert og kunstig skriftspråk som er en blanding av flere dialektformer. I språkhistorien er det imidlertid alltid sånn at levende språk oppstår i et samspill og et møte mellom flere språk og dialekter. Også det tilsynelatende strengt regelstyrte riksmålet har utviklet seg over tid, og det oppstod som en blanding av embetsmannsdansk og norske dialekter og særord (jamfør språkutviklinga hos forfattere som Ibsen, Bjønson og Wergeland). Skulle vi tviholde på gamle former, er jo også riksmålet altfor nytt og moderne. Det klassiske eksempelet på «forringelsen av norsk språk» er jo bortfallet av forskjellen mellom tak og thak (håndtak og hustak) ;-) Wolfmann 30. aug 2008 kl. 13:02 (CEST)

Gebirgsjäger

Det norske navnet for Gebirgsjäger er «Bergjeger», og brukes innen militaria og samlermiljøer. Berjegerkarabin G33/40 er et eksempel på dette, selv om en direkte oversettelse muligens er «fjelljeger». Vennligst ikke endre dette ! Ta gjerne et søk på Google. KEN 21. sep 2008 kl. 19:10 (CEST)

Fint. Sjekk gjerne tilsvarende betegnelser brukt i artikkelen om for eksempel Eduard Dietl. Jeg stoler ikke på googlesøk som kildegrunnlag (treffene der er oftest altfor snevre og ikke sjelden oppkopierte feil), men på deg. Wolfmann 21. sep 2008 kl. 20:34 (CEST)

Jeg så det ang Eduard Dietl. Det er en regel på WP at man ikke overstyrer en artikkelsforfatters valg av ord og språkvalg ( se Wikipedia:Språkform) sålenge det ikke er direkte feil. Derfor velger jeg ikke å endre det i den artikkelen, da fjelljeger er like riktig som bergjeger om man oversetter, selv om det er bergjeger som blir brukt innenfor fagmiljøene på utmerkelser, militaria og våpen. Man bør generelt være forsiktig med å endre andres bidrag sålenge det ikke er feilinformasjon eller retningslinjene sier noe annet (innen formatering f.eks), da en fort tråkker dem på tærne. KEN 21. sep 2008 kl. 21:49 (CEST)

Ja, du har rett. Wolfmann 22. sep 2008 kl. 02:15 (CEST)

Bildetekst

Wikipedia er bygget opp av artikler med tekst, og med mulighet for å bruke bilder som illustrasjoner. I artikkelen Det tredje rikes riksvåpen er det nesten motsatt, bilder med tekst som forklarer bildene. Min personlige mening er at det er bedre og etter WP's standard at man har teksten i artikkelen, og så bruker man bildene til å illustrere. Jeg mener at artikkelen hadde blitt mye bedre om teksten ble flyttet fra bildene og over i selve artikkelen. Tenk litt på det, og andre må gjerne komme med innspill. Grunnen til at jeg nevner det er at det er jeg som er den opprinnelige artikkelforfatteren på den nevnte artikkelen, og jeg liker ikke helt hvordan den har utviklet seg. KEN 28. sep 2008 kl. 21:32 (CEST)

Jeg er både enig og uenig. I de fleste artikler er det mest naturlig å bare ha tekst og dermed forklare alt i den fortløpende brødteksten. Innen fagfelt som handler om bilder og det visuelle, bør etter min mening imidlertid bildematerialet være viktigst. Du kjenner sikkert til den berømte læreboka i algebra fra middelalderen der matematikk ble beskrevet uten bruk av tall og siffer, kun ved hjelp av ord. Det er kuriøst og kan sikkert formes nokså elegant av en dyktig formidler og forfatter, men er i de fleste tilfellene neppe særlig effektivt reint kommunikativt. Det blir litt på samme måte når det gjelder å fortelle om bilder uten å vise dem. Svært mange brukere av wikipedia skummer artiklene. Da er det viktig med en innledning med en korrekt og fyllestgjørende definisjon aller først, samt gode stikktitler i en klar disposisjon. Dette gjør det lett å orientere seg fort. Også bildematerialet bør være informativt, ikke bare tilfeldige illustrasjoner uten forklaringer. Personlig synes jeg de aller fleste bildetekstene på wikipedia er altfor magre. Det blir som i gamle plansjeverk der du måtte slå opp i en tekst bak i boka og kanskje ved hjelp av tallkoder avlese bildene. Det er mye mer effektivt å skrive hva bildet viser rett under selve motivet, og gjerne gjenta det brødteksten forteller. Slik er det mye raskere å finne svar på hva bildene forestiller - og slik blir det flere innganger til den samme informasjonen. Jeg kan innrømme at artikkelen kanskje har vokst forbi det opprinnelige snevre feltet, men husker jeg ikke feil, var artikkelen opprinnelig svært mager. Så igjen: Innen visuelle emner er ofte bildene viktigere enn teksten. Dessuten er det best med ordentlige bildetekster, ikke bare stikkord der en forgjeves leter i brødteksten for å finne ut av sammenhengene, ikke minst når og hvor bildene stammer fra. Og så må ingen av oss glemme at vi skriver for de uinnvidde, ikke for ekspertene som kan alt fra før. Jeg synes derfor mine bildeeksempler passer godt sammen med stikktittelen «Formvarianter av den tyske ørn med hakekors». Vi har jo beholdt en kort innledning og satt det viktigste bildet øverst. For dem som er ytterligere interessert i kunst, design og kulturhistorie, byr artikkelen nå på mange gode illustrasjoner nedover. Synes jeg. Wolfmann 28. sep 2008 kl. 22:24 (CEST)

