Briard
| Briard | |||
|---|---|---|---|
| Briard | |||
 | |||
| Hundetype | bruks-, hyrde og gjeterhunder | ||
| Opprinnelse | Brie, Frankrike | ||
| Egenskaper | kveghund, vakthund, familiehund | ||
| Livsløp | 9-11 | ||
| Størrelse | stor (30-40 kg) | ||
| Passer for | erfarne | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gruppe 1, seksjon 1 (FCI #113) | ||
| AKC | sjekk | ||
| CKC | sjekk | ||
| KC | sjekk | ||
| UKC | sjekk | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Briard er en fransk fårehundrase som nedstammer fra slettehunder (chiens des plaines) som på 1800-tallet gjetet og passet på bufe i traktene rundt Paris. I hjemlandet går den også under navnene berger de Brie (gjeterhund fra Brie).
Opprinnelse og alder
[rediger | rediger kilde]Rasen har røtter tilbake til franske fårehunder på 700-tallet. Betegnelsen briard kommer fra den første beskrivelsen av disse hundene; på landbruksmessen i klosteret Rozier ble nemlig langhårede slettehunder i 1809 beskrevet som chien de berger de Brie (gjeterhund fra Brie).
Det fortelles at USAs 3. president Thomas Jefferson (1743–1826) holdt slike hunder.
Ved en hundeutstilling i Paris i 1863 vant ei tispe som påminner om en briard klassen Best in Show.
Mot slutten av 1800-tallet ble slettehundene fra egnen rundt Paris delt i to varianter: en langhåret og en korthåret. Sistnevnte fikk navnet beauceron. I 1888 skrev P. Mégnin, som var en fransk oppdretter fra L'Eleveur, følgende om rasen: «Briard er en krysning mellom barbet og berger de beauce (beauceron). Briard utmerker seg ved sin lange, ulne pels.»
Rasen ble første gang registrert i 1885, i Livre des origines français (fransk kennelklubbs avlsregister). Den første standarden stammer fra 1897, og var utarbeidet av Club français du Chien de berger (fransk gjeterhundklubb). Denne standarden beskrev en variant med tykk, ullen pels, og en annen variant med geitelignende pels. Etter hvert valgte man å satse på den sistnevnte varianten, og det er den pelstypen som i dag beskrives i standarden for rasen, blant annet av FCI.
De første briarder i Norge ble importert fra England av Wera og Rodi Hübenthal i 1975. Det var en hannhund og ei tispe. Disse to hundene fikk sitt første valpekull på ti valper i 1977. Halve kullet var sortpelset, og den andre halvdelen hadde pelsfargen «fawn» (lysebrun). Raseklubben Norsk Briard Klubb (NBrK) ble stiftet på et møte den 17. september 1980, etter initiativ fra Wera og Rodi Hübenthal.
Utseende, anatomi og fysikk
[rediger | rediger kilde]
Briard er en stor og lett rektangulær hund, som ikke må bli for kvadratisk i fasongen. Hanner blir normalt 62-68 cm i skulderhøyde, mens tispene blir 56-64 cm. Vekten ligger normalt på ca. 30-40 kg, avhengig av kjønn.
Kroppen, som er litt lenger enn høyden, er robust, smidig, muskuløs og velproporsjonert. Hodet er kraftig og langt, med markert stopp som er plassert som midtpunkt mellom snutespiss og nakkeknøl. Pelsen på hodet danner skjegg, mustasjer og øyenbryn som delvis skjuler øynene. Skallen er lett velvet, neseryggen ren og snutepartiet verken smalt eller spisst. Nesebrusken er mer kvadratisk enn rund, alltid sort med godt åpne nesebor. Ørene står høyt på hodet, men skal ikke ligge inntil hodet og skal være ganske korte. Tidligere ble ørene kuperte og stod rett opp. Ukuperte ører skal være like lange som hodet eller kortere enn halvparten av hodets lengde. Ørene er alltid flate og dekket av lang pels. Brystet er bredt (en håndsbredd mellom albuene) og dypt, så dypt at det når til albuene. Videre har briarden rett rygg, og litt fallende og lett avrundet kryss. Den er muskuløs med kraftig benstamme og ikke for lavt ansatte haser, som skal være nesten loddrette. Halen skal være kraftig behåret og danne en krok ytterst, og den bæres lavt.
Pelsen er bølget, lang og tørr (som geiteragg), og har lett underull. Ensfargede varianter tillates i alle farger, unntatt hvit-, kastanje- og mahognyfarget. Mørke farger foretrekkes. Pels som er to-farget må ikke forveksles med pels som har lysere nyanse på hårspissene; dette er bare en begynnende depigmentering. Denne litt lysere fargetonen skal korrespondere med pelsens bunnfarge (mørk fawn/lys fawn, dypsort/lysere sort, mørkegrå/lysegrå osv.) Pelsfargen fawn (lysebrun) skal være varm og ensartet, og ikke være for lys eller virke utvasket.[1]
Bruksområde
[rediger | rediger kilde]Briard er i utgangspunktet en rase som er avlet frem som vokterhund. Den har fortsatt disse egenskapene i behold, og kan med trening blir en god vakthund i strøk der buskapen trenger beskyttelse mot rovpattedyr. Rasen er også en god brukshund for en rekke andre oppgaver, blant annet som vognhund. Den er dessuten en habil familie- og utstillingshund.
Lynne og væremåte
[rediger | rediger kilde]Briard er en hund for hundeeiere med litt erfaring fra før. Den er modig, hurtig, robust og oppmerksom, men trenger disiplin og en tydelig leder for å bli en god bruks- og familiehund. Rasen er kjent for å være flink med barn, men litt reservert ovenfor fremmede. Den er ofte også dominant.
Rasen er dessuten ofte svært aktiv. Den passer derfor best for aktive mennesker som vet å gi den utfordringer og oppgaver i dagliglivet, ellers kan den lett kjede seg og bli vanskelig å håndtere. Den er glad i mye og ofte mosjon. Pelsen trenger derimot ikke meget stell.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Briard Dog Breed Information, Pictures, Characteristics & Facts». Besøkt 30. desember 2014.
- ^ «Briard - stor hunderase fra Frankrike». 31. oktober 2014. Arkivert fra originalen 18. desember 2014. Besøkt 30. desember 2014.