Brokk
Brokk | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Almenn kirurgi | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | K40-K46 | ||
ICD-9-kode | - 553 550 - 553 | ||
ICPC-2 | D89, D90, D91 | ||
MedlinePlus | 000960 | ||
eMedicine | emerg/ | ||
MeSH | D006547 |
Brokk (latin hernie) er en vanlig tilstand som innebærer at litt av innholdet i bukhulen passerer ut igjennom en av åpningene i muskellagene som utgjør bukveggen, og danner en kul under huden. Hullet i bukveggen blir kalt «brokkporten».
Ofte kommer en slik brokk-kul når trykket i bukhulen øker, og kulen forsvinner når trykket er lite.
Den delen av tarmen som ligger utenfor brokkporten er avhengig av blodforsyning gjennom arterier og vener som passerer ut gjennom brokkporten. Dersom trykket i brokkporten øker så mye at blodsirkulasjonen i disse karene stoppes, kan vevet i brokket nedbrytes på grunn av mangel på oksygen og næring. Dette er smertefullt og kalles «incarcerert hernie». Pasienten må opereres innen få timer etter at smertene er oppstått.
Til å begynne med etter at smertene er oppstått, er det mulig å presse brokket tilbake gjennom brokkporten, inn i bukhulen. Dette kalles å «reponere» brokket. Dersom smertene har vart lenge, eksempelvis over en time, kan tarmveggen bli så skadet at det kan gå hull ved forsøk på reponering. Da vil tarminnholdet fort gi bukhinnebetennelse, «peritonitt».
Vanlige typer brokk
[rediger | rediger kilde]Navlebrokk, «umbilicalhernie», er brokk som går ut igjennom åpningen i bukveggen ved navlen der blodårene i navlestrengen passerte da pasienten var foster.[1][2]
Lyskebrokk, «inguinalhernie», er brokk som går ut igjennom lyskekanalen, «inguinalkanalen», som er et hull i bukveggen der sædlederen og blodårene til testiklene passerer. Dette er like ovenfor folden mellom magen og lårene.[1][2]
«Ventralhernie» er et brokk igjennom bukveggen der den er blitt svak på grunn av overvekt eller operasjon.[3][2]
Lårbrokk eller «Femoralhernie» er et sjeldnere brokk. Da følger brokket en kanal fra bukhulen ved de store blodårene som går ned i lårene. Kulen av brokket danner seg da like nedenfor folden mellom maven og lårene.[1][2]
Mellomgulvsbrokk, «hiatushernie», innebærer at en del av magesekken glir opp gjennom hullet i mellomgulvet der spiserøret vanligvis passerer. Delen av mavesekken ovenfor mellomgulvet kan danne en pose der det blir liggende matrester og tabletter. Dette kan også gi gastroøsofageal refluks.[4]
Vombiskinn er betegnelsen på brokk hos gårdsdyr, spesielt sau.
Spesielle forhold
[rediger | rediger kilde]Når buken utvides ved overvekt øker trykket i bukhulen, og åpningene som kan bli til brokkporter blir større. Ved overvekt kan brokk forsvinne med vektreduksjon.
Noen pasienter kan ha nytte av et brokkbind for å hindre at brokket kommer ut. Ellers er det vanlig å behandle brokk med et lite kirurgisk inngrep.
Det er helt ufarlig å ha et brokk så lenge det er mulighet for operasjon ved eventuell incarcerering.[trenger referanse] En pasient som har brokk bør likevel ikke oppholde seg i områder der hurtig sykehusinnleggelse er vanskelig.[trenger referanse]
Behandling
[rediger | rediger kilde]Bandasje
[rediger | rediger kilde]Fordelene ved å bruke en ekstern enhet for å opprettholde en brokk-reduksjon uten å eliminere hoveddefekten (som brokkbind, torsoer, belter osv.) er uklare.[5]
Kirurgi
[rediger | rediger kilde]For noen typer brokk anbefales kirurgisk inngrep for å forhindre komplikasjoner som tarmobstruksjon eller vevsinnklemming, selv om navlebrokk og hiatushernie kan observeres eller behandles med medisiner. De fleste bukbrokk kan fjernes kirurgisk, men operasjonen kan medføre komplikasjoner.[6][7] Før operasjonen skal pasientene gjennomgå en medisinsk undersøkelse og få veiledning om å endre faktorer de kan kontrollere, for eksempel å slutte å røyke, effektivt behandle sykdommer som diabetes, og arbeide med vektreduksjon.
Tre hovedmetoder kan brukes: åpen kirurgi, laparoskopi eller robotassisterte metoder.[8][9] Fjerning av lyskebrokk med laparoskopi gir mindre smerte, raskere helbredelse, og viser like lave tilbakevendingsrater for brokk sammenlignet med tradisjonell åpen kirurgi. Imidlertid kan åpen kirurgi noen ganger utføres uten generell anestesi. Bruken av lokalbedøvelse ved åpen lyskebrokk, spesielt hos pasienter med tillegg helseproblemer, resulterer i færre komplikasjoner og lavere kostnader.[10]
Robotassistert brokkirurgi har også nylig blitt populær som et trygt alternativ til åpen kirurgi.[11][12] Robotassistert kirurgi for lyskebrokk viser resultater som er sammenlignbare med laparoskopisk kirurgi.[13]
Metoder for å styrke musklene inkluderer ofte syntetiske materialer (nettingproteser).[14] Nettet plasseres enten over defekten (fremre reparasjon) eller under defekten (bakre reparasjon). Noen ganger brukes stifter for å holde nettet på plass.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c (Solheim 1993), s.89
- ^ a b c d (Haffner 1985), s.141
- ^ (Solheim 1993), s.91
- ^ (Haffner 1985), s.18-20
- ^ «Clinical practice. Groin hernias in adults». pubmed.ncbi.nlm.nih.gov. Besøkt 15. oktober 2024.
- ^ «Abdominal wall hernias». radiologyassistant.nl. Besøkt 15. oktober 2024.
- ^ «Abdominal Hernias». www.lecturio.com. Besøkt 15. oktober 2024.
- ^ «Hernia». factdr.com. Besøkt 15. oktober 2024.
- ^ «About Hernias». pacifichernia.com. Besøkt 15. oktober 2024.
- ^ «Using Local Anesthesia for Inguinal Hernia Repair Reduces Complications in Older Patients». www.ncbi.nlm.nih.gov. Besøkt 15. oktober 2024.
- ^ «New Approaches, Trends Are Emerging in Hernia Repair». www.facs.org. Besøkt 15. oktober 2024.
- ^ «Advantages of robotic hernia surgery». www.vinmec.com. Besøkt 15. oktober 2024.
- ^ «Robotic Hernia Surgeries – Benefits over Laparoscopic Surgery». www.drvpareek.com. Besøkt 15. oktober 2024.
- ^ «Effectiveness of mesh hernioplasty in incarcerated inguinal hernias». www.ncbi.nlm.nih.gov. Besøkt 15. oktober 2024.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Solheim, Kaare (1993). Kirurgi og anestesi. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200409082.
- Haffner, Jon (1985). Kirurgisk gastroenterologi. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205152101.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Norsk Helseinformatikk Arkivert 2. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Store medisinske leksikon