PS. Jeg synes bildetekstene i artikkelen på en god måte forklarer hvorfor illustrasjonene er tatt med. Bildene er ikke bare tilfeldig sammenrask, men viser den romantiske nazistestetikkens rike flora av formvarianter og dens forkjærlighet for heraldisk symbolikk og maktdekor. Wolfmann 28. sep 2008 kl. 22:28 (CEST)

- og jeg synes Wolfen har vert heldig både med informasjonen og i at temaet gjorde det mulig å bruke fritt billedmateriale. Jeg skulle gjerne ha bygd opp noen av mine til lignende høyder - men så var det lisenser da. Men ett lite malapropos: Hvor mye av billedtekstene risikerer å få referansekrav hengt på? Estetisk tar slike etiketter seg dårligere ut inne i rammene, i likhet med internlenker og andre fargerikdommer. Bjørn som tegner 4. okt 2008 kl. 14:49 (CEST)

Trynet ditt

En Ip driver med diverse tull, der trynet ditt er ett ekspl. Bør ikke få leve lenge i synden! Mvh. Bjørn som tegner 4. okt 2008 kl. 14:37 (CEST)

Gebirgsjäger

Jeg ønsker å fjerne bildet du la til i artikkelen, da jeg mener det er totalt irrelevant for artikkelen. Vil la deg få uttale deg først. Mvh KEN 5. okt 2008 kl. 21:28 (CEST)

Jo, du har rett, Bare fjern bildet. Jeg slang det inn for fort og uten å tenke meg om. Jwg lot meg blende av edelweissen som symbol for både fjelljegeren og fjellgrensevakten. Fint at du følger med. Wolfmann 5. okt 2008 kl. 21:41 (CEST)

Den er grei. KEN 5. okt 2008 kl. 22:43 (CEST)

Michael Wittmann

Siden du er så glad i bilder har jeg en utfordring til deg, klarer du skaffe bilde av Michael Wittmann til artikkelen om ham ? - KEN 5. okt 2008 kl. 22:43 (CEST)

Jeg henter bare bilder fra arkivet på commons. Og der finner jeg ikke noe med stikkord Michael Wittmann, Wolfmann 6. okt 2008 kl. 00:21 (CEST)

Kreditering Deutsches Bundesarchiv

I artikkelen om Viktor Lutze har jeg tillatt meg å legge inn byline hvor Deutsches Bundesarchiv krediteres, det er vel strengt tatt ikke påkrevd, men jeg synes det både er ryddig og hyggelig i og med at vi har fått tilgang til en slik billedskatt. mvh - Ulf Larsen 16. des 2008 kl. 18:49 (CET)

Ja, du sa det: Billedskatt! Kjempemoro å snuse rundt i arkivet. Artiklene blir så mye bedre med gode illustrasjoner. Ellers er det selvsagt flott at du legger til bylinekreditering som du har gjort. Jeg forsøker å gjøre det samme, men glipper innimellom. Stå på! Wolfmann 16. des 2008 kl. 20:30 (CET)

Otto von Schrader

Hei! Takk for at du satte inn bildet med den svært informative teksten i denne artikkelen. Utrolig hva noe slikt kan gjøre for å krydre en ellers smågrå artikkel. Ønsker deg en riktig god jul! Mvh Beagle84 21. des 2008 kl. 00:24 (CET)