Ved
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Produkter |
|
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved |
| Skog |
|
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse |
| Skogsdrift |
|
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag |
| Skogbruk i Norge |
|
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap |
Ved er trevirke, og stammer fra det norrøne ordet viðr. Ved er dødt og hardt cellevev i røtter, stammer og grener, og forekommer i trær, busker og lyng. Ved er ofte opphugget, sanket og brukt til brensel.
For å lage 1 favn ved som er 4 meter lang, 1 meter høy og 60 cm bred, må man ha 1,6 m³ fastkubikk råvirke som kappes med motorsag eller kappsag, og deretter kløyves med øks eller elektrisk/hydraulisk vedkløyver, og ferdig stablet favn blir da 2,4 m³. Fastmasseprosenten på stablet ved er ca. 65 %. 1 favn kappet i 30 cm lengder og pakket i standard vedsekker, gir:
- 53-55 fulle 40 liter sekker
- 38-40 fulle 60 liter sekker
- 30-32 fulle 80 liter sekker
- 1 storsekk for europall (80x120cm) rommer 1 m³ løs ved.
- 1 storsekk for Hydropall (105x130cm) rommer 1,5 m³ løs ved.
Treslagenes brennverdi
[rediger | rediger kilde]Mål for tyngden av tørrstoff er densitet (tørrvekt pr volumenhet). Brennverdien er 5,32 kWh per kg tørrstoff for helt tørr ved (0% fuktighet). Effektiv brennverdi finner vi ved funksjonen:[1]
- Heff = 5,32 – 0,06 · Fr hvor Heff måles i kWh/kg (kilowatt-timer per kilo).
Fr = Fuktighet i prosent av råvolumvekt, brukes om biobrensel.[1]
F0 = Fuktighet i prosent av tørrvolumvekt, brukes om trelast og byggkonstruksjoner.[1]
F0 = 20 % tilsvarer Fr = 16,7 %[1]
F0 = 25 % tilsvarer Fr = 20 %[1]
Ved til brensel i husholdningene oppgir fuktighet i F0.[2]
Basisdensitet og brennverdi for treslag og varierende fuktighet
[rediger | rediger kilde]Av godt sommertørket ved har løvtre best brennverdi. I Norden har svensk asal den beste brennverdien av alle lokale tresorter, etterfulgt av bøk, eik, ask, alm, lønn, rogn, og bjørk. Først deretter følger svartor, furu, selje, lind, osp og gran.[3]
| Treslag | Basisdensitet kg/fm³ |
Brennverdi kWh/fm³ Fr = 16,7 % |
Brennverdi kWh/fm³ Fr = 20 % |
|---|---|---|---|
| Svensk asal | ca. 3150[3] | ||
| Bøk [1] | 570 | 2461 | 2348 |
| Bjørk [1] | 500 | 2159 | 2060 |
| Eik [1] | 550 | 2374 | 2266 |
| Ask [1] | 550 | 2374 | 2266 |
| Lønn [1] | 530 | 2288 | 2183 |
| Rogn [1] | 520 | 2245 | 2142 |
| Furu[1] | 440 | 1899 | 1812 |
| Svartor[1] | 440 | 1899 | 1812 |
| Selje[1] | 430 | 1856 | 1771 |
| Osp[1] | 400 | 1727 | 1647 |
| Gran[1] | 380 | 1640 | 1565 |
| Gråor[1] | 360 | 1554 | 1483 |
Eksempel: Energien i en storsekk med bjørkeved. En storsekk på europall inneholder 1 lm³ (løs kubikkmeter). Fastmasse med fallende ved i sekken er 50 %. Det vil si at sekken har 0,5 fm³ (fast kubikkmeter) ved. Basisdensiteten på bjørk er 500 kg/fm³. Fuktigheten Fr = 16,7 %.
Vi får: 0,5 · 500 = 250 kg ved.
Heff = 250 (5,32 – 0.06 · 16,7) = 1 079 kWh
Kvalitetsgradering[4][5]
[rediger | rediger kilde]| Beskrivelse | klasse ekstra | klasse 1 | klasse 2 | klasse 3 |
|---|---|---|---|---|
| Treslag | Bjørk med pent utsende | Hardved; bjørk, eik, ask, lønn og rogn. Kan ikke blandes | Alle treslag. Kan blandes | Alle treslag, inkl. bakhun[6] og rivningsved. Kan blandes |
| Toleranse for fast råte[7] | Tolereres ikke | Inntil 10 % av kubbene | Inntil 15 % av klubbene | Ubegrenset. Maks 10 % av partiet kan ha løs råte. |
| Kubbediameter (målt på største kløyveflate) | Min. 8 cm Maks. 15 cm | Min 4 cm, maks 18 cm. Maks 20 % av kubbene kan være under 8 cm eller over 15 cm | Min 4 cm, maks 18 cm. Maks 20 % av kubbene kan være under 8 cm eller over 15 cm | Maks 18 cm |
| Kløyving | Alle klubber kløyvd | 90 % av klubbene skal være kløyvd | Runde med maks 8 cm tverrmål tillates | Kreves ikke for klubber under 18 cm |
| Lengder/avvik | ± 1 cm | ± 2 cm | ± 10 % | ± 10 % |
| Fuktighet | Maks 20 % | Maks 22 % | Maks 25 % | Maks 25 % |
Standard lengder: 20 cm kan rystes i sekk, 30 cm stablet i sekk, 60 cm og 300 cm leveres stablet, storsekk 1 m3 og 1,5 m3 løs (ikke stablet).
Kokeved
[rediger | rediger kilde]Kokeved er en type ved som benyttes i vedkomfyrer for å opprettholde en stabil, langvarig varme som er egnet til koking av vann og matvarer. Problemet med forskjellige typer ved er at noen kan skape en temperatur som er veldig høy og kortvarig, mens andre kan skape en for lav varme i forhold til behovet.
Av type er tretypen or spesielt egnet og da kappet i størrelser som er så små og håndterbare at det er enkelt å legge til flere kubber av gangen eller bare en og en, slik at temperaturen og kokingen kan opprettholdes. En egnet størrelse kan være 10 x 20 x 1 cm, alt etter ovnens utforming.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Skogbrukets kursinstitutt side 1 Arkivert 23. juni 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Norsk standard NS- 4414
- ^ a b Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden: Skog-Norge fra Buskerud til Vest-Agder, Gyldendal Norsk Forlag 2009. ISBN 978-82-05-37907-7.
- ^ Kvalitetsgradering Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ «Norsk ved, vedproduksjon». Arkivert fra originalen 16. oktober 2013. Besøkt 16. oktober 2013.
- ^ bakhun (av norr húnn 'terning, firkantet stykke') ytterste bord som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er utbuet på den ene siden.
- ^ råte (norr rot n 'væte, fukt', besl med råtten) forråtnelse, råtten del av noe.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Mytting, Lars (2011). Hel ved : alt om hogging, stabling og tørking - og vedfyringens sjel. Kagge Forlag. ISBN 9788248910497.