Brandenburgs fortjenstorden
Brandenburgs fortjenstorden (tysk: Verdienstorden des Landes Brandenburg) er en orden i delstaten Brandenburg i Tyskland. Den tildeles for fremragende fortjenester av delstaten og dens befolkning. Brandenburgs fortjenstorden ble innstiftet 10. juli 2003 og har én klasse.[1] Ordenen tildeles av Brandenburgs ministerpresident.
Insignier
[rediger | rediger kilde]Ordenstegnet for Brandenburgs fortjenstorden består av et sølvkantet, rødt sølvkors med utbøyde armer og innbuede ender. Ordenstegnets dekor er i kunstemalje.[2] Midtmedaljongen er hvit og har Brandenburgs røde ørn som motiv. Reversen er slett og har innskriften «BRANDENBURG» i midten.
Ordenstegnet er opphengt i et bånd som er hvitt med brede røde striper ved kantene. Rødt og hvitt er fargene i Brandenburgs våpen og flagg. Menn bærer ordenstegnet i bånd om halsen, kvinner i sløyfe nedenfor skulderen.[3]
Ordenstegnets har likhetstrekk med Den røde ørns orden, en av Preussens ordener.
Tildeling
[rediger | rediger kilde]Brandenburgs fortjenstorden ble første gang utdelt i 2005. Det kan årlig foretas maksimalt 20 tildelinger. Antallet levende innehavere av ordenen får ikke overstige 300. Ministerpresidenten i Brandenburg bærer ordenen i kraft av sin stilling.
Presidenten i delstatsparlamentet og ministrene i delstatsregjeringen kan komme med nominasjoner.[4]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Die Orden und Ehrenzeichen unserer Republik, 3. utgave, Konstanz: Phaleristischer Verlag Michael Autengruber, 2006. ISBN 3-937064-04-4
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gesetz über den Verdienstorden des Landes Brandenburg (Brandenburgisches Ordensgesetz- BbgOrdG), 10. juli 2003, Brandenburgisches Vorschriftensystem (BRAVORS).
- ^ Der Verdienstorden des Landes Brandenburg, Ordensmuseum.de.
- ^ Verwaltungsvorschrift des Ministerpräsidenten des Landes Brandenburg zur Ausführung des Brandenburgischen Ordensgesetzes (VV BbgOrdG), 26. juni 2004, Brandenburgisches Vorschriftensystem (BRAVORS).
- ^ Kultur der Anerkennung im Land Brandenburg Arkivert 15. mars 2012 hos Wayback Machine., Staatskanzlei.