Hopp til innhold

Borggreve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Borggreve (tysk Burggraf) var i middelalderen et embete som omfattet den administrative, militære og/eller juridiske forvaltning av en borg. Tilsvarende titler var borgfogd eller kastellan (fransk châtelain), til en viss grad var også romerske prefekter eller franske og britiske vicomter sammenlignbare.

Opprinnelig var borggreve ikke en adelstittel som man arvet, men et embete som man ble utnevnt til av en fyrste eller biskop. I noen tilfeller ble tittelen etter hvert arvelig, og var i så fall vanligvis rangert lavere enn greve, men høyere enn friherre (baron). Noen borggrever i Det tysk-romerske rike lyktes dessuten i å bli riksumiddelbare, dvs. de ble uavhangige av sine tidligere lensherrer og ervervet et eget territorium i tilknytning til borgen. Dette gjaldt bl.a. for Friedberg og Rheineck.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]