Bjørnøya-ulykken
| Bjørnøya-ulykken | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Luftfartsulykke | |||
| Årsak | Ukjent | ||
| Dato | 28. mars 1954 | ||
| Passasjerer | 1 | ||
| Mannskap | 8 | ||
| Omkomne | 8 | ||
| Skadde | 1 | ||
| Overlevende | 1 | ||
| Luftfartøy | |||
| Omkomne | 8 | ||
 Bjørnøya-ulykken 74°28′N 18°55′Ø | |||
Bjørnøya-ulykken var en flyulykke som rammet Luftforsvaret den 28. mars 1954. Et av Luftforsvarets Catalina–sjøfly fra 333 skvadron med kjennetegn KK-N (tidligere LN-OAP fra Vingtor Luftveier) hadde som oppdrag å droppe postsekker til de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya, Hopen og gruvesamfunnene i Longyearbyen og Ny-Ålesund på Spitsbergen. Det var en flytur beregnet på rundt 17-18 timer.
Hendelsesforløp
[rediger | rediger kilde]KK-N startet fra Skattøra sjøflyhavn i Tromsø på morgenen og droppet først posten på Bjørnøya og fortsatte mot Spitsbergen og deretter Hopen. Etter en vellykket gjennomføring av postslippene på alle stasjonene ble kursen satt hjem igjen mot Tromsø. Flyet kom inn over Bjørnøya etter 13 timers flyvning, men like syd for stasjonen i tett snødrev gikk flyet i bakken etter en høyresving om lag klokken 15.00 på ettermiddagen.
Flyet hadde da det styrtet en besetning på åtte og en passasjer. Passasjeren var for øvrig en programsekretær fra NRK Tromsø, som skulle lage reportasje om postflygningene til Svalbard. Mens flyet hadde fløyet over Bjørnøya hadde stasjonen på øya hatt radiokontakt, men da kontakten like etter ble brutt regnet de med at flyets radio hadde blitt ødelagt.
Søk og funn
[rediger | rediger kilde]Etter et par timer ble det over radio meldt fra Tromsø at sjøflyet var savnet. To av mannskapet på stasjonen gikk deretter ut på ski sydover for å lete etter spor av flyet. Disse lokaliserte det brennende flyvraket om lag fem kilometer fra stasjonen ved 19-tiden.
Fremme ved vraket fant de kun én overlevende som hadde brukket foten, mens resten hadde omkommet i styrten. Dagen etter ankom to marinefartøy til Bjørnøya med havarikommisjon og hjelpepersonell.