Blodhøstlibelle
| Blodhøstlibelle | |||
|---|---|---|---|
 Hannen.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sympetrum sanguineum (Müller, 1764) | |||
| Populærnavn | |||
| blodhøstlibelle[1] (blodrød høstlibelle) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Øyenstikkere | ||
| Underorden | Libeller | ||
| Familie | Speidelibeller | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | Europa, Nord-Afrika, vestlige Asia i det sørøstlige Norge | ||
Blodhøstlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Blodhøstlibelle er utbredt i Europa, vestlige Asia og Nord-Afrika. Finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I det sørøstlige Norge, rundt «Oslofjorden».[1]
Utseende
[rediger | rediger kilde]Kjønnene er noe ulike. Hunnen har orange grunnfarge, hannen er rød. Alle bein er helt svarte. Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile, og er uten farge. Blodhøstlibelle ligner gulvinget høstlibelle, men mangler gulfargen ved vingeroten. Vingespennet er mellom 55 og 65 millimeter.
Levevis
[rediger | rediger kilde].jpg)
Nymfen lever på bunnen av åpne, mindre innsjøer, med rik vegetasjon.
Eggene overvintrer på land, på steder som oversvømmes om våren. Utviklingen tar 1 år. Nymfen lever i vann blant torvmose og vannplanter. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er fra juni til oktober.
Blodhøstlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av blodhøstlibelle Sympetrum sanguineum som NT→LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 31. mars 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Blodrød høstlibelle i Encyclopedia of Life
- (en) Blodrød høstlibelle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Blodrød høstlibelle hos Artsdatabanken
- (sv) Blodrød høstlibelle hos Dyntaxa
- (en) Blodrød høstlibelle hos Fauna Europaea
- (en) Blodrød høstlibelle hos NCBI
- (en) Kategori:Sympetrum sanguineum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Sympetrum sanguineum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sympetrum sanguineum – detaljert informasjon på Wikispecies
- Blodhøstlibelle – www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
- Ny E18 blir 13 millioner dyrere grunnet insekter
