Bogdan von Knorring
Bogdan von Knorring | |||
---|---|---|---|
Født | 11. nov. 1744[1] Ervita | ||
Død | 17. des. 1825[1] (81 år) Tartu | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Utdannet ved | Første kadetkorps i St. Petersburg | ||
Far | Adam Friedrich von Knorring | ||
Mor | Dorothea Elisabeth von Knorring | ||
Søsken | Frommhold Gotthard von Knorring | ||
Barn | Karl von Knorring | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Utmerkelser | 2. klasse av Sankt Vladimirs orden 4. klasse av Sankt Georgsordenen 2. klasse av Sankt Georgsordenen | ||
Bogdan von Knorring (russisk: Богдан Фёдорович Кнорринг – Bogdan Fjodorovitsj Knorring, tysk: Gotthard Johann von Knorring, født 31. oktoberjul./ 11. november 1744greg., død 5. julijul./ 17. juli 1825greg.) var en russisk infanterigeneral av tysk baltisk avstamming.
Han ble utnevnt til general-kvartermester i 1788, og så aktiv tjeneste i strid mot svenskene i Finland under Den russisk-svenske krig (1788–1790). I 1792-1794 deltok han i felttog i Polen. Da Paul 1 besteg tronen i 1796 forlot von Knorring militæret for en periode. Han deltok i krigen mot franskmennene i 1807, men på grunn av uenigheter med hærens øverstkommanderende, general Bennigsen, ble han hjemkalt fra hæren.
I desember 1808 ble han utnevnt til øverstkommanderende for de russiske styrkene i Finland etter Buxhoevden, og under hans ledelse krysset russerne over isen på Bottenvika til svenskekysten. Angrepet skjedde på tre fronter; over Kemi elv inn i Västerbotten, over isen fra Vasa til Umeå og over isen fra Åbo til Åland.
De svenske styrkene på Åland ble ledet av Georg Carl von Döbeln og han forhandlet frem en lokal våpenhvile, senere kjent som Konvensjonen på Åland. Russerne skulle ikke angripe svensk jord og skulle trekke seg tilbake fra Åland, til gjengjeld skulle ikke svenskene igjen besette øygruppen. Bogdan von Knorring aksepterte avtalen, men han fikk ikke støtte fra tsaren. Like etter, i mars 1809, ble kommandoen over de russiske styrkene overført til Barclay de Tolly.