Bruker:F.bendik/Kladdeark 176 Irwin McDonalg
Irvin McDowell (født 15. oktober 1818 – død 10. mai 1885) var offiser i den amerikanske hær og ble kjent som den som tapte det første store slag i Den amerikanske borgerkrigen, Det første slaget ved Bull Run. McDowell ble født i Columbus i Ohio. Han gikk på College de Troyes i Frankrike før han fikk eksamen fra West Point i 1838. En av hans klassekammereater var P.G.T. Beauregard, og hans fremtidige motstander i det første slag ved Bull Run. Han ble utnevnt til sekondløytnant i artilleriet. McDowell underviste som instruktør i militær taktikk på West Point inntil han ble adjutant for General John E. Wool under den Mexicansk-amerikanske krig. Han ble midlertidig forfremmet til kaptein i Slaget ved Buena Vista og tjenestgjorde i genwraladjutantens avdeling etter krigen. I 1856 ble han forfremmet til major i generaladjudantens avdeling.
McDowell ble forfremmet til brigadegeneral i den regulære hær den 14. mai 1861 og fikk kommandoen over Army og Northeastern Virginia, selv om han aldri havde ført tropper i kamp. Forfremmelsen skyldtes dels innflytelse fra hans mentor, finansminister Salmon P. Chase. Selv om McDowell visste at hans tropper var uerfarne og ikke klare til kamp, ble han presset av politikerne i Washington D.C. til å sette igang en forhastet offensiv mo Sydstatenes styrker i det nordlige Virginia. Hans strategi i Det første slaget ved Bull Run var iderig, men alt for kompleks, og hans tropper var ikke erfarne nok til å kunne utføre planen effektivt, noe som resulterte i en pinlig fulgt.
Etter nederlaget ved Bull Run ble generalmajor George B. McClellan satt i spissen for den nye hær som skulle forsvare Washington, Army of the Potomac. McDowell kommanderte en divisjon i den nye hær, men McClellan reorganiserte snart sin hær og McDowell fikk kommandoen over I korps denfølgende vår. Hans korps ble etterlatt for å forsvare Washington, men det var meningen at den skulle rykke fram for å støtte McClellan, mens han kjempet på Virginia-halvøya. De bekymrede politikere, som fryktet at general Jacksons Shenandoah kampanje skulle true Washington, holdt imidlertid McDowell's 40 000 soldater tilbake.
Senere ble de tre uavhengige enheter under generalerne McDowell, John C. Frémont, og Nathaniel P. Banks samlet i generalmajor John Pope's Army of Virginia og McDowell ledet det III korps i denne hær. På grunn av sine handlinger i Slaget ved Cedar Mountain, ble McDowell midlertidig forfremmet til generalmajor i den regulære hær i 1865, men i første omgang ble han bebreidet for katastrofe i det andre slaget ved Bull Run. Han gikk klar av skyld ved å vitne mot generalmajor Fitz John Porter i en krigsrett for påstått ulydighet under slaget. Da Porter's dom ble annullert i 1879 fikk McDowells dårlig rykte på grunn av beskyldninger om at han hadde begått mened i sitt vitneutsagn. Selv om han formelt slapp for tiltale tilbragte McDowell de neste to år i reelt eksil fra hærens ledelse. I juli 1864 fikk McDowell kommandoen over Militærområdet ved Stillehavet. Han ledet senere Militærområde California, det fjerde militærdistrikt i Arkansas og Louisiana under Gjenforeningen og det vestlige militærdistrikt. Han ble forfremmet til permanent generalmajor i den regulære hær i 1872 og lot seg pensjonere fra hæren i 1888. Han tjenestgjorde som ansvarlig for San Franciscos parker inntil han døde i 1885. Han ligger begravet på San Francisco National Cemetery i Presidio of San Francisco.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Eicher, John H., and Eicher, David J., Civil War High Commands, Stanford University Press, 2001, ISBN 0-8047-3641-3.
- Warner, Ezra J., Generals in Blue, Louisiana State University Press, 1964, ISBN 0-8071-0822-7